lokalhistoriewiki.no

Kulturminneløype på Koppang, Stor-Elvdal: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Kulturminneløype på Koppang, Stor-Elvdal (vis kilde)

Sideversjonen fra 26. aug. 2009 kl. 16:25

6 242 byte fjernet ,  26. aug. 2009
mellomlagring, tror at mer materiale kan legges ut i en egen artikkel om Koppang eller Koppangsoeyene, men trenger hjelp her :) Mye interessant!
(mellomlagring, tror at mer materiale kan legges ut i en egen artikkel om Koppang eller Koppangsoeyene, men trenger hjelp her :) Mye interessant!)
Linje 1: Linje 1:
'''Kulturstien Gamle Kongevei'''
{{forside|Kulturminneåret 2009|Hedmark}}
{{Kulturminneløype
|kommunevåpen    = 0430 Stor-Elvdal komm.png
|nettsted        = http://loype.kulturminneaaret2009.no/kulturminneloyper/guide-til-kulturminner-langs-nasjonal-turistveg Folldal
|fylkesartikkel  = Kulturminneløyper i Hedmark fylke
}}
'''[[Kulturminneløype på Koppang, Stor-Elvdal|Kulturstien Gamle Kongevei]]'''


<onlyinclude>Den gamle kongeveien mellom Koppang sentrum og Koppangsøyene er opparbeidet som kultursti, og det er satt opp en rekke oppsalgstavler med tekst og gamle fotografier langs hele runden. Her finner vi flere av bygdas eldste gardsbruk, en spesiell barfrøstue, og minner etter kraftverk, skolestuer, sagbruk og kverner som forteller om betydelig aktivitet opp gjennom årene.
<onlyinclude>Den gamle kongeveien mellom [[Koppang]] sentrum og [[Koppangsøyene]] er opparbeidet som kultursti, og det er satt opp en rekke oppsalgstavler med tekst og gamle fotografier langs hele runden. Her finner vi flere av bygdas eldste gardsbruk, en spesiell barfrøstue, og minner etter kraftverk, skolestuer, sagbruk og kverner som forteller om betydelig aktivitet opp gjennom årene.


Kulturlandskapet med det store elvedeltaet knyttet til Koppangsøyene er utpekt som LNF område av stor nasjonal betydning, og omfatter biologisk artsrike områder. Fra utsiktspunktet ved Koppangshammeren får en flott utsikt over dette området. En rekke utløer viser hvordan jordveien ute i Glomma ble utnyttet, mens de spredte sporene etter middelalderkaupangen som lå her, befinner seg på museum, eller et stykke nede i jorda.</onlyinclude>
Kulturlandskapet med det store elvedeltaet knyttet til Koppangsøyene er utpekt som LNF-område av stor nasjonal betydning, og omfatter biologisk artsrike områder. Fra utsiktspunktet ved Koppangshammeren får en flott utsikt over dette området. En rekke [[utløe]]r viser hvordan jordveien ute i Glomma ble utnyttet, mens de spredte sporene etter middelalderkaupangen som lå her, befinner seg på museum, eller et stykke nede i jorda.</onlyinclude>
 
 
----
 
 
'''Gamle Kongevei'''


== Gamle Kongevei ==
Middelalderens veinett, omhandlet av Magnus Lagabøters landslov av 1274, bestod av uplanerte ride- og kløyveveier. En slik gammel middelaldervei har opprinnelig gått oppover bakkene fra Glomma. Denne ble brukt av pilegrimer som vandret til fots på botsvandring til Nidaros.
Middelalderens veinett, omhandlet av Magnus Lagabøters landslov av 1274, bestod av uplanerte ride- og kløyveveier. En slik gammel middelaldervei har opprinnelig gått oppover bakkene fra Glomma. Denne ble brukt av pilegrimer som vandret til fots på botsvandring til Nidaros.


På 1500-tallet kom folk ridende på hesteryggen, og ”Allfarveien” langs Glomma var på denne tida bare en ridesti. Vinterstid foregikk trafikken med hest og slede på den islagte elva. Den kongelige forordningen fra 1636 beordret embetsmennene ”aa utbedre de Allfare Veie” for hest og vogn. Dette gikk imidlertid smått, og i 1665 ble det utnevnt embeter for Generalveimestre. Denne ordningen varte til 1824, og de viktigste veiene ble i denne perioden kalt Kongeveier, de øvrige Bygdeveier.
På 1500-tallet kom folk ridende på hesteryggen, og «Allfarveien» langs Glomma var på denne tida bare en ridesti. Vinterstid foregikk trafikken med hest og slede på den islagte elva. Den kongelige forordningen fra 1636 beordret embetsmennene «aa utbedre de Allfare Veie» for hest og vogn. Dette gikk imidlertid smått, og i 1665 ble det utnevnt embeter for Generalveimestre. Denne ordningen varte til 1824, og de viktigste veiene ble i denne perioden kalt Kongeveier, de øvrige Bygdeveier.


Både utbedring og vedlikehold ble pålagt bøndene som en plikt, Men med minimale pengemidler til rådighet. Veiene ble derfor bygd på enkleste og billigste måte, og ofte med liten kunnskap om veibygging. Som regel fulgte man de gamle ridestiene, noe som ga mange og bratte kneiker, og store høydeforskjeller.
Både utbedring og vedlikehold ble pålagt bøndene som en plikt, Men med minimale pengemidler til rådighet. Veiene ble derfor bygd på enkleste og billigste måte, og ofte med liten kunnskap om veibygging. Som regel fulgte man de gamle ridestiene, noe som ga mange og bratte kneiker, og store høydeforskjeller.


Fra Elverum gikk veien på østsida av Glomma og opp til Rena, herfra langs vestbredden opp til Skaterud, der den krysset over Koppangsjordet rett sør for Bakkengardene. Videre fortsatte veien oppover Moraveien til Akre i Rendalen og sida nordover til Tynset, Røros og Trondheim.
Fra [[Elverum]] gikk veien på østsida av Glomma og opp til [[Rena]], herfra langs vestbredden opp til Skaterud, der den krysset over Koppangsjordet rett sør for Bakkengardene. Videre fortsatte veien oppover Moraveien til Akre i [[Rendalen]] og sida nordover til [[Tynset]], [[Røros]] og [[Trondheim]].


I takt med tida har veien gradvis blitt bedret, rettet ut, lagt om og gjort kjørbar for hest og vogn. Fra ca 1850 valgte man å legge veien langs østsida av Kjemåa fra Bakken småskole og opp til fylkesveien rett sør for den gamle inntaksdammen til Kjemåa Kraftverk.
I takt med tida har veien gradvis blitt bedret, rettet ut, lagt om og gjort kjørbar for hest og vogn. Fra ca 1850 valgte man å legge veien langs østsida av Kjemåa fra Bakken småskole og opp til fylkesveien rett sør for den gamle inntaksdammen til Kjemåa kraftverk.


Den gamle parsellen mellom Koppangshammeren gard og Bakken småskole ble for bratt, gikk ut av bruk og grodde igjen.
Den gamle parsellen mellom Koppangshammeren gard og Bakken småskole ble for bratt, gikk ut av bruk og grodde igjen.


== Koppangsgardene ==
{{:Koppangsgardene}}


----
==Koppang skole==
 
{{:Koppang skole}}
 
'''Koppangsgardene'''
 
Opprinnelig var området mellom Sundfloen og Stai delt mellom 4 storgarder; Negard, Westgard, Koppang og Trønnes. Alle er senere blitt delt flere ganger, og ble flyttet fra usikre og vanskelige forhold ute i Glomma, til tryggere forhold på østsida eller vestbredden av elva.
 
I 1603 var Koppang fortsatt en storgard som lå ute på Koppangsjordet. 20 år etter ble garden delt opp i 6 nye gardsbruk, og i 1664 var antallet oppe i 9.
 
Etter en isgang i 1650, ble Bakken-gardene flyttet dit de ligger i dag, på østsiden av det gamle Koppangsundet. De andre Koppang-gardene ble flyttet til øst for elva i tidsrommet 1736 til 1757.
 
Negard, Westgard og Trønnes-gardene ble flyttet til vestsida av Glomma, med unntak av Gunhildstua, Landet og Svestad (alle fra Negard) og Gustumoen (Westgard) som ble liggende på østsida.
 
'''Nordstu Koppang'''
 
Er nevnt allerede på slutten av 1500-tallet, og ble i 1664 delt i to like store deler mellom brødrene Tarald og Ole. Ved flyttingen opp fra Glomma fikk brukene tilnavnene Svea, og het en periode Nordstusvea og Olastusvea (siden Lillestu). Dette tyder på at de ble plassert på en eldre rugsve som hadde hørt eiendommen til.
Garden bar i en lang periode preg av uro og omskiftelige forhold. På 1800 tallet besto Nordstu Koppang derfor av flere mindre, utskilte deler solgt til ulike eiere. En periode ble det drevet både landhandel og en større skysstasjon på Nordstu.
 
'''Lillestu Koppang'''
 
Lillestu ble utskilt fra Nordstu Koppang i 1664, mens gardene lå ute på Koppangsjordet. (ut: i Glomma). I 1752 ble garden flyttet opp hit av Ole Larsen og Siri Olsdatter, og ble i 1777 delt mellom brødrene Lars og Ole Olsen. Disse gardene ble kalt Helgestu og Embretstu, og først på 1870-tallet var Lillestu igjen samlet til en eiendom.
 
'''Gammelstu Koppang'''
 
Garden lå i eldre tid antakelig nærmest kirken ute på Koppangjordet. Etter flyttingen ble garden betegnet som frostnem og tungbrukt men veldrevet. Olaf S Koppang bygde Nysted, og drev der handel og hotell. Halsten Øvergaard og hustru Ingeborg Buraas kjøpte garden i 1901, og flyttet husene lenger opp på eiendommen. De døpte garden om til Bø etter forbokstavene sine. En periode ble det drevet privat middelskole her. Hovedbygningen på Bø ble rammet av brann, og er ikke bygd opp igjen. Bø ligger nå under Nordstu Koppang.
 
'''Ellestu Koppang''' omtales som en av de ”forsvunne garder” i Stor-Elvdal, og lå etter flytningen fra Glomma mellom Øvergard og Gammelstu. Ifølge bygdeboka slutter historien om Ellestu i 1840-årene, etter årevis med ruinerende prosesser sammen med slektninger på Gustu. Begge disse gardene ble utslettet som egne bruk, og slektene forsvant etter hvert fra bygda.
 
'''Øvergaard''' var en av de 6 gardene Koppang ble delt opp i på 1600-tallet. Øvergaard ble flyttet opp til nåværende beliggenhet i bakkene opp fra Glomma i 1737.
Rundt år 1900 var det stor aktivitet knyttet til garden, med både elektrisitetsverk, gardsmeieri, snekkerverksted, smie, mølle og sagbruk. Rundt tunet var det engelskinspirert parkanlegg med grusganger, fontene og svanedam.
Den fredete Østerdalsstua fra 1742, føderådsbygningen fra 1870-åra og fontenen står fremdeles på tunet. Den store hovedbygningen i tømmer ble bygd om flere ganger, og ble til slutt revet i 2003 til fordel for en mer moderne, nyoppført bygning lengst øst i tunet.
 
 
----
 
 
'''Koppang Skole'''
 
Skoleloven av 1860 påbød alle kommuner å ha faste undervisningssteder i grender med minst 30 barn i skolepliktig alder, og i 1863 ble Koppang Skole bygd.
I vestre del av den store tømmerbygningen var det klasserom både oppe og nede. Læreren bodde i den andre enden av bygningen.
Den andre bygningen hadde lærerbolig i andre etasje, klasserom, sløydsal og skomakerverksted i første etasje. Skomakerskole og sløyd var det i en uke hver høst. På 30-tallet var det 7 års obligatorisk skolegang, 8.klasse var frivillig. Barna gikk på skolen annenhver dag. Skoleåret begynte seint på høsten, og sluttet tidlig om våren.
Kroppsøvingstimene begynte med marsjering og allsang ned til ei lita slette i skogen, der det var gymnastikk.
 
I 1898 ble skolene delt inn i skolekretser. Koppang Skolekrets strakte seg helt fra Ulvmoen Trønnes til Tandfætta på vestsida av Glomma, og fra Gustumoen til Frøsa Vokterbolig på østsida. Barna som bodde på vestsida ble rodd over elva høst og vår, og gikk over isen om vinteren. De som bodde på Frøbergstad hadde lengst skolevei, og måtte gå nesten en mil for å komme til skolen.
”- Om vinteren gikk de på ski. Det kunne ofte være en hard tur, for det var ikke alltid kjørt noen plog etter at det hadde snødd. Når det var bart gikk de på beina. Sykkel var det ikke mange som hadde råd til". (Alf Børresen)
 
For at de yngste ikke skulle få for lang skolevei, ble det etablert småskoler for de laveste klassetrinnene.
I Koppang Skolekrets ble det i 1894 bygd et småskolehus på Ivarsmoen. Det hadde klasseværelse for 20 barn, og ”familiebekvæmmeligheter” for læreren.
Det var i tillegg småskoleklasser i Bakken småskole, ved Landet og på Fram Trønnes.( senere Fram skolekrets)


Gamlesaga:
Gamlesaga:
Linje 101: Linje 57:
'''Gardskverner'''
'''Gardskverner'''


I området mellom den gamle Koppang skole og Nordre Bakken, har det ligget i alt 7 kverner som tilhørte gardene i området.
I området mellom den gamle [[Koppang skole]] og Nordre Bakken, har det ligget i alt 7 kverner som tilhørte gardene i området.
Denne steinen ble gravd fram etter studier av gamle kart og fotografier. Kvernene lå oftest nær garden. Bekkene hadde ofte så liten vannføring at de bare kunne brukes i flomperioder.
Denne steinen ble gravd fram etter studier av gamle kart og fotografier. Kvernene lå oftest nær garden. Bekkene hadde ofte så liten vannføring at de bare kunne brukes i flomperioder.
Det var størst virksomhet ved kverna i dagene fra Helgemess 1.november og fram til Mortensmess 11.november. Da kunne man vente Helgemessflommen, og kom ikke den, måtte man vente helt til vårflommen.
Det var størst virksomhet ved kverna i dagene fra Helgemess 1.november og fram til Mortensmess 11.november. Da kunne man vente Helgemessflommen, og kom ikke den, måtte man vente helt til vårflommen.
Linje 167: Linje 123:
Stor-Elvdal Kraftlag opprettholdt driften fra de kjøpte stasjonen i 1956, og til den ble nedlagt i 1965. Rørgata var da i dårlig forfatning, og Kjemåa var etter hvert så forurenset av kloakk at det var problemer med å kjøre turbinen. Maskinene ble solgt til en skraphandler.
Stor-Elvdal Kraftlag opprettholdt driften fra de kjøpte stasjonen i 1956, og til den ble nedlagt i 1965. Rørgata var da i dårlig forfatning, og Kjemåa var etter hvert så forurenset av kloakk at det var problemer med å kjøre turbinen. Maskinene ble solgt til en skraphandler.


 
==Bakken småskole==
----
{{:Småskoler i Koppang}}
 
 
'''Bakken småskole'''
 
Småskolene skulle sørge for at de yngste ikke fikk for lang skolevei. Rundt år 1900 var det i Koppang Skolekrets i tillegg til bakken småskole, også småskoleklasser ved Ivarsmoen, Fram, og ved Landet gard.
Skolen hadde undervisning for en førsteklasse med 15 ukers skole, mens de høyere klassene hadde tilhold på Koppang Skole.
Tømmerstua var opprinnelig delt i to rom, ett til undervisning og ett til bolig for læreren. I Skoleplan for Folkeskolene i Stor-Elvdal Kommune for perioden 1891-1895, gis forordninger og veiledning innen de fleste områder som har med skolen å gjøre.
 
Småskoleelevene skulle undervises i bibelhistorie, katekisme, lesning og avskrift, historie, norgesgeografi og regning.
 
I sang skulle elevene lære;
” - nogle lette Sange og Salmemelodier”,
 
og i skrivning var målet
” Ordentlig og tydelig Skrift af de smaa og store latinske Bogstaver, enkeltvis og i let sammenskrift”
 
Om lærerens rolle heter det i § 22 i ordensreglementet;
” Læreren bør beflitte seg paa aa behandle Børnene med Kjærlighed og Alvor, og omhyggelig vaage over, at de viser Flid, Orden, Sanddruelighed, Lydighed og sedelig Opførsel, og i det hele lade det være seg magtpaaliggende aa vinde deres Kjærlighed, Agtelse og Tillid”
 
Om avstraffelse av elevene heter det at:
” Legemlig Tugt maa kun tildeles med Ris (ikke med Slag i Hodet), og maa aldrig andvendes paa Piger over 10 aar. Forseelser av betænkeligt slags anmeldes straks for Skolestyret.”
 
 
----
 


'''Samferdsel'''
'''Samferdsel'''
Linje 345: Linje 276:
Vegetasjonen i elveskråningene er naturens egen elveforbygning, den demper vannets hastighet under flom og binder jorda. Kantvegetasjonen er også viktig for dyrelivet. Vedhogst og kantrydding bør derfor foretas med stor forsiktighet.
Vegetasjonen i elveskråningene er naturens egen elveforbygning, den demper vannets hastighet under flom og binder jorda. Kantvegetasjonen er også viktig for dyrelivet. Vedhogst og kantrydding bør derfor foretas med stor forsiktighet.


Hammarkollen er en gammel møteplass, og i Stor-Elvdal, og bygdefolket samles her ved spesielle anledninger. Da gamle Koppang skole var i drift, gikk 17.maitoget opp til Hammarkollen, der det var servering, sang og leker. Tradisjonen holdt seg enda noen år, men tok slutt ut på 60-tallet. Folk syntes det ble for langt å gå.
Hammarkollen er en gammel møteplass, og i Stor-Elvdal, og bygdefolket samles her ved spesielle anledninger. Da gamle [[Koppang skole]] var i drift, gikk 17.maitoget opp til Hammarkollen, der det var servering, sang og leker. Tradisjonen holdt seg enda noen år, men tok slutt ut på 60-tallet. Folk syntes det ble for langt å gå.
Bjørnstjerne Bjørnson var også på Hammarkollen under et besøk i bygda. Han så utover landskapet og sa: ”Her er Nordens Rhindal! ”. En uttalelse som naturlig nok blir husket.
Bjørnstjerne Bjørnson var også på Hammarkollen under et besøk i bygda. Han så utover landskapet og sa: ”Her er Nordens Rhindal! ”. En uttalelse som naturlig nok blir husket.
Da Kong Haakon, Dronning Maud og Kong Olav kom på besøk i 1908, måtte de selvsagt tas med hit.
Da Kong Haakon, Dronning Maud og Kong Olav kom på besøk i 1908, måtte de selvsagt tas med hit.
Siri Johannessen (Siri J)
Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043

redigeringer

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/94421»