Skribenter
15 705
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(Tillegg) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Mange av ungguttene som kom til skolen, hadde aldri vært utenfor hjemgrenda og trengte nok en morsperson når de kom til «storbyen» Harstad. Og Kristine hadde oversikten over guttene «sine» og passet på at der ikke rotet seg bort i upassende selskap på byen, het det. Og selv sommerstid da skolen hadde faste øvelser i [[Huntorp leir]] i [[Bardu]] var Kristine alltid med og passet på at guttene hennes hadde det bra. | Mange av ungguttene som kom til skolen, hadde aldri vært utenfor hjemgrenda og trengte nok en morsperson når de kom til «storbyen» Harstad. Og Kristine hadde oversikten over guttene «sine» og passet på at der ikke rotet seg bort i upassende selskap på byen, het det. Og selv sommerstid da skolen hadde faste øvelser i [[Huntorp leir]] i [[Bardu]] var Kristine alltid med og passet på at guttene hennes hadde det bra. | ||
For sine personlige egenskaper fikk Kristine Torbergsen [[Kongens fortjenstmedalje]], overrakt av divisjonssjefen, generalmajor [[Carl J. Eriksen]] i [[1936]]. | For sine personlige egenskaper fikk Kristine Torbergsen [[Kongens fortjenstmedalje]], overrakt av divisjonssjefen, generalmajor [[Carl J. Eriksen]] i [[1936]]. «Divisjonsmusikken» spilte utenfor kaserna, og inne i matsalen var det ekstra servering og hyllingstaler. | ||
Kristine Torbergsens posisjon i byen og i det militære miljøet kan best illustreres gjennom den heder hun fikk ved sin død. Det ble en uvanlig, nærmest «fyrstelig» begravelse. Først var det en utendørs minnestund ved den militære kaserna i [[Storgata]], der sokneprest [[Jan Harr]] forrettet og det ble holdt taler. Deretter gikk gravfølget i prosesjon gjennom byen til [[Harstad gravlund|gravstedet]] på [[Sama]]. I spissen gikk [[6. Divisjons musikkorps]] med sin dirigent, løytnant Grøttem. Høytideligheten ble behørig dekket dagen etter av [[Harstad Tidende]] med stort bilde, noe som var uvanlig på den tiden. | Kristine Torbergsens posisjon i byen og i det militære miljøet kan best illustreres gjennom den heder hun fikk ved sin død. Det ble en uvanlig, nærmest «fyrstelig» begravelse. Først var det en utendørs minnestund ved den militære kaserna i [[Storgata]], der sokneprest [[Jan Harr]] forrettet og det ble holdt taler. Deretter gikk gravfølget i prosesjon gjennom byen til [[Harstad gravlund|gravstedet]] på [[Sama]]. I spissen gikk [[6. Divisjons musikkorps]] med sin dirigent, løytnant Grøttem. Høytideligheten ble behørig dekket dagen etter av [[Harstad Tidende]] med stort bilde, noe som var uvanlig på den tiden. | ||