291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (hbr) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Kristine Bonnevies familie flyttet fra Trondheim til Kristiania i 1886. Kristine Bonnevie begynte samme år på [[Nickelsens pigeskole]] i [[Tordenskiolds gate (Oslo)|Tordenskiolds gate]] 9, hvor hun tok middelskoleeksamen i 1888. Hun tok eksamen artium ved [[Ragna Nielsens skole]] i 1892. | Kristine Bonnevies familie flyttet fra Trondheim til Kristiania i 1886. Kristine Bonnevie begynte samme år på [[Nickelsens pigeskole]] i [[Tordenskiolds gate (Oslo)|Tordenskiolds gate]] 9, hvor hun tok middelskoleeksamen i 1888. Hun tok eksamen artium ved [[Ragna Nielsens skole]] i 1892. | ||
Kristine Bonnevie begynte å studere medisin i 1892, men gikk siden over til zoologi, som elev av [[Johan Hjort]]. Etter endt studium vikarierte hun som konservator ved universitetets zootomiske museum, der hun i 1900 ble hun fast ansatt i stillingen som museets leder etter Hjort (som samme år ble leder for fiskeristyret i Bergen, senere Fiskeridirektoratet). | Kristine Bonnevie begynte å studere medisin i 1892, men gikk siden over til zoologi, som elev av [[Johan Hjort (1869–1948)|Johan Hjort]]. Etter endt studium vikarierte hun som konservator ved universitetets zootomiske museum, der hun i 1900 ble hun fast ansatt i stillingen som museets leder etter Hjort (som samme år ble leder for fiskeristyret i Bergen, senere Fiskeridirektoratet). | ||
Bonnevie tok doktorgraden i zoologi i 1906 på avhandlingen «Undersøgelser over kimcellerne hos Enteroxenos østergreni», som tok utgangspunkt i kjønnscelledannelse hos en parasittisk snegleart. Hun var den ''femte'' [[De første norske kvinnene med doktorgrad|norske kvinne med doktorgrad]], og den ''andre'' med doktorgrad tatt i Norge. [[Agnes Mathilde Wergeland]], [[Elizabeth Stephansen|Elizabeth "Betsy" Stephansen]], og [[Emely Arnesen]] tok alle sine doktorgrader i Zürich i Sveits mellom 1890 og 1903, mens tyskfilologen [[Clara Holst]] disputerte i Kristiania 10. desember 1903. Ingen av disse ble professorer i Norge (men Agnes Mathilde Wergeland ble professor i historie ved Universitetet i Wyoming i USA i 1902). | Bonnevie tok doktorgraden i zoologi i 1906 på avhandlingen «Undersøgelser over kimcellerne hos Enteroxenos østergreni», som tok utgangspunkt i kjønnscelledannelse hos en parasittisk snegleart. Hun var den ''femte'' [[De første norske kvinnene med doktorgrad|norske kvinne med doktorgrad]], og den ''andre'' med doktorgrad tatt i Norge. [[Agnes Mathilde Wergeland]], [[Elizabeth Stephansen|Elizabeth "Betsy" Stephansen]], og [[Emely Arnesen]] tok alle sine doktorgrader i Zürich i Sveits mellom 1890 og 1903, mens tyskfilologen [[Clara Holst]] disputerte i Kristiania 10. desember 1903. Ingen av disse ble professorer i Norge (men Agnes Mathilde Wergeland ble professor i historie ved Universitetet i Wyoming i USA i 1902). | ||