28 932
redigeringer
Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen (vis kilde)
Sideversjonen fra 12. jul. 2021 kl. 19:31
, 12. jul. 2021"uniformerer" omtalen av ham i teksten - det er litt forvirrende når han av og til kalles "Svartbækken", av og til "Grindalen"
("uniformerer" omtalen av ham i teksten - det er litt forvirrende når han av og til kalles "Svartbækken", av og til "Grindalen") |
|||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
Dæhlin var da på vei hjem til sine foreldres gård i [[Stange]] etter å ha vært i [[Trysil]] for å selge korn. Dæhlin var blitt advart om at markedet trakk til seg en mengde tvilsomme folk som gjorde det utrygt å ferdes langs veiene, særlig nattestid. Men Dæhlin insisterte på å reise såpass sent, for han hadde hastverk. | Dæhlin var da på vei hjem til sine foreldres gård i [[Stange]] etter å ha vært i [[Trysil]] for å selge korn. Dæhlin var blitt advart om at markedet trakk til seg en mengde tvilsomme folk som gjorde det utrygt å ferdes langs veiene, særlig nattestid. Men Dæhlin insisterte på å reise såpass sent, for han hadde hastverk. | ||
Han satt og drakk kaffe med en annen hedmarking da | Han satt og drakk kaffe med en annen hedmarking da Svartbækken kom bort til bordet deres og gjorde seg ynkverdig nok til å vekke Dæhlins forbarmelse. Etter å ha spandert mat og kaffe på Svartbækken, tilbød Dæhlin ham skyss videre til Husum. Dæhlin lot også den gamle mannen kjøre hesten. | ||
Men det lå ikke for Svartbækken å vise takknemlighet. Istedet planla han å rane Dæhlin, selv om dette betydde å drepe bondesønnen. Etter to mil stanset Dæhlin ved en gård der det ble servert. Svartbækken sa han ikke ville ha, og gikk deretter videre mot en annen gård for å legge seg på lur i den kalde natten og vente på at Dæhlin skulle passere med sin hest og slede. Svartbækken ventet ikke forgjeves: Han gjorde noen lange hopp før han kom opp på siden av Dæhlins slede, for deretter å angripe 19-åringen med øksen. Svartbækken påførte Dæhlin fryktelige og dødelige hodeskader med sine øksehogg. | Men det lå ikke for Svartbækken å vise takknemlighet. Istedet planla han å rane Dæhlin, selv om dette betydde å drepe bondesønnen. Etter to mil stanset Dæhlin ved en gård der det ble servert. Svartbækken sa han ikke ville ha, og gikk deretter videre mot en annen gård for å legge seg på lur i den kalde natten og vente på at Dæhlin skulle passere med sin hest og slede. Svartbækken ventet ikke forgjeves: Han gjorde noen lange hopp før han kom opp på siden av Dæhlins slede, for deretter å angripe 19-åringen med øksen. Svartbækken påførte Dæhlin fryktelige og dødelige hodeskader med sine øksehogg. | ||
| Linje 39: | Linje 39: | ||
Under avhørene fortsatte Svartbækken å nekte kjennskap til mordet, men nå oppga han sitt fulle navn, og begynte å fortelle om sin bakgrunn. Ofte ble han svar skyldig når han skulle forklare bevisene som hopet seg opp mot ham, eller så grenset forklaringene hans til det latterlige. Stadig ble han tatt i selvmotsigelser og løgn, uten at dette fikk ham til å tilstå. | Under avhørene fortsatte Svartbækken å nekte kjennskap til mordet, men nå oppga han sitt fulle navn, og begynte å fortelle om sin bakgrunn. Ofte ble han svar skyldig når han skulle forklare bevisene som hopet seg opp mot ham, eller så grenset forklaringene hans til det latterlige. Stadig ble han tatt i selvmotsigelser og løgn, uten at dette fikk ham til å tilstå. | ||
I forhørsretten ga sorenskriveren | I forhørsretten ga sorenskriveren Svartbækken ordre om å ta på seg de klærne han hadde båret i en bylt natt til 1. mars. Politimennene visste at Dæhlin hadde vært en god del mindre enn Svartbækken, og klærne hans kunne derfor ikke passe den mistenkte. Svartbækken insisterte at klærne var hans, men de viste seg å være aldeles for små for ham. Heller ikke støvlene fikk han på seg, han fikk bare føttene halvveis ned. Han nektet for at støvlene var for små; ifølge forhørsprotokollen<ref>Deler av forhørsprotokollen er gjengitt i Kåre Sveens artikkel, se [[#Kilder|nedenfor]]</ref> sa han forarget: «Det er løgn, jeg faar de paa!». Han halte og dro i støvlene, men fikk dem ikke på. Protokollen forteller: «Under dette hans arbeide hører man et meget sterkt smæl – han gjorde paa seg saa det randt lige ned paa gulvet». Forhørsretten ble uansett ikke overbevist av Svartbækkens anstrengelser. | ||
Etter forhørsretten satt han i varetekt i Hamar distriktsfengsel. | Etter forhørsretten satt han i varetekt i Hamar distriktsfengsel. | ||
| Linje 47: | Linje 47: | ||
Tiltalen lød på mord og røveri. [[2. august]] [[1875]] ble det avsagt dom i underretten i Søndre Hedemarken. Retten anså bevismengden som betydelig og fant Svartbækken skyldig. Svartbækken ble dømt til «at have sit liv forbrudt». [[Christiania Stiftsoverrett]] stadfestet dommen [[20. september]] samme år. Deretter ble det anket til [[Norges Høyesterett|Høyesterett]]. Han tilsto på dette tidspunkt ikke drapet, det skjedde først rett før henrettelsen. | Tiltalen lød på mord og røveri. [[2. august]] [[1875]] ble det avsagt dom i underretten i Søndre Hedemarken. Retten anså bevismengden som betydelig og fant Svartbækken skyldig. Svartbækken ble dømt til «at have sit liv forbrudt». [[Christiania Stiftsoverrett]] stadfestet dommen [[20. september]] samme år. Deretter ble det anket til [[Norges Høyesterett|Høyesterett]]. Han tilsto på dette tidspunkt ikke drapet, det skjedde først rett før henrettelsen. | ||
Under deres behandling ble det opplyst at | Under deres behandling ble det opplyst at Svartbækken hadde tilbragt 41 av de siste 46 årene av sitt liv i forskjellige straffanstalter. Han var fem ganger blitt dømt for tyveri, hvorav to hadde medført livsvarig straffarbeid, men han var senere blitt benådet i begge tilfellene. Ifølge uttalelsen fra en lege som hadde undersøkt Svartbækken, hadde han ikke større mentale lidelser.<ref>[[Norsk Retstidende]] 1876 s. 86</ref> | ||
Saken mot Svartbækken kom på et tidspunkt da dødsdommer ble stadig sjeldnere. Høyesterett vurderte derfor å idømme livsvarig fengsel. Men den kaldblodighet som kjennetegnet drapet, det usle motiv som forelå, hans følelseskalde fremtreden under straffesakene, hans lange rulleblad som uforbederlig forbryter, samt vitnemålet fra | Saken mot Svartbækken kom på et tidspunkt da dødsdommer ble stadig sjeldnere. Høyesterett vurderte derfor å idømme livsvarig fengsel. Men den kaldblodighet som kjennetegnet drapet, det usle motiv som forelå, hans følelseskalde fremtreden under straffesakene, hans lange rulleblad som uforbederlig forbryter, samt vitnemålet fra Svartbækkens prest, ble bestemmende da dommerne skulle fastsette straffen. Den [[20. november]] 1875 fant de fem dommerne enstemmig at Svartbækken måtte idømmes dødsstraff. | ||
Avisene i Hamar kunne den 10. januar 1876 melde at dommen skulle fullbyrdes «uten nådigst formildelse». Tidspunktet for henrettelsen ble også kunngjort: 25. februar 1876. | Avisene i Hamar kunne den 10. januar 1876 melde at dommen skulle fullbyrdes «uten nådigst formildelse». Tidspunktet for henrettelsen ble også kunngjort: 25. februar 1876. | ||
| Linje 57: | Linje 57: | ||
==Henrettelsen== | ==Henrettelsen== | ||
{{thumb|No-nb digibok 2013031124002 0382 1.jpg|Christopher Vølestad, bonde på Nergarden Vølestad. I ''Løtenboka'' (s. 378-379) fortelles det at var han som kjørte Svartbækken til retterstedet, og etterpå skal han ha frakta liket til kirkegården. Vølestad var «bred og tettvoksen», en hardhaus med «veldige krefter».}} | {{thumb|No-nb digibok 2013031124002 0382 1.jpg|Christopher Vølestad, bonde på Nergarden Vølestad. I ''Løtenboka'' (s. 378-379) fortelles det at var han som kjørte Svartbækken til retterstedet, og etterpå skal han ha frakta liket til kirkegården. Vølestad var «bred og tettvoksen», en hardhaus med «veldige krefter».}} | ||
Skafottet ble satt opp på Stormyra i [[Løten]], nær stedet for forbrytelsen; det var vanlig å la henrettelsen skje ved åstedet. 100 soldater fra Hedemarkens bataljon var utkommandert for å holde vakt ved retterstedet. <onlyinclude>Tidlig om morgenen 25. februar ble | Skafottet ble satt opp på Stormyra i [[Løten]], nær stedet for forbrytelsen; det var vanlig å la henrettelsen skje ved åstedet. 100 soldater fra Hedemarkens bataljon var utkommandert for å holde vakt ved retterstedet. <onlyinclude>Tidlig om morgenen 25. februar ble Svartbækken fraktet med tog fra [[Hamar]] til [[Løten]]. Med hest og vogn ble han deretter transportert de 5 kilometrene fra [[Berg stasjon (Løten)|Berg stasjon]] til retterstedet, under sterk bevoktning. Cirka kl. 07.30 var han fremme ved Stormyra. Tross Stormyras avsidesliggende beliggenhet var det møtt frem 3000 mennesker, noe som sier en del om folks fascinasjon for halshugginger den gang. Presten spurte Svartbækken om han hadde begått forbrytelsen han var dømt for og om han mente dommen var rettferdig. Begge gangene svarte den dødsdømte høyt og tydelig: «Ja.» Presten ba deretter en bønn sammen med Svartbækken. | ||
</onlyinclude> | </onlyinclude> | ||
Kl. 07.55 hadde Svartbækken lagt seg ned på kne ved blokken og et hvitt tørkle ble knyttet for øynene hans. [[Skarpretter]] [[Theodor Larsen (skarpretter)|Theodor Larsen]] hentet da diskré frem øksen, som pleide å ligge skjult for den dødsdømte. Hodet ble atskilt ved første hogg. Synet av dette fikk en rekke av de skuelystne til å besvime. Det gjorde et sterkt inntrykk da graveren grep hodet til Svartbækken og holdt det opp. Noen av dem som stod nærmest skulle mange år senere fortelle at de mente å kunne høre Svartbækken skjære i tennene, mens legene som var til stede hevdet at de kunne se enkelte krampetrekninger i ansiktet. | Kl. 07.55 hadde Svartbækken lagt seg ned på kne ved blokken og et hvitt tørkle ble knyttet for øynene hans. [[Skarpretter]] [[Theodor Larsen (skarpretter)|Theodor Larsen]] hentet da diskré frem øksen, som pleide å ligge skjult for den dødsdømte. Hodet ble atskilt ved første hogg. Synet av dette fikk en rekke av de skuelystne til å besvime. Det gjorde et sterkt inntrykk da graveren grep hodet til Svartbækken og holdt det opp. Noen av dem som stod nærmest skulle mange år senere fortelle at de mente å kunne høre Svartbækken skjære i tennene, mens legene som var til stede hevdet at de kunne se enkelte krampetrekninger i ansiktet. | ||