18
redigeringer
Kulturminneløyper i Lillesand kommune (vis kilde)
Sideversjonen fra 3. mar. 2021 kl. 12:09
, 3. mar. 2021Jeg har lagt til en artikkel om Stokkankeret i Rådhusparken i Kulturminneløyper i Lillesand, etter Ballastplanter.
m (Jeg har lagt til en artikkel om Stokkankeret i Rådhusparken i Kulturminneløyper i Lillesand, etter Ballastplanter.) |
|||
| Linje 50: | Linje 50: | ||
Begrepet ballastplanter dukket opp da seilskutetida satte inn. Skuter som fraktet varer til utlandet hadde ofte mindre frakt på hjemturen. For ikke å seile tomme hjem gikk de i ballast, d v s at de tok ombord stein, sand og jord som last. Ofte bestod ballasten av jord av ypperlig kvalitet, og det dukket opp den ene fremmede planten etter den andre. Eksempler på ballastplanter eller -trær i Lillesand er sypress, storrobinia (falsk akasie), villtulipan og torskemunn. Ballasten ble noen steder brakt i land, og andre steder ble den styrtet i havet der det ikke var for grunt. Ofte ble det tatt i land ballast når skutene skulle til et av de mange verftene langs Agderkysten. Dermed ble det liggende ballasthauger langs strendene. Ballasten kom også til nytte. Enkelte foretaksomme sjømenn brukte ballastjorda i hagene sine. Ofte bestod jo ballasten av jord av ypperlig kvalitet, noe som kom godt med når små kjøkkenhager skulle anlegges, f eks i skrinne berghyller på land. Den ble også ofte brukt til fyllmasse på tomter og til brygger. | Begrepet ballastplanter dukket opp da seilskutetida satte inn. Skuter som fraktet varer til utlandet hadde ofte mindre frakt på hjemturen. For ikke å seile tomme hjem gikk de i ballast, d v s at de tok ombord stein, sand og jord som last. Ofte bestod ballasten av jord av ypperlig kvalitet, og det dukket opp den ene fremmede planten etter den andre. Eksempler på ballastplanter eller -trær i Lillesand er sypress, storrobinia (falsk akasie), villtulipan og torskemunn. Ballasten ble noen steder brakt i land, og andre steder ble den styrtet i havet der det ikke var for grunt. Ofte ble det tatt i land ballast når skutene skulle til et av de mange verftene langs Agderkysten. Dermed ble det liggende ballasthauger langs strendene. Ballasten kom også til nytte. Enkelte foretaksomme sjømenn brukte ballastjorda i hagene sine. Ofte bestod jo ballasten av jord av ypperlig kvalitet, noe som kom godt med når små kjøkkenhager skulle anlegges, f eks i skrinne berghyller på land. Den ble også ofte brukt til fyllmasse på tomter og til brygger. | ||
Botanikerne fant mange fine og merkelige arter, og det er vel ikke fritt for at en kan tenke seg at flittige sjømannsfruehender luket bort mang en ugrasplante av ukjent opprinnelse. | Botanikerne fant mange fine og merkelige arter, og det er vel ikke fritt for at en kan tenke seg at flittige sjømannsfruehender luket bort mang en ugrasplante av ukjent opprinnelse. | ||
=== Stokkankeret i Rådhusparken === | |||
Anker, med ankertau eller kjetting, holder et fartøy fast i havbunnen, slik at det unngår å drive av. Konstruksjonen på stokkankeret gjør at det graver seg ned når det blir dradd vannrett langs havbunnen. Stokken hadde primært som formål å vri ankeret så en av klørne fikk tak i bunnen når det ble strammet opp. Store mengder kjetting eller tau trengtes for å få best mulig feste i havbunnen. Stokkanker har vært vanlig helt fra oldtiden og opp til 1900-tallet. Stokkankeret er laget av jern, og har en stokk laget av eiketre. | |||
I 1870-årene kunne det tidvis stå 6 skip på beddingen ved verftene i Lillesand, og alle ble utstyrt med anker og ankerkjetting. Etter 1870 var det 8 eller 9 verft i virksomhet i Lillesand, men det har vært bygd seilskuter her helt fra 1700-tallet. Bare mellom 1870 og 1895 ble det bygd 50 seilskuter i Lillesand. Anker har alltid hatt stor symbolverdi, og står for noe trygt og sikkert; både ankringsplass og trygg havn. Mange av sjøfolkene brukte nettopp ankeret når de tatoverte armene sine. | |||
Stokkankeret i Rådhusparken er et fint symbol på sjøfartsbyen Lillesand, og symboliserer skipsfartens betydning for Lillesands fremvekst og utvikling. Stoakkankeret kommer trolig fra en seilskute bygd på Nova Scotia i Canada, som kom til Lillesand, og O & P Knudsens verft, på 1920 tallet for å bli hugget opp. William Smith Jacobsen (1874 – 1951) ga stokkankeret til Lillesand by. Det ble plassert i Rådhusparken i 1939 som ledd i arbeidet med å forskjønne byen. Smith Jacobsen var formann i Lillesand og Omegns Turistforening, stiftet i 1936, som også hadde som formål «byens forskjønnelse». Fotograf Magne Himberg utarbeidet planen for Lillesands ankerplass. Han var styremedlem i turistforeningen. | |||
''Tekst og foto: Emma Elisabeth Vennesland'' | |||
=== Lillesand By- og Sjøfartsmuseum === | === Lillesand By- og Sjøfartsmuseum === | ||
| Linje 181: | Linje 190: | ||
Denne vanndrevne saga ligger på Glastad ved fylkesvei 229 over Røynåsheia. Den første saga som ble bygd her var ei oppgangssag fra 1786 eller like etter. Oppgangssaga var trolig borte da den nåværende saga ble bygd av Gunnar Kornbrekke i 1896-97. Den var i drift fram mot slutten av 1950-tallet, og saga med tilhørende rettigheter ble overtatt av Høvåg museums- og historielag fra Knut Kornbrekke i 1979. Restaureringsarbeider ble fullført våren 1992. Saga er innrettet slik det var vanlig for gårdssager omkring forrige århundreskifte, med en lang benk for vanlig skurlast og en kort benk for tønnestav, kassebord, teinespiler og andre spesialiteter. Den vises fram og demonstreres på kulturminnedager og andre arrangementer samt på forespørsel. | Denne vanndrevne saga ligger på Glastad ved fylkesvei 229 over Røynåsheia. Den første saga som ble bygd her var ei oppgangssag fra 1786 eller like etter. Oppgangssaga var trolig borte da den nåværende saga ble bygd av Gunnar Kornbrekke i 1896-97. Den var i drift fram mot slutten av 1950-tallet, og saga med tilhørende rettigheter ble overtatt av Høvåg museums- og historielag fra Knut Kornbrekke i 1979. Restaureringsarbeider ble fullført våren 1992. Saga er innrettet slik det var vanlig for gårdssager omkring forrige århundreskifte, med en lang benk for vanlig skurlast og en kort benk for tønnestav, kassebord, teinespiler og andre spesialiteter. Den vises fram og demonstreres på kulturminnedager og andre arrangementer samt på forespørsel. | ||