Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
m
→Liv og virke
m (→Liv og virke) |
m (→Liv og virke) |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{thumb høyre|Kristine Bonnevies hus Blindern 2012.JPG|Biologibygningen ved Universitetet i Oslo på Blindern er oppkalt etter Kristine Bonnevie.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{thumb høyre|Kristine Bonnevies hus Blindern 2012.JPG|Biologibygningen ved Universitetet i Oslo på Blindern er oppkalt etter Kristine Bonnevie.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
Kristine Bonnevie begynte å studere medisin i 1892, men gikk siden over til zoologi. Hun vikarierte som konservator ved universitetets zootomiske museum, og ble fast ansatt i 1900. Bonnevie tok doktorgraden i zoologi i 1906 på avhandlingen «Undersøgelser over kimcellerne hos Enteroxenos østergreni», som tok utgangspunkt i kjønnscelledannelse hos en parasittisk snegleart. Hun var den ''femte'' norske kvinne med doktorgrad, og den ''andre'' med doktorgrad tatt i Norge. [[Agnes Mathilde Wergeland]], [[Elizabeth Stephansen|Elizabeth "Betsy" Stephansen]], og [[Emely Arnesen]] tok alle sine doktorgrader i Zürich i Sveits mellom 1890 og 1903, mens tyskfilologen [[Clara Holst]] dispoterte i Kristiania 10. desember 1903. Ingen av disse ble professorer. | Kristine Bonnevie begynte å studere medisin i 1892, men gikk siden over til zoologi. Hun vikarierte som konservator ved universitetets zootomiske museum, og ble fast ansatt i 1900. Bonnevie tok doktorgraden i zoologi i 1906 på avhandlingen «Undersøgelser over kimcellerne hos Enteroxenos østergreni», som tok utgangspunkt i kjønnscelledannelse hos en parasittisk snegleart. Hun var den ''femte'' norske kvinne med doktorgrad, og den ''andre'' med doktorgrad tatt i Norge. [[Agnes Mathilde Wergeland]], [[Elizabeth Stephansen|Elizabeth "Betsy" Stephansen]], og [[Emely Arnesen]] tok alle sine doktorgrader i Zürich i Sveits mellom 1890 og 1903, mens tyskfilologen [[Clara Holst]] dispoterte i Kristiania 10. desember 1903. Ingen av disse ble professorer i Norge (men Agnes Mathilde Wergeland ble professor i historie ved Universitetet i Wyoming i 1902). | ||
I 1912 ble hun ekstraordinær professor i zoologi, den første kvinne som var professor ved Det Kongelige Frederiks Universitet (som [[Universitetet i Oslo]] het fram til 1939). I 1919 etterfulgte hun [[Georg Ossian Sars]] (en svoger til [[Fridtjof Nansen]]) i et ordinært professorat som hun hadde til hun gikk av som pensjonist i 1938. Bonnevie var eneste kvinnelige professor fram til kjemikeren [[Ellen Gleditsch]] ble utnevnt i 1929. | I 1912 ble hun ekstraordinær professor i zoologi, den første kvinne som var professor ved Det Kongelige Frederiks Universitet (som [[Universitetet i Oslo]] het fram til 1939). I 1919 etterfulgte hun [[Georg Ossian Sars]] (en svoger til [[Fridtjof Nansen]]) i et ordinært professorat som hun hadde til hun gikk av som pensjonist i 1938. Bonnevie var eneste kvinnelige professor fram til kjemikeren [[Ellen Gleditsch]] ble utnevnt i 1929. | ||