Kulturminneløyper i Lillesand kommune

Kulturminneløype i Lillesand sentrum

Løypa er laget i anledning kulturminneåret 2009 og seinere supplert med flere kulturminner og severdigheter. Den beskriver en rundtur gjennom Lillesand sentrum med start ved Springvannstemmen og mål i Stisens kleiv.

Lillesand sentrum

Tettstedet Lillesand, eller Sanden som det opprinnelig ble kalt, er første gang nevnt som utskipingssted for tømmer tidlig på 1600-tallet. Den første innbyggeren vi vet om er smeden Jens, som i 1610 betalte en halv riksdaler i skatt. Møglestu var senteret i bygda, og Sanden var bare en husmannsplass. Jens smed var strandsidder. Det betyr at han var en kystens husmann, han hadde gjerne eget hus men på Møglestus grunn. I 1633 flyttet kjøpmannen og skipperen Jacob Justsønn Wulff fra Grimstad til Sanden med sin familie. Han overtok et gjestgiveri, bygde flere hus og drev med handel. Lillesand fikk handelsrettigheter i 1688, og det ble tillatt å innføre korn og utføre trelast. Utover på 1700-tallet var det stor innvandring av driftige danske handelsmenn og håndverkere. Sanden blomstrer, og det kom opp store flotte hus. Trehusbebyggelsen som vi ser i dag vokste gradvis fram på 17- og 1800-tallet. I 1831 fikk Lillesand statusen ladested. Det betyr at lillesandske kjøpmenn hadde lov til å seile hvor de ville for å hente varer. I 1830 fikk Lillesand faste grenser, og i 1834 sitt eget tolldistrikt.

Langs Sørlandskysten vokste det på 17- og 1800-tallet fram en lokal byggestil som holdt fast på den tradisjonelle byggeskikken i området, samtidig som den tok opp i seg elementer fra forskjellige moteretninger opp gjennom tidene. Husene fikk dermed en folkelig utforming. Den eldste typen "Sørlandshus" er gavlhuset, det to-etasjes skeivrøsta huset med småruta vinduer og gavlen mot sjøen. I Lillesand finner vi eksempler på flere stilarter som har satt sitt preg på sentrum, bl.a. Louis Seize, Empire og Sveitserstil.

Bautaen på Springvannsheia

Springvannstemmene ble anlagt som byens vannreservoar i 1860-åra. Bautaen ble reist av arbeiderne da stemmene var ferdige. Etter at Springvannstemmen ble avviklet som drikkevannskilde på 1930-tallet, har den vært populær som badeplass om sommeren.

Kanonene på Batteriheia

Kanonene på Batteriheia stammer fra Napoleonkrigens dager og sto opprinnelig på Batteripynten på Kokkenes. Kanonene var plassert slik at det var fri sikt til signalstasjonen på Fløresteinen. Etter krigens slutt ble de stående og ruste. Da det ble vanlig å feire 17. mai fra 1870-åra, ble kanonene brukt til salutt. En 17. mai smalt det så godt at en av kanonene ble sprengt i filler, og siden ble de ikke brukt. Det ble kjøpt et par mortere fra Horten, men de ble fort avløst av dynamitt. De gamle kanonene ble kjørt over til Batteriheia og kom til heder og verdighet etter at avdøde losoldermann Leif Thue satte seg i spissen for en skjønnsom restaurering. Hortenskanonene er også kommet til heder om ikke verdighet, der de står ved Rådhustrappen uten at noen forstår sammenhengen med denne plasseringen.

Meta Hansens hus og have

Rosenberggate 11. Meta Hansens hus og have eies av Lillesand kommune og drives av stiftelsen Meta Hansens hus. Det brukes i dag som lokalt kultur- og forsamlingshus og leies ut til private arrangementer. Lillesand kunstforening arrangerer regelmessig utstillinger her. Kjøpmann Bendix Rosenkilde kjøpte i 1817 et utmarksområde mellom Sandsmyrveien og Julebauen og kalte eiendommen Rosenberg. Huset som ble plassert i nordenden av eiendommen er i empire, kvisten er bygd på seinere. Paviljongen ble flyttet hit på slutten av 1950-tallet. Losoldermann Jacob Svendsen hadde eiendommen og drev den som gårdsbruk en periode. Neste eier var havnefogd Thorvald Hansen som overtok huset i 1905. Hans kone arbeidet opp hagen til det nydeligste parkanlegg. Huset har fått navn etter deres datter Meta som bodde her fram til 1979. Huset ble kjøpt av kommunen i 1976. Det ble seinere overtatt av stiftelsen Meta Hansens hus som bygde nytt utstillingslokale i 1994. Den brukes i dag som lokalt kultur- og forsamlingshus, og leies ut til private arrangementer. Kunstforeningen arrangerer regelmessig utstillinger her. I 2010 ble det åpnet en skulpturpark designet av Bård Breivik. Det er også bygget en utescene med bakvegg og seiltak, samt publikumsamfi.

Stasjonsbygningen til Lillesand-Flaksvandsbanen

Havnegata 9. Lillesand-Flaksvandbanen var en dampdrevet smalsporet jernbane som gikk fra havna i Lillesand til Flaksvann i Birkenes kommune. Det ble åpnet i 1896 og nedlagt i 1953. Den gamle jernbanestasjonsbygningen på Havnetomta i Lillesand står der ennå. Lillesand-Flaksvandbanen ble først og fremst bygd med tanke på frakt av tømmer og annet gods. Banen gjorde tømmertransporten fra innlandet og ut til kysten mye lettere. Dessuten ble torvstrøballer fra Torvstrøfabrikken på Tveide i Birkenes fraktet ut til kysten med jernbanen. Banen var også anlagt med tanke på persontransport, men denne trafikken ble tidlig utkonkurrert av busser og privatbiler. Stasjonsbygningen har i en årrekke vært brukt til ungdomshus. Langs den gamle jernbanetraseen ved grensa mellom Lillesand og Birkenes er det montert en plakatutstilling som gir et godt innblikk i banens historie. Det ble i 2020 startet et prosjekt for synliggjøring av Lillesand-Flaksvandbanens historie. Det er lagt noen meter skinnegang ved krysset ved Oddekleiva, og togsviller og -skinner er malt på asfalten for å visualisere hvor banen gikk i sin tid.

Havnetomta

Havnetomta ble i år 2000 valgt til Lillesands tusenårssted. Den kalles også Sanden Torv. Historien om Tomta går tilbake til 1910 da dansken Niels Møller festet tomta av to søstre på Lillesand Gård. Fra 1859 hadde Samuel N. Hansen skipsverft her. Det ble bygd 23 skip her før virksomheten flyttet til Kokkenes. Etter skipsbyggeperioden var det lagringsplass for tømmer. Det var videre rutebilstasjon her fra 1920-tallet og framover. Ei minebøsse, et minnesmerke over falne fra 1. verdenskrig, sto her i mange år. Denne er nå flyttet til S. N. Hansens park. Fram til tidlig på 1970-tallet var det bensinstasjon her. Det var også tennisbane en periode. Havnetomta ble regulert i 1985 til havnepark, parkering og gatesalg. Plassen brukes til arrangementer under LillesandDaene. Park- og rekreasjonsområde, spesielt rundt paviljongen og Lofthusmonumentet der det er benker og blomsterbed. Paviljongen fra 1980-tallet er tegnet av Jan-Egil Løvdahl. Den ble litt ombygd og malt på nytt i 2021.

Lofthusmonumentet

Lofthus-monumentet i Lillesand.

Lofthusmonumentet står på Lillesands tusenårssted Havnetomta og er reist til minne om bondeføreren Kristian Lofthus (1750-1797) som stod i spissen for et folkelig opprør mot embetsmennene og handelsborgerskapet. Monumentet er laget av billedkunstner Gunn Harbitz og ble avduket i 2002 av tidligere statsminister Kåre Willoch. På veggen av Ole Olsen-bygget i Strandgata 13 hvor Lofthus ble tatt til fange i 1787 henger det ei minneplate. På Lofthusjordet, hvor en antar at tunet til Kristian Lofthus har vært, ble det i 1914 satt opp en bauta. Mer om denne i kulturminneløypa for omland øst. På veggen til Ole Olsen-bygget i Strandgata 13 hvor Lofthus ble tatt til fange henger det ei minneplate om Lofthus.

Lillesand Hotel Norge

Strandgata 3. Lillesand Hotel Norge ligger like ved tusenårsstedet Havnetomta. Bygningen ble oppført som garveri av Robert Major i 1838. Hotelldriften startet i 1870-åra. Bygningen ble rehabilitert i 1994 og er beholdt i sveitserstil. Forfatteren Knut Hamsun oppholdt seg ofte på dette hotellet i 1920- og 1930-åra, og bodde hver gang på rom 302. Det var opprinnelig to bygninger på denne tomta som inneholdt fabrikk, barkemølle, lager, kontor og krambu. Hotelldriften startet i 1870-åra. Rundt 1890 ble de to husene bygd sammen og hotellet stod fram i sveitserstil med en stor veranda med utskjæringer i nygotikk. Denne ble fjernet ved seinere modernisering. Ved hovedinngangen henger ei minneplate om Knut Hamsun.

Skrivergården

Strandgata 5. Bygd i 1810 av danskfødte Niels Møller. Den er i tydelig Louis Seize-stil, i panelt utmurt bindingsverk. De høye smårutete vinduene er typiske for denne stilen. Da Møller kom i økonomiske vansker, overtok Steener Steenersen eiendommen, og skipsreder S. N. hansen kjøpte den i 1856. Hansen bodde ikke her, med hadde verft på Havnetomta. Navnet Skrivergården fikk huset fordi det var bolig for sorenskriveren fra Sand fra 1852 til 1916. Sand sorenskriveri ble flyttet til Grimstad i 1926. Den første sorenskriveren var Ove Chr. Gude, far til den kjente landskapsmaleren Hans Fredrik Gude, som malte flere bilder herfra, bl.a. «Skibsbygging i Lillesand» i 1859. Bygningen er fredet.

Ole Olsen-huset

Strandgata 11-13. Oppført for kjøpmann og reder Thomas Stenersen ca. 1762. Thomas Stenersen var kjøpmann, skipper og reder. I 1762 festet han grunn og bygget seg hus i Lillesand – «Ole Olsen huset». I 1787 kom han til Lillesand for å undersøke nærmere om Christian Lofthus' aktiviteter. Han medvirket til at Lofthus ble arrestert i mars 1787. Stenersen kom bort på sjøen, og hans kone, Gunhild, drev handelsvirksomheten videre, inntil hun døde i 1818. Sønnen Steener Stenersen overtok i 1818 og bygget opp sin karriere som bl.a. kjøpmann og skipsreder. Etter at Steener døde, drev madam Steenersen kjøpsmannshandelen frem til 1859. Huset ble solgt på tvangsauksjon i 1896 til Lillesand Sparebank. I 1898 fikk Lars Olsen skjøte på eiendommen. Han var en driftig mann, drev som kjøpmann, medlem av bystyret og var med i forstanderskapet i Lillesands Sparebank. I annen etasje leiet Olsen ut til Ottesens hotell og satte i gang eddikfabrikk. I 1920 overtok sønnene hans, og etter dette har deres etterkommere drevet forretninger i bygget inntil for få år siden.

Emil Knudsens plass og Edvarda

Opprinnelig var grunnen her en del av Lillesand gård. I 1938 forærte fru Hilleborg Knudsen, enke etter skipsreder Emil Knudsen, plassen til Lillesand kommune, med klausul om at et gammelt brannsprøtehus ble flyttet og at plassen ikke skulle bebygges. Emil Knudsen var sønn av skipsbyggmester og skipsreder Peder Knudsen, som samen med broren Ole hadde startet O. & P. Knudsens verft 6. Emil Knudsens plass er en sentral og populær møteplass og grønn lunge i hjertet av Lillesand sentrum. Den er mye brukt som arena for konserter, friluftsteater og andre utearrangementer i sommerhalvåret. Blir brukt flittig av lag og organisasjoner som har sine ”stands” her. Også politiske partier under valgkampen. Daglig i bruk under LillesandsDa'ene.

På Emil Knudsens plass står en skulptur av romanfiguren Edvarda fra Knut Hamsuns Pan. Skulpturen er laget av Nina Sundbye og kom til Lillesand i 2012. Den hadde stått på lager i Grimstad noen år, og en komite av frivillige engasjerte seg for å få den hit. Knut Hamsun besøkte Lillesand flere ganger, han skrev Mysterier rundt 1890 på Jomfru Gulbrandsens Hotel som er det nåværende Harald Fjeldal-bygget. Og han var gjest på Hotel Norge flere ganger på 1930-tallet.

Lillesand Gård

Strandgata 15. Denne eiendommen er restene efter Lillesand Gård. Man antar at det var her en av de aller første innvånerne i Lillesand – Jacob Justssønn Wulff bodde, han kom hit i 1633. Bygningen som står her med store eksteriørmessige forandringer ble oppført av danske M N Schousted i 1740 årene. Her var det 8 jernkakkelovner og to bryggekjeler, forteller branntaksten. De to jomfruer, tvillingsøstre Margrethe og Cathrine Christensen ble eiere i 1785. De tok inn ringpenger som var en avgift fra skip som ble fortøya. I deres tid ble mange hustomter stykket ut. De gav gratis grunn til et sprøytehus som stod til 1937 på det som i dag er Emil Knudsens plass. Forskjellige virksomheter har blitt drevet i huset, - systue og salg av dagligvarer.  I 1917 kjøpte skipsreder Emil Knudsen huset og bygget om, og skiftet ut deler. Hans enke Hilleborg byttet i slutten av 1940 årene hus med skipsreder T. S. Bendixen hvis etterkommere har eiendommen i dag. Før dette hadde Hilleborg skjenket parken som bærer navnet Emil Knudsens plass, og her er det klausul; plassen kan ikke bebygges.

Lillesand Tollbu

Strandgata 14. Tollbua er en fredet bygning. Den ble bygd i 1730-åra som sjøbu og kornlager for eiendommen på andre sida av gata, i dag Strandgata 17. Dette er en av de eldste bygningene i Lillesand sentrum og er et godt eksempel på den lokale byggeskikken på 1700-tallet. Det ble opprettet eget tollsted i Lillesand i 1834, og dette ble nedlagt i 1992. Bygningen ble kjøpt av kommunen året etter. Tollkontoret er tilbakeført til 2. etasje i Tollbua og er en del av samlingene til by- og sjøfartsmuseet. Se på det kraftige og godt bevart ytterpanelet som har prydet Tollbua helt fra 1730-åra. Dette er hva vi kan kalle en veteranvegg.

Harald Fjeldals kolonial

Denne bygningen har adresse Strandgata 16 og var opprinnelig sjøbu til Justnæs' eiendom, nå Lillesand Rådhus. Den eldste delen av huset er trolig bygd like etter 1811. I perioden 1890 til 1902 inneholdt det bl.a. "Jomfru Gulbrandsens hotell". Etter 1902 har det vært butikk i huset. Forfatteren Knut Hamsun leide seg inn her i begynnelsen av 1890-åra. Man tror at det er her han fikk inspirasjon til å skrive "Mysterier". Etter initiativ fra Lillesand Rotary er ei minneplate om Hamsun plassert på vestveggen av bygget.

Rosenkildehuset

Rosenkildehuset Strandgata 17 (Magne Haugen)

Rosenkildehuset, også kalt "Grand Hotel" ligger i Strandgata 17. Den er en fredet bygning som ble oppført av kjøpmann Rosenkilde i 1816. Det er det eneste huset i Lillesand sentrum med mansardtak, og det hadde opprinnelig engelske skyvevinduer. Tollvesenet overtok huset i 1838, og det ble bolig for overtollbetjenten. Kjøpmann Johannes Damsgaard kjøpte det i 1875. Seinere har det tilhørt skipsreder J. A. Henschien. Det var så vidt bygningen unngikk brannen i 1913. I perioden 1924-31 holdt "Grand Hotel" til i huset. Se på de forseggjorte pipene på huset. Her er ingen skjemmende blikkbeslag. Eieren fikk Lillesand kommunes byggeskikkpris i 2008.

Rådhuset

Adresse Østregate 2 ved Rådhusparken. Dansken Christen Kiøbmann bygde i 1734 et mindre hus på denne tomta som var skilt ut fra gården Lofthus. Christen Kiøbmann som bygde huset i 1734 flyttet kort tid etter fra byen, og huset ble da overtatt av justisråd og krigskommisær Falck. Det ble påbygd i 1816. Rundt 1850 overtok lensmann Henschien huset, derav navnet Henschiengården. Kommunen kjøpte det til rådhus i 1948. Bygningen ble brannskadd i 1976, men ble rehabilitert og fikk "Europa Nostra"-prisen i 1984 for dette. Den eldste delen av rådhusbygningen er fredet. Rådhusparken var i tidligere tider kjøkkenhage med grønnsaker og bær, og med et høyt gjerde rundt. Et stort jernanker ble plassert nederst i parken sist på 1930-tallet. Det ble restaurert i 2005.

Ketil Moe-statuen

I Rådhusgården står det en statue av den kinesiske kunstneren Zi Jie Lin. Den forestiller lillesanderen Ketil Moe og hans kinesiske kollega Mark Wang. Det er en gave fra Madame Wang Xiaowen, og ble satt opp i 2009 i forbindelse med 20-årsmarkeringen av Ketil Moes død. Musikalen "Some Sunny Day" av Thomas Stanghelle ble da satt opp i Lillesand i samarbeid mellom norske og kinesiske aktører.

Krigsminnebauta

Bautaen i Rådhusparken ble reist i 1951 til minne om omkomne i 2. verdenskrig fra daværende Lillesand kommune. Skulpturen på toppen er laget av Ingemund Berulvsen. Følgende tekst pryder steinen:

Falne fra Lillesand

Krigen 1940-45

(9 navn)

Vi er så få her i landet

hver fallen er bror og venn

Minnestein over Orzel

Steinen i Rådhusparken er til minne om besetningen på den polske U-båten Orzel, som 8. april 1940 senket det tyske troppetransportskipet Rio De Janeiro utenfor Lillesand. Den ble reist 17. mai 1992.

Minnestein over Nils Onsrud 1909

Politifullmektig Nils Onsrud ble født 11. august 1909 og døde 4. desember 1975. 8. april 1940 ble det tyske troppetransportskipet Rio de Janeiro torpedert og de overlevende brakt til Lillesand. Onsrud var da øverste politimyndighet i lillesand. Han internerte soldatene, og varslet militære og sivile myndigheter i Kristiansand og Oslo om at den tyske krigsmakten var kommet til Norge. I 2015 kom det et initiativ fra Historielauget i Oslo om å reise en minnestein over Nils Onsrud. Det ble dannet en komite med representanter fra kommunen og historielaget, og steinen ble avduket av ordfører Arne Thomassen 17. mai 2017.

Ballastplanter

Begrepet ballastplanter dukket opp da seilskutetida satte inn. Skuter som fraktet varer til utlandet hadde ofte mindre frakt på hjemturen. For ikke å seile tomme hjem gikk de i ballast, d v s at de tok ombord stein, sand og jord som last. Ofte bestod ballasten av jord av ypperlig kvalitet, og det dukket opp den ene fremmede planten etter den andre. Eksempler på ballastplanter eller -trær i Lillesand er sypress, storrobinia (falsk akasie), villtulipan og torskemunn. Ballasten ble noen steder brakt i land, og andre steder ble den styrtet i havet der det ikke var for grunt. Ofte ble det tatt i land ballast når skutene skulle til et av de mange verftene langs Agderkysten. Dermed ble det liggende ballasthauger langs strendene. Ballasten kom også til nytte. Enkelte foretaksomme sjømenn brukte ballastjorda i hagene sine. Ofte bestod jo ballasten av jord av ypperlig kvalitet, noe som kom godt med når små kjøkkenhager skulle anlegges, f eks i skrinne berghyller på land. Den ble også ofte brukt til fyllmasse på tomter og til brygger. Botanikerne fant mange fine og merkelige arter, og det er vel ikke fritt for at en kan tenke seg at flittige sjømannsfruehender luket bort mang en ugrasplante av ukjent opprinnelse.

Stokkankeret i Rådhusparken

Anker, med ankertau eller kjetting, holder et fartøy fast i havbunnen, slik at det unngår å drive av. Konstruksjonen på stokkankeret gjør at det graver seg ned når det blir dradd vannrett langs havbunnen.  Stokken hadde primært som formål å vri ankeret så en av klørne fikk tak i bunnen når det ble strammet opp. Store mengder kjetting eller tau trengtes for å få best mulig feste i havbunnen. Stokkanker har vært vanlig helt fra oldtiden og opp til 1900-tallet. Stokkankeret er laget av jern, og har en stokk laget av eiketre.

I 1870-årene kunne det tidvis stå 6 skip på beddingen ved verftene i Lillesand, og alle ble utstyrt med anker og ankerkjetting. Etter 1870 var det 8 eller 9 verft i virksomhet i Lillesand, men det har vært bygd seilskuter her helt fra 1700-tallet. Bare mellom 1870 og 1895 ble det bygd 50 seilskuter i Lillesand. Anker har alltid hatt stor symbolverdi, og står for noe trygt og sikkert; både ankringsplass og trygg havn. Mange av sjøfolkene brukte nettopp ankeret når de tatoverte armene sine.       

Stokkankeret i Rådhusparken er et fint symbol på sjøfartsbyen Lillesand, og symboliserer skipsfartens betydning for Lillesands fremvekst og utvikling. Stokkankeret kommer trolig fra en seilskute bygd på Nova Scotia i Canada, som kom til Lillesand, og O & P Knudsens verft, på 1920 tallet for å bli hugget opp. William Smith Jacobsen (1874 – 1951) ga stokkankeret til Lillesand by. Det ble plassert i Rådhusparken i 1939 som ledd i arbeidet med å forskjønne byen. Smith Jacobsen var formann i Lillesand og Omegns Turistforening, stiftet i 1936, som også hadde som formål «byens forskjønnelse». Fotograf Magne Himberg utarbeidet planen for Lillesands ankerplass. Han var styremedlem i turistforeningen.

Tekst: Emma Elisabeth Vennesland

Lillesand By- og Sjøfartsmuseum

Ved Rådhusparken ligger by- og sjøfartsmuseet i Carl Knudsen-gården, det såkalte "Nuperellehuset" som ble bygd i 1827 av trelasthandler og skipsreder Johannes Grøgaard. Huset er i seinempire, og har halvvalmet tak og engelske skyvevinduer. Hovedbygningen og bakbygningene er fredet. Det ble kjøpt av kommunen i 1963 og tatt i bruk som museum i 1970. Det er åpent for publikum hver dag i sommerferien fra midten av juni til midten av september. Foreningen Carl Knudsen-gårdens venner driver museumsbutikken. Den rikt dekorerte fasaden med imiterte "steinkvadrer" i hjørnene, og inngangsparti som en tempelgavl med halvsøyler i jonisk stil, viser tydelig påvirkning fra engelsk murarkitektur. Bakbygningene, som skaper en lukket gårdsplass, er oppført om lag samtidig med huset. Grøgaard drev vanlig krambuhandel i hovedbygningen. I 1884 ble eiendommen overtatt av skipsfører, havnefogd og reder Carl Knudsen. Hans datter, Mercedes Knudsen, ga Lillesand kommune forkjøpsrett til eiendommen mot at den ble museum. Lillesand Sjømannsforening har fast tilhold i hovedbygningen.

Sandra Svendsens hus

Bygningen har adresse Strandgata 29. Dette er trolig det eldste bevarte huset i Lillesand sentrum, bygd av matros Søren Beintsen i 1724 og nå fredet. Huset er en god representant for den stedlige byggetradisjonen på 1700-tallet. Både kledningen og de smårutete rokokkovinduene er opprinnelige. Huset har fått navn etter Sandra Svendsen som bodde her fra 1923 til 1974.

Minebøssa i S. N. Hansens park

Minebøssa som ble laget av to miner fra 1. verdenskrig sto opprinnelig på Havnetomta, vis a vis Hotel Norge. I likhet med mange kystbyer hadde også Lillesand en slik innsamlingsbøsse. Den var reist og forært av "Lillesands Sjømandsforening" og ble avduket 21. november 1920. Bøssa består av underst ei stor, rund engelsk mine og over den ei tysk sylindrisk hornmine. Monumentet sto på en firkanta forhøyning av betong, og i alle hjørnene var festa amerikanske mineflottører med kjettinger mellom. Bøssa var innsamlingsbøsse til hjelp for uheldige sjømenn og deres etterlatte. Sjømannsforeningens formann Gustav Selmer Pedersen holdt avdukingstalen. Det kom inn 305 kroner i bøssa ved åpningen.

I 1949 skulle det bygges bensinstasjon på Havnetomta, og bøssa ble demontert og plassert i Middelskolens kjeller. I 1961 bestemte sjømannsforeningen å forære bøssa til Aust-Agder museet i Arendal. Her ble den imidlertid tatt dårlig vare på. Tidlig på 1990-tallet fikk Lillesand Rotary, med Leiv Per Olsen i spissen, organisert det slik at den kom tilbake til Lillesand. Her ble den restaurert og står nå i S. N. Hansens park på Verven. Vinteren 2021 ble den restaurert på nytt av kommunens tekniske driftsavdeling. Et skilt om innsamling kan sees i Lillesand Sjømannsforening.

Lysskulpturen HINENI

Denne er laget av kunstneren Håkon Gåre og ble avduket under kulturnatta i oktober 2021. «Hineni» betyr «Her er jeg», og Gåre har blant annet hentet inspirasjon fra musikken. Leonard Cohen, musikeren og poeten, sang dette på sin aller siste plate, utgitt 21. oktober 2016. «Hineni, hineni – I’m ready my lord». Han døde 17 dager senere. Og så er det sitatet «Det er en brist i alle ting, slik slipper lyset inn». Sprekken gjør jo også at lyset kommer ut.

Steinskulpturer

I parken ligger også tre steinskulpturer av billedhoggeren Martin Kuhn. Skulpturene er i bokform og er laget av marmor, granitt og rombeporfyr. Bøkene er laget i forskjellige norske bergarter for å ta opp geologien og mangfold i farger, strukturer og opprinnelse av stein. Ideen er som en rullesteinstrand ved havet der allslags steiner ble igjen etter breen smeltet. Derfor er det et ønske å ha helst alle tre bøker i Fauske marmor.

S. N. Hansens hus

Bygningen har adresse Strandgata 33. Bygd i 1836 av Samuel Nicolai Hansen, Lillesands ledende mann innen handel og sjøfart. Huset har mye til felles med Carl Knudsen gården. Det er som dette i engelskpåvirket sen-empire med trekk fra senere stilretninger. Huset er tegnet av veimester i Kristiansand stift, ingeniørløytnant G. D. Barth Johnson. Huset har et stort kompleks av bakbygninger som danner et lukket rom rundt en steinlagt gårdsplass. S. N. Hansen startet krambu i Lillesand da han ennå var så ung at han måtte ha ekstraordinær myndighetsbevilling. Han utvidet senere til  trelasthandel og gikk så over til havaridrift, skipsbygging og rederi. Etter S. N. Hansen overtok hans brorsønn Henrik Hansen. Huset har siden gått i arv i familien.

Verven på Kokkenes

Bua på Verven har adresse Kokkenes 12. Fra 1860-åra og fram til ca 1900 lå det åtte skipsverft langs Kokkenesstranda. Ved disse verftene ble det bygd til sammen ca 50 seilskip i tre. Verven er den eneste gjenværende bygningen etter denne virksomheten i dette området. Den tilhørte opprinnelig Stian Aanonsens verft, kjøpt av Anders Reinertsen i 1884 og siden overtatt av O. P. Knudsen. I 1934 ble bua solgt til Lillesand Havnevesen. Emil Olsen leide bua i perioden 1954-1994, derfor ble den kalt "Emil Olsens bu" i mange år. Den ble restaurert i 2002-2003, finanisert av bl a spillemidler og bygningsvernmidler. Bua eies av kommunen men disponeres i dag av seilforeningen og padleklubben til lager for kajakker og joller, samt av Blindleia kystlag til restaurering av gamle båter.

Styrhusbiblioteket på Verven

På Verven kystkultursenter på Kokkenes ser du spor av Lillesands stolte skipshistorie. Som nærmeste nabo til det eneste bevarte bygget fra byens mange skipsbyggerier, ligger et annet lite stykke kysthistorie – verdens kanskje eneste styrhusbibliotek. Det bittelille biblioteket var tidligere styrhuset på fiskeskøyta Andrea, som ble bygget ved Farsund slipp og mekaniske verksted i 1936. Andrea var 43 fot lang, 15 fot bred og hadde en dybde på seks fot. I dag lever fiskebåten videre som selvbetjent mikrobibliotek, døgnåpent for publikum året rundt. I styrhuset kan du både kan forsyne deg med lesestoff og sette fra deg bøker du tenker andre vil ha glede av. Styrhusbiblioteket i Lillesand drives av Verven kystkultursenter, og er døgnåpent hele året.

Dykdalben på Kokkenes

Dykdalbe (duc d'Albe) er egentlig et hollandsk kallenavn på en slags fortøyningspåle som inneholder en bunt med lange trepåler, helst av eik. Pålene ble drevet på skrå ned i sjø- eller elvebunnen og bundet sammen med kjettinger, jernringer eller kiler. På toppen ble de gjerne dekket med ei rund jernplate som var klinket fast og som skulle beskytte treverket mot råte. I seilskutetida ble det satt ned slike fortøyningspåler flere steder i havneområdet i Lillesand. Den eneste gjenværende dykdalben vi kjenner til her i Lillesand sentrum står i dag ved Verven like innenfor Dypvannskaia. Navnet dykdalbe er kjent fra Nederland og knyttes til spanskekongens feltherre og stattholder i Nederlandene Don Fernando Alvarez de Toledo, hertug av Alba. Han ble sendt for å tukte frihetsbevegelsen i Nederland i 1567, og han gjorde jobben sin så brutalt at han ble hatet av et helt folk. Betegnelsen "duc d'albe" var ment spottende, og etter tradisjonen skal enhver nederlender som slo pæler ned i elvebunnen ha forestilt seg at det var hertugens hode de slo på, og hver gang de festet tauet rundt en dykdalbe tenkte de seg at de slo tauet rundt halsen på hertugen og strammet til.

Lillesand kirke

Kirka er oppført i 1889 og ligger godt synlig på toppen av Kjerkeheia i Lillesand. Den er bygd i nygotikk-/sveitserstil etter arkitekt Herman Traph-Meyers tegninger. Prekestol, altertavle og døpefont er også tegnet av den samme arkitekten. Kirka gjennomgikk en omfattende reparasjon i 1978-79 og fikk da tilbake sine opprinnelige farger. Den er bygget for 800 sitteplasser og har orgelgalleri. Den har utmerket akustikk for framføring av akustisk musikk. Bildet på altertavla er en kopi av B. Plockhursts "Jesus og den synkende Peter". Originalen finnes i Hannover og kopien er laget av Christian Bruun. Kirka har glassmalerier, og døpefonten er et vakkert stykke treskjærerarbeid. Fram til 1889 var Vestre Moland kirke sognekirke for hele prestegjeldet.

Clemet Clemetsens hus

Huset har adressen Nygårdsgate 16. Clemet Clemetsen omtales som skolelærer, og festet grunn fra Lillesand Gård øverst i Nygårdsgate. Om mannen selv er det lite vi vet. Huset som bærer hans navn er et fornemt gammelt hus med samme stil som de store byhusene i Strandgata, men tilpasset strøket der det ligger og har fine detaljer med engelske skyvevinduer, gatedør midt på fasaden og halvvalmet tak. Det har mange felles trekk med huset som ingeniørløytnant Georg Daniel Barth Johnson tegnet for S. N. Hansen omtrent på samme tid. Huset tilhørte i mange år to brødre Langaard som begge gjorde forretningskarriere i Oslo. Den eldste Mads Ellef var skipper og grunnla siden Frydenlunds Bryggeri. Den andre, Conrad Christian var grunnlegger av Langaards Tobakksfabrikk. De kjøpte huset i Nygårdsgate til sin far kaperskipperen som først hadde bygget seg et stort privathus i 1812 - bygningen som nå går under navnet «Middelskolen» og huser eldresenteret. Etter den gamle kaperskipperens død i 1854 har det vært flere eiere. Overtollbetjent Carsten Schiøtt Due kjøpte det og bodde der et par år før han døde i 1868. Han hadde tidligere vært ordfører i Lillesand i 20 år fra 1844-1864.

Tingsalen

Tingsalen har adresse Nygårdsgate 7. Det har vært rettslokale her, - derav navnet. I 1834 førte Christian Grøgaard opp bygningen. De to kommunene Lillesand og Vestre Moland opprettet sammen en Borger- og Almue-skole med to paralleller. Branntaksten for 1860 viser påbygg fra den store porten. I 1872 makeskiftet Lillesand Kommune med det som er eldresenteret med formål skole her. Noe senere kjøpte seilmaker Kristoffersen huset hvor de store skolerom var velegnet til seilloft. Det var nå gode tider for seilmakere. I 1885 kjøpte Johs. Jensen Tingsalen for kr 7200,-. Lillesands Totalafholdsforening, senere Lillesands Avholdslag, blir fra 1894 eier. Kino og andre kulturelle foretakender har også hatt tilhold her. Samtidig har det vært bolig for flere familier. I 1983 overtok Lillesand Menighet som menighetshus og bruker det til dens formål. I dag står huset nymalt og med et vakkert eksteriør.

Lillesands Sparebank

Huset som har adresse Storgata 10 er fredet, og ble opprinnelig bygd som bolig ca 1832 av handelsmann Frederik Heyerdahl. Bygningen er typisk for engelskpåvirket empire. Symmetrisk, enkelt og fornemt, med halvvalmet tak og skyvevinduer. Opprinnelig hadde huset brutte hjørner i første etasje mot Østregate. Sparebanken flyttet inn i bygningen i 1868 og kjøpte den i 1875. I 1843 overtok kjøpmann og skipsreder Lars Hammer huset. På hans tid strakte hagen seg helt til Vestregate, og her på hjørnet ble det satt opp en vakker paviljong, datidens form for statussymbol. Den står nå i Meta Hansens have.

Ketil Moes plass

Ketil Moes plass, eller Bankplassen som den het før, fikk sitt nåværende navn i kommunedelplanen for sentrum i 2005. Den var tidligere bebygd, men to hus ble revet her på slutten av 1950-tallet og en paviljong ved banken ble flyttet til Meta Hansens have. Området brukes i dag til parkeringsplass og park. Den ble kåret til Lillesands fineste uformelle møteplass i 2004. Ei minneplate om Ketil Moe er satt opp i parken. Ketil Moe (1966-1999) fra Lillesand hadde sykdommen cystisk fibrose. Hans store visjon var å bringe funksjonsfriske og funksjonshemma sammen, særlig i fysisk aktivitet. Han tok initiativet til Johann Olav Koss’ og Ketil Moes Mosjonsløp som dannet grunnlaget for Ketil Moes Minnefond. Ketil Moe er verdenskjent for sin deltakelse i New York Maraton, og han fikk kineserne til å tilrettelegge Beijing Maraton for funksjonshemma. Ideene hans om et samfunn som er godt tilrettelagt for alle lever videre både her hjemme og internasjonalt.

Middelskolen

Bygningen har adressen Storgata 1. Med sin sentrale plassering og fasade mot Storgata ligger Middelskolen. Navnet Middelskolen er valgt av historiske grunner fordi det i mange år var skole i huset, først det som ble kalt allmueskole og siden middelskole. Det ble bygd av kaperskipper Mads Christensen Langaard i 1812. Det ble bygd for kaperpenger på stedet der som Sentrumsgården (eller Mix) står i dag. Huset bryter med den engelskpåvirka stilen, og har kompakt kropp, helvalmet tak og to-fags empirevinduer. Det er mulig at bygningen opprinnelig hadde høye, smårutete vinduer. Huset ble solgt og makeskiftet, og i 1872 ble bygningen lokale for almueskolen som var den tids folkeskole eller grunnskole i dag. Gunder Aadnesen var skolebestyrer den første tida, og han fikk familiebolig i 1. etasje. Noe av grunnen på framsida var skoleplass, men det var også en frukthage. «I 1911 sto det et slag i skolestyret og kommunestyret og i byens respektable avis», i følge Kjell Rosenberg. Middelskolens bygg på Brentemoen, som var reist i 1879, ble etter hvert for liten, og i 1911 bytta skolen plass med middelskolen som holdt til på Brentemoen. Middelskolen holdt til her til 1964. Bygningen ble flytta til sin nåværende plass i 1961 da Lillesand Meieri, det som i dag er Sentrumsgården eller «Mix», skulle oppføre nytt bygg. Etter 1964 har bygget vært brukt til forskjellige aktiviteter, bl.a. butikk og skofabrikk. På 1980-tallet ble det søkt om og gitt statlig støtte av kulturhusmidler til standsetting til forsamlingslokaler. Huset er nå i bruk som Senter for eldre. I 2. etg. er det møtelokale for bl.a. bridgeklubben samt at enhet for rus og psykisk helse har lokaler her. De har også et rammeverksted i kjelleren. Om sommeren blir det brukt til kunstutstillinger.

Gammel port med stil

Gammel port (Magne Haugen)

Denne eiendommen har adresse Østregate 10. Bygningen ble oppført i 1860-åra. Bakbygningene inneholdt kontorer for rederiet O. P. Knudsen fra ca 1870. Her er det nå innredet tannlegekontor. Porten er i biedermeyer-stil. Legg merke til dreide balustre (søyler). I 1950-åra ble porten erstattet med en smijernsport, men den opprinnelige porten ble lagret og satt opp igjen. Den ble restaurert i 2008. Stolpene er fornyet.

Brentemoen skole

Brentemoen skole ligger i Børge Trulssønsgate 2 og ble bygd i 1878 etter Herman Thrap-Meyers tegninger. I starten ble den delvis tatt i bruk som høyere almueskole. Bygningen er i sveitserstil med høye rom, sterkt oppdelte fasader, tungt listverk og store korsvinduer, i sin tid et praktfullt skolebygg. Byggmester var Carl Torkelsen som har satt tydelige spor etter seg i byen. Middelskolen holdt til her til 1911 da man byttet plass med Lillesand folkeskole. I 1962 skiftet den navn til Brentemoen skole, og er i dag barneskole for 1. til 7. klasse. Hovedfløyen har fasade mot Brentemogata. Langs Børge Trulssønsgate ligger en lavere fløy med to etasjer og rom som i dag er i bruk til skoleformål. I nordøstre hjørne ved krysset Skolegata og Skippergata var det opprinnelig en hage. Den nyeste delen av bygningsmassen med bl.a. sløydsal og tekstilrom ble bygd etappevis ut fra ca 1980 og utover. Da 6-åringene skulle inn i skolen i 1997 sto eventyrtårnet ferdig, og det var Haarklau & Lindeberg som tegnet dette. Skolen er malt i lyseblått og hvitt, som er den fargen skolen hadde opprinnelig.

Lillesand kino - Eteateret

Børge Trulssønsgate 9. Lillesand kino og turnhall, opprinnelig kalt "Teatret" sto ferdig i 1958 og var på den tid det mest moderne kulturhuset på Sørlandet. Kringkastingsorkesteret hadde til og med konsert her. Det har i alle fungert som kino og kultursal i første etasje, og turnhall/gymsal i kjelleren som brukes av Brentemoen skole på dagtid og frivillige lag og foreninger på kveldstid. Helt siden 1985 har det vært kommunalt drevet kino i bygningen. Kinoen ble digitalisert i 2003 og fikk da navnet Eteateret. Foruten kino brukes salen som øvings- og framføringsarena for det lokale kulturlivet.

Treus hus

Brentemogate 1. Brentemoen gård – Treus hus – har opp gjennom  tidene har hatt mange vekslende eiere. Huset har trekk fra rokokko i etasjeskillene, den smale høye kvisten, det lille vinduet øverst i gavlene og de høye smårutete vinduene. Carl Sigurd Treu fikk i 1781 skjøte av Kristian Lofthus på et stykke av Brentemoen – den gang et ganske stort felt som etter hvert ble tomt til Brentemoen skole. Påbygget brukt som butikklokaler mot Østregate kom i tiden etter 1875 mens det var bakeri i kjelleren. Da var det melkeutsalg i butikken. Sykkelfabrikk har det også vært i huset. Mekaniker og sykkelfabrikant G Nordby fra Kristiansand var en aktiv mann. Det gamle uthuset i bakgården ble revet og i stedet ble det bygget et verkstedlokale som samlefabrikk for sykler av merket «Wonder». Han drev også musikkforretning noen år. Kafé ble det også på den tiden hvor det var piano og salg av fløtevafler. Ingrid og Olaf Gunvaldsen kjøpte huset i 1957. De drev i mange år butikk med salg av sjokolade, frukt og tobakk.

Daniel Nielsens hus

Øvregate 4c. Daniel Nielsen var en mann som ruvet i sin tid. Han var født i 1804 og begynte som gjetergutt, kom til sjøs og avanserte raskt til styrmann og skipsfører i madam Stenersens flåte. I 1830 bygde han huset sammen med Aslak Gundersen. Nielsen opparbeidet en betydelig forretning med det vi i dag kaller varehandel og hadde mange Birkenesfolk so m kunder. Øvregate var jo innfartsporten fra Birkenes og indre bygder. På 1860 tallet skaffet Nielsen seg tomter på Kokkenes og fikk antagelig der bygget to av sine skuter der. Aktiv var han også i lokalpolitikken med spesiell interesse for skolesaker. Forståelse for verdien av rimelige kredittforhold hadde han også og var blant «subskribentene» da Lillesands Sparebank ble åpnet i 1852. Siden var han også mangeårig medlem av Forstanderskapet i banken. Etter Daniel Nielsen har det vært mange ulike eiere av huset og med flere leietakere. Dyrlege Lolands hus ble det etter hvert kjent som. Dyrlegen var en svært aktiv mann i byen med omfattende praksis i den tid det ennå var husdyr på hver gård. Han var sterkt interessert i travsport og stillet seg i spissen både for selskapet som drev travbanen på Stykkene og for den lokale travklubb.

Høigilts hus

Huset i Øvregate 7 ble oppført ca 1925 for Jørgen A Høigilt i engelskpåvirket empirestil. Stilmessig hører huset til engelskpåvirket empire. Kjennetegnet er foruten de engelske skyvevinduene hjørnekvadrer og halvvalmet tak. Det sies at ingen andre steder i Norge er så mange vinduer av denne typen bevart. På dette huset kan vi tydelig se på krummingen av glassene i vinduene at de er laget av munnblåst glass. Dette er vinduer i særklasse for sin tid. Foruten kjøpmannshandel og oppkjøp av bark, drev Høigilt garveri, mølle og tobakkspinneri. Mølla sto ut mot Sandsbekken som var stemmet opp i en stor dam. I 1886 brant mølla ned, og den ble ikke bygd opp igjen. Slakter Hans Bakke overtok huset i 1906 og drev slakterforretning i bygget. Etter hans tid har huset vært i familiens eie.

Søbergs hus

Øvregate 9. Bygd i Fjære i 1799 og flyttet til Lillesand ca. 1825. Øvrebyen og ikke minst Øvregate har vært en av de mest aktive, levende og viktige deler av Lillesand gjennom flere generasjoner. Slik Øvregate fremstår i dag så er det i svært stor grad et autentisk område hvor så og si alle byggene er i tre og bygd fra tidlig til sent 1800-tall. Like ovenfor storgården Høigilts hus ligger Søbergs hus, et av de eldste husene i Øvregate. Materialene til huset er fra et lite hus i Fjære som trolig ble kjøpt for kaperpenger som matrosen Magnus Søberg fikk. Han frodde materialene fra Fjære og hit. I 1838 fikk enka Marthe Søberg ordnet med registrering av bygget og tomta. Etter Søberg overtok tobakkspinner Jens Pedersen huset. Skråtobakk var en stor artikkel den gangen. I nabohuset nedenfor var det på den tiden også en tobakksfabrikk. En senere eier av Søbergs hus var fru Jonassen. Hun var sjømannsenke og hadde utsalg av melk og brød. Etter fru Jonassen var det Bakkemoen som overtok. Svanhild Bakkemoen er eieren som vel er mest kjent i nyere tid.

Salvesens hus

Øvregate 23. Oppført for John Salvesen av byggmester Nils Terjesen i empirestil ca 1838. Huset ble oppført for John Salvesen i engelskpåvirket empire ca. 1838. Det ble innviet med et stort ball med gjester fra Lillesand og Grimstad. Da det ble bygd skal det ha hatt utsikt helt ned til fjorden. Frem til 1871 var det flere eiere og også flere leietagere i huset. Da kjøpte A. M. Gregersen eiendommen. Han var etterkommer etter den kjente Ole Gregersen, en av Kristian Lofthus solide støttespillere.  Eierforholdet var det samme fra 1871 til huset ved arv gikk over fra A. M. Gregersen og hans bo til tannlege Paulsen fra Skien som solgte til frøken Mørk. Det er mange som husker frøken Mørk som eier av huset. Hun kjøpte i 1960 og overdro det til nåværende eiere i 1983. De har hatt et omfattende restaureringsarbeid med sterk vekt på bevaring av kvalitetene som huset har. Likedan har hagen fått en fornying i og med den er tynnet ut. Lys, sol og trivsel er vendt tilbake slik det må ha vært i 1900, da det sammen med familien ble tellet 23 frukttrær og seks høns.

Byttestein Stisens kleiv

Byttestein Stisens kleiv (Magne Haugen)

Steinen står utenfor Stisens kleiv nr 5. Den er fra 1830 da Lillesand fikk sine faste grenser. Den har følgende påskrift: Carl Johan 14. 1830.

Takknemmeligt Minde af Lillesands Indvaanere. Det står mer om byttesteiner eller grensesteiner under kulturminneløypa for omland øst.

Kulturminneløype Lillesand omland øst

Lillesand omland øst strekker seg grovt sett fra Lillesand sentrum og østover til Grimstad grense samt nordover til grensa mot Birkenes. Fram til 1962 var dette Vestre Moland kommune, med unntak av Vatne og Gitmark som tilhørte gamle Eide kommune. Kulturminnene det fokuseres på i denne løypa er for det meste sjønære, men også noen som ligger et stykke fra kysten. Vi starter på Monen langs riksvei 402 hvor vi finner en gammel byttestein. Så er vi innom Vestre Moland prestegård og flere andre kulturminner i Møglestuområdet før vi fortsetter langs RV 420 forbi Tingsaker og Kaldvell, og ender opp ved klebersteinsbruddet i Hisåsen.

Byttesteiner

På Monen på høyre side av RV 402 (retning mot Birkeland) står det en byttestein som stammer fra 1700-tallet. Den er flat og firkantet, står på høykant, og har malt inskripsjonen "FRED over C7 Skov 1783" med krone over, bokstaven "M" og nummeret "85A". Steinen er pyntet med kongekrone, Christian 7.s monogram, årstall og grensepunktnummer. Den skulle vise at skogen var fredet. Byttesteinene vra svært viktige i gammel tid. De fastsatte hvor grensene gikk. De ble betraktet som nærmest hellige og måtte ikke røres. Bare langs prestegården Molands grense mot naboeiendommene fantes det i alt 96 nummererte byttesteiner.

Vestre Moland prestegård

Gården inneholder hovedbygning/bolig, stolpehus, vognskjul, nyere driftsbygning, nyere silobygg og potetkjeller. Hovedbygningen er fra 1714, reist etter en brann i 1713. Stolpehuset er fra 1830, og opprinnelig har det vært trepillarer på dette. Vognskjulet er fra 1850 og ble ombygd i 1993. Potetkjelleren er fra 1831 og ligger på et jorde ca 150 meter ffra gården. Hovedbygningen, stolpehuset og potetkjelleren er fredet. Gården er i dag i privat eie og er i aktiv drift.

Gravhauger på Møglestu

I skogholtet nord for Vestre Moland kirkegård ligger en samling på 16 gravhauger fra yngre jernalder. De er gravmæler over bygdas fremste menn og kvinner. Gravhaugene er en del av ei rekke på 29 gravhauger fra Møglestu til Hesthaven, og denne store samlingen, sammen med det faktum at kirka ble reist her i tidlig middelalder, viser at Møglestu må ha vært edet administrastive og religiøse senteret i distriktet allerede ved Kristi fødsel, kanskje enda tidligere. Gravhaugene er automatisk fredet.

Vestre Moland kirke

Vestre Moland kirke, fotografert av Dag Bertelsen.

Kirka ligger på Møglestu, er oppført ca 1200 og er automatisk fredet. I 1797 ble den utvidet til korskirke ved at den fikk tre korsarmer i tømmer. Middelalderkirka utgjør i dag kirkas langskip. Sakristiet ble bygd i 1749 og innvendig dekorert i 1750. Våpenhuset er fra midten av 1600-tallet, og det nygotiske tårnet er fra 1900. Kirka ble omfattende restaurert i 1965-66. Tett ved sørveggens ene pillar ligger en gravstein med romansk dekor fra tiden 1000-1250.

Minnestein over Hans Jacob Grøgaard

Steinen står ved Vestre Moland kirke. Den ble funnet i Prestegårdsskogen og satt opp her i 1987 av kommunen. Hans Jacob Grøgaard var sokneprest i Vestre Moland 1811-1823 og utsending til Eidsvoll i 1814. I forbindelse med grunnlovsjubileet i 2014 ble det satt opp en ny minnestein av Grøgaard, og den gamle ble flyttet til Høvåg kirkegård.

Krigsminnebauta

Bautaen ved Vestre Moland kirke ble reist i 1950 til minne om omkomne i 2. verdenskrig fra daværende Vestre Moland kommune.

Møglestu Gård

Møglestuveien 121. På folkemunne kjent som "Husmorskolen". Steener Steenersens hus (kalt "Husmorskolen") på Møglestu er en fredet bygning oppført i 1806 av Steener Steenersen. Huset er en helstøpt representant for den sørlandske, engelskpåvirkete klassisistiske stilen, med valmet mansardtak, engelske skyvevinduer og trekantet gavl med det typiske ovale vinduet over inngangsdøra. Rundt huset var det opprinnelig en stor park med grusganger, grotter, lysthus og karussdam. Det var bøkeallé fram til eiendommen. Den ene siden av alléen står fortsatt. Steener Steenersen døde I 1828, og hans enke, Madam Steenersen, hadde eiendommen i mange år og drev gården som et mønsterbruk. Eiendommen var på flere hender etter hennes død. Bygningen ble kjøpt til fattighus I 1899. I 1917 kjøpte fylket den til husmorskole. Seinere ble den en del av Møglestu videregående skole. Kommunen kjøpte eiendommen I 2005, og den ble videresolgt i 2019 til Kari Tveranger. Kommunen leier fortsatt låven som brukes til kulturskole og husflidsaktiviteter.

Lofthusbautaen

Lofthusbautaen ble reist av bønder fra Nedenes og avduket 12. juli 1914 til ære for bondeføreren Kristian Lofthus (1750-1797). Steinen, som er fjæregranitt, står der en antar at tunet til Lofthus har vært. Lofthus gikk i brodden for et folkelig opprør mot embetsmennenes og handelsborgernes klanderverdige framferd. Han ble angitt av en tidligere venn og tatt til fang i Lillesand i 1787. Han ble ført til Akershus festning der han døde i 1797.

Helvedesfossen

Helvedesfossen renner der hvor gamle Vestlandske hovedvei og nåværende RV 420 krysser Moelva på Tingsaker. Den gamle steinbrua fra ca 1830 står der ennå. Den ble restaurert av Statens Vegvesen i 1993. Litt lenger nede står rester etter det gamle kraftverket.

Tingsakerstemmen

Tingsakerstemmen ligger på nedsiden av brua som krysser Moelva i østre enden av Bergstøsletta. Den ble bygd ca 1880. På den tida var det fire sagbruk i Moelva nedenfor Helvedesfossen. Tingsakerfossen ble demmet opp i 1917, og dermed forsvant sjøørreten fra elva. På 1990-tallet ble det satt igang et prosjekt i samarbeid mellom Moelva fiskelag og Lillesand kommune. Målet var dels å bygge fisketrapper for å få sjøørreten lenger opp i elva, og dels å restaurere stemmene i vassdraget. Den gamle steinstemmen ved Tingsakerfossen er restaurert og stemkrona er fuget. På 1880-tallet var det som nevnt fire sagbruk i Moelva nedenfor Helvedesfossen ved E18. Det siste sagbruket som var i drift, Møglestu sav, ble flyttet til nedre Tingsaker i 1921 etter at elektrisitetsverket var bygget. Saga brant i 1936 etter at to karer hadde vært uforsiktige ved kaffebålet. Her har også stått ei mølle som var i drift til etter siste krig.

Kaldvellvassdraget og Vestlandske Hovedvei

I Kaldvellområdet vokste det fram et industrisamfunn i 1890-åra basert på produksjon av tremasse og papp. Hele vassdraget bærer preg av tømmervirksomhet, med fine steinsatte stemmer, rester etter vann- og tømmerrenner og andre tekniske kulturminner. Aktiviteten var på sitt største fra ca 1890 og fram til 1960-åra. Kongeveien, eller Postveien fra Christiania til Stavanger, ble opprustet til ridevei allerede på 1600-tallet. Veien ble utbedret til kjørevei rundt 1800 og fikk navnet Vestlandske Hovedvei. Fra tidlig på 1990-tallet og utover ble det gjennomført flere restatureringsprosjekter i dette området. Disse er beskrevet i egne hefter.

Klebersteinsbruddet i Hisåsen

Kleberstein er en bergart som består av talk sammen med mineralene kloritt og magnesitt og i underordnede mengder magnetitt. Kvaliteten på steinen varierer mye. Klebersteinsvirksomheten oppstod i bronsealderen og hadde sin storhetstid i vikingtiden og midddelalderen. I Hisåsen ved Vatne finnes det et klebersteinsbrudd. Det er fem små områder hvor det har vært aktiv drift. Ingen av disse forekomstene er lette å finne. Det er funnet meisel- og hakkespor, grytetufter, kartufter, gryteemner og kleberstykker. Klebersteinsgruva ble i en periode rundt år 1900 drevet av daværende industriminister Gunnar Knudsen. Klebersteinsbruddet er eldre enn år 1537 og dermed automatisk fredet. Slik finner du fram til bruddet: Ta av fra FV 420 i retning Vatne og kjør ca 2,5 km. Parker ved bommen ved starten av skogsbilveien og følg denne ca halvannen kilometer.

Kulturminneløype Lillesand omland vest

Lillesand omland vest strekker seg grovt sett fra Lillesand sentrum og vestover til Vestre Vallesverd, samt nordover til grensa mot Birkenes. Vi starter på Saltholmen fyr, det flotte freda fyret like sørøst for Skauerøya. Så besøker vi flere interessante severdigheter på Justøya før vi beveger oss vestover og ser på noen kulturminner nord for nåværende riksvei 420.

Saltholmen fyr

Saltholmen fyr er et innseilingsfyr for Lillesand. En gang tidlig på 1800-tallet startet Hans Nielsen Hauge utvinning av havsalt i dette området. Bygningene på Saltholmen ble oppført i 1881-82. Fyret ble tent 11. november 1882 og var i drift fram til 11. juni 1952. Det eies og driftes nå av Lillesand seilforening.

Justøy kapell

Kapellet ligger på Justøya ca 7 km fra Lillesand sentrum. Bygningen er oppført i tre og har plass til ca 150 mennesker. Kapellet har også et lite galleri. Det ble først bygd som bedehus i 1884, og i 1902 ble det innviet til kapell. Huset er påbygd og forandret opp gjennom tida. Her holdes 15-20 gudstjenester i året.

Kystfortet på Justøya

Dette anlegget ligger ved Berge gård ved tidligere Skagerak camping og var et av 400 kystbatterier i Norge under 2. verdenskrig. Tyskerne kalte det Festung Birchstrasse etter en bjørkeallé som gikk ned til anlegget. Det bestod av bl a fem kanonstillinger, to luftvernstillinger, flere bunkere og et nett av løpeganger. Hele festningsanlegget var inngjerdet med piggtråd og minefelt. På det meste var ca 360 soldater stasjonert her. Flere russiske krigsfanger var med på anleggsarbeidet. Bygginga tok til i 1941 men ble ikke helt ferdig før krigen tok slutt.

Brekkestø landhandel

Bygningen er oppført ca 1810 og er nå fredet. Stedet het opprinnelig Brekke gård som har gitt navnet til Brekkestø. Det drives landhandel her i sommersesongen. Hovedbygningen ("Havgløtt") er bygd sammen med et lager (bryggerhuset) hvor det arrangeres utstillinger om sommeren.

Tollbua i Brekkestø

Dette er en fredet bygning fra ca 1770 som eies av Statens bygge- og eiendomsdirektorat. Tollvesenet overtok bygningen i 1917. Den brukes i dag som feriested for ansatte i tollvesenet.

"Gaupholmen Pensjonat" Brekkestø

Bygningen ligger like ved Ullerøysundet sør for Brekkestø. Den er oppført ca 1750, er fredet og i privat eie. Det har vært drevet pensjonat i dette huset som dessuten er omtalt i "Vindholmens beskrivelse" av Gabriel Scott.

Kongesignaturene i Blindleia

På fjellveggen i Ostesundet i Blindleia skrev kong Olav sin signatur da han var på besøk i Lillesand i 1965. I 2000 gjorde kong Harald og dronning Sonja det samme. Signaturene er sandblåst inn i fjellet og belagt med bladgull.

Hestevandring i Bjorviga

Bak ei rød sjøbu i Bjorviga er det en rund, oppbygget platting med aksling i midten. Dette var drivkraften til barkemølla i sjøbua. Hester drog plattingen rundt i ring og kraft ble overført fra akslingen på plattingen via reimer til enn aksling i sjøbua. Malt eikebark ble blandet i vann i store kar der nøter og fiskegarn ble impregnert før bruk. Eikebark inneholder garvesyre som virker konserverende på bomullsgarn.

Gatesteinsbruddet på Østre Vallesverd

Like oppe i åsen overfor gården Dalene på Østre Vallesverd ligger det en rekke hauger med delvis tilgrodde gatestein. Det var drift her to sesonger på 1930-tallet. Svenske steinhoggere fra Båhuslen arbeidet her. Steinene ble fraktet med hest og slede ned til Bjorviga hvor utskiping fant sted. Lokale bønder stod for frakten. Det går en gammel kjørevei fra Dalene og opp til bruddet.

Fluberghytta

Fluberghytta ligger ved Flubergtjønn vest for Bjelland. Den ble bygd av familien Stoveland som tilfluktssted i tilfelle alliert invasjon under 2. verdenskrig. Minnesteinen på utsida av hytta er satt opp av Dagfinn Stoveland til minne om barndomskameraten Hans Reinertsen. Hans var tilknyttet Milorg og ble sendt til Tyskland hvor han døde i Dachau i 1944.

Bauta til minne om Ludmila Tallaksen

Bautaen står ved Glastadvannet langs fylkesveg 229 over Røynåsheia. Ludmila Tallaksen omkom i ei bilulykke 24. mars 1921. Bautaen er reist av venner.

Kornbrekke sag

Denne vanndrevne saga ligger på Glastad ved fylkesvei 229 over Røynåsheia. Den første saga som ble bygd her var ei oppgangssag fra 1786 eller like etter. Oppgangssaga var trolig borte da den nåværende saga ble bygd av Gunnar Kornbrekke i 1896-97. Den var i drift fram mot slutten av 1950-tallet, og saga med tilhørende rettigheter ble overtatt av Høvåg museums- og historielag fra Knut Kornbrekke i 1979. Restaureringsarbeider ble fullført våren 1992. Saga er innrettet slik det var vanlig for gårdssager omkring forrige århundreskifte, med en lang benk for vanlig skurlast og en kort benk for tønnestav, kassebord, teinespiler og andre spesialiteter. Den vises fram og demonstreres på kulturminnedager og andre arrangementer samt på forespørsel.

Kulturminneløype i Høvåg

Kulturminneløype Høvåg strekker seg fra uthavna Ågerøya i øst, litt på kryss og tvers gjennom Høvåg før den ender opp på Bronseplassen like ved grensa mot Kristiansand og Vest-Agder. Høvågbygda rommer mange interessante kulturminner og severdigheter. Her presenteres gamle uthavner som Stranda på Ågerøya og Ulvøysund. Videre teknisk/industrielle kulturminner som Kornbrekke sag og Isefjær mølle. Vi finner freda og verneverdige hus, bautaer og minnesteiner. Og endelig attraksjoner som Kassenkanalen og Bronseplassen.

Uthavnene i Lillesand

Uthavnene vokste fram fra 1500-tallet da særlig hollenderne begynte med systematisk handel på sørlandskysten. De trengte eik og furu til den stadig voksende flåten av skip, og dette ga grunnlaget for økt handel og bosetting langs kysten. Seinere overtok engelskmennene mye av skipsfarten, og skutefarten mellom Norge og Danmark tok seg opp. Uthavnene vokste til travle bygder i havgapet, og fra midten av 1800-tallet ble mange av småstedene sentre for seilskuterederier med hele verden som arbeidsfelt. I Lillesand regner vi med seks tradisjonelle uthavner: Humlesund, Brekkestø, Ågerøya, Gamle Hellesund, Ramsøya og Ulvøysund. Til tross for at antallet fastboende har gått sterkt tilbake de seinere åra er disse øysamfunnene godt bevart, og det er ikke vanskelig å finne sporene etter seilskutetiden.

Høvåg kirke

Høvåg kirke hører med blant Norges kristningskirker og er automatisk fredet. Opprinnelig var den ei ti meter lang steinkirke. Den ble først bygd ca år 1150, deretter ble det foretatt utvidelser og påbygg i 1767 og i 1828-31. Den framtrer i dag med et særpreget T-formet grunnplan, og har 400 sitteplasser. Sentralt i kirkerommet står altertavla med Kristus, Troen og Håpet, prekestolen med de fire evangelistene og døpefonten, alt i såkalt renessansestil fra 1650. Plasseringen av kirka viser at sjøen var ei viktig ferdselsåre for folk i gammel tid. Kirka ligger ved Kjerkekilen som har forbindelse til Blindleia.

Gabriel Scott-minnesmerket

Dette minnesmerket står ved Høvåg kirke, og ble reist i 1974 av en komité til minne om forfatteren Gabriel Scott som vokste opp på prestegården i Høvåg. Scott er kjent for bl a Jernbyrden, Sølvfaks, Kilden og Fant. Billedhoggeren Nic Schiøll har stått for utsmykkingen av minnesmerket.

Krigsminnebauta ved Høvåg kirke

Denne bautaen ved Høvåg kirke ble reist av bygdefolk i 1946 til minne om de mennene fra daværende Høvåg kommune som ofret livet for fedrelandet under 2. verdenskrig.

Minnestein over Hans Jacob Grøgaard

Denne steinen sto tidligere ved Vestre Moland kirke og ble flyttet hit i forbindelse med grunnlovsjubileet i 2014. Grøgaard var utsending til Eidsvoll i 1814.

Kassenkanalen

Kassenkanalen i Høvåg ble åpnet sommeren 1995 av daværende miljøvernminister Torbjørn Berntsen. Den er innfallsporten til ei sjøreise litt på siden av Blindleia. Passasjen er 200 meter, og en kan kjøre inn Kjerkekilen, rundt Kvanneslandet, ut Isefjærfjorden og til Bliksfjorden. Kanalen, som tidligere var en gammel sjøvei, har åpnet opp for båttrafikk inn til Kjerkekilen fra Blindleia ved Kvanneidfjorden. Der kanalen går nå gikk veien til Kvanneid før. Her regjerte spøkelset Kassetassen, kjent fra Gabriel Scotts Pider Ro-historier. Skulptøren Brit Skajaa har gjenskapt Kassetassen og plassert ham på bergveggen over kanalen.

Gamle Hellesund skole

Gamle Hellesund skole ligger på Sandøya i Gamle Hellesund. Den ble bygd i 1875 og "innviet" 14. mars 1876. Skolevirksomheten opphørte i 1958, men kommunen beholdt eiendomsretten til hus og tomt. Etter å ha vært bortleid i noen år som feriested, disponeres nå skolen av Høvåg Museums- og Historielag etter avtale med kommunen. Gamle Hellesund skole er nok den av bygdas tidligere grendeskoler som er best bevart fra den gangen den var i regulær bruk. Løpende vedlikehold er nødvendig på grunn av bygningens høye alder og utsatte beliggenhet. Skolen er nå utstyrt tilnærmet slik den var i "gamle" dager. I tillegg til den museale funksjonen brukes den også til utstillinger og møter. Hver sommer arrangeres det basar her. Omvisning gis etter avtale.

Potetkjelleren på Hæstad

Potetkjelleren på Hæstad ligger ved Frillestadveien snaut 100 meter fra krysset ved fylkesvei 221. Den er trolig oppført en gang i første halvdel av 1800-tallet. Kjelleren har ei grunnflate på 7 kvm og en største høyde under taket på ca 1,9 meter. Den er murt helt i stein, med tak utført som "falskt hvelv", også kalt kragningshvelv. Den har vært brukt til vinterlagring av rotvekster, særlig poteter. Høvåg Museums- og Historielag overtok ansvaret for kjelleren på 1980-tallet. Den er et interessant innslag i bygdas lokalhistorie og må ansees som verneverdig av den grunn. Denne typen potetkjellere finnes i kyststrøkene fra Agder til Sogn.

Gravrøysene på Krygle og Håverstangen

Røysene ligger lett tilgjengelig i et område som grenser til Skottevig Maritime Senter. De hører etter all sannsynlighet til systemet av gravrøyser som markerer den forhistoriske ytre seilingsleia fra Indresund til Tronderøya. Etter gravrøysenes beliggenhet langs kysten ser det ut til at det har vært to forhistoriske seilingsleier: Ei indre lei har gått fra Kjelleviga innerst i Kvåsefjorden over Isefjærfjorden og ut ved Grosøya, og ei ytre lei har gått fra Kvåsefjorden gjennom Indresund forbi Krygle og Natvigtangen til Tronderøyane. Der løp de to seilingsleiene sammen og fulgte så Blindleia inn til Tingsakerfjorden. Man antar at gravrøysene i tillegg til å være et monument over den avdøde også skulle tjene som seilingsmerker og merker for gode havner. To informasjonstavler er satt opp i området.

Kompassrosa på Ytre Ulvøya

Ulvøysund uthavn ligger i sundet mellom Indre og Ytre Ulvøya. Toppen av Ytre Ulvøya heter "Trevar'er". Her stod det tidligere ei gruppe på tre varder som var et kjennetegn for uthavna Ulvøysund. Vardene er nå borte, men her finnes ei kompassrose fra ca 1610 risset inn i fjellet. Kompassroser er en form for helleristninger. Det er sirkelrunde skiver på kompass med inndeling i kompassretninger, streker og grader. Denne rosa stemmer helt overens med hollandske lærebøker i navigasjon. Vi finner det likearmede korset som markerer øststreken, og to ytre sirkler som går igjen på mange slike kompassroser. Ved nord-streken finner vi en forenklet utgave av "Den franske lilje". Denne rosa ligger to meter fra Ulvøy Merke, ei mast på toppen av øya. Den ble opprinnelig satt opp i 1825. Nåværende mast er fra 1993.

Kystfortet i Ulvøysund

Ved Krogsund på pynten ut mot Kvåsefjorden ble det under 2. verdenskrig etablert et lite festningsanlegg. Det ble montert en kanon og panserhette over et betongkammer. Utstyret var visstnok demontert fra en fransk stridsvogn som var erobret på Vestfronten. En tunnel eller tilfluktsrom med to utganger ble sprengt inn i heia, og solide steinmurer dannet beskyttende løpeganger mellom kanonstillingen, vaktstua og flere observasjons- og skytestillinger. Hele området ble solid inngjerdet med piggtråd. Formålet med dette anlegget var å bevokte Kvåsefjorden. Anlegget er i peivat eie.

Det eldste huset i Høvåg

Like før en kommer til Ulvøysund brygge ligger det et stort hvitt hus. Det er Høvågs og trolig også Lillesand kommunes eldste hus om vi ser bort fra middelalderkirkene. Det ble bygd ca 1650 og var i bruk som gjestgiveri allerede på 1600-tallet. Hvem som bygde huset og til hvilken bruk er det ingen som vet i dag. Bygningen var opprinnelig i to etasjer. Vestfløyen er revet og huset er bygd på i nyere tid.

Isefjær mølle

Mølla er i privat eie. Den ligger ved det nederste fallet i Isefjærbekken og er oppført mellom 1855 og 1865. Den er utstyrt med et stort vannhjul som på en vertikal aksel driver alternativt ett av to kvernpar, grynstein eller respiratør (rensemaskin). Vannhjulet kunne også drive et treskeverk på gården gjennom en vel 150 meter lang taudrift. Mølla var i drift til et stykke inn på 1950-tallet, men ble så stående uten vedlikehold og fikk etter hvert en del råteskader. I 1981 inngikk Høvåg Museums- og Historielag en avtale med grunneieren som ga laget disposisjonsrett til mølla. Nødvendig bygningsmessig restaurering ble utført kort tid etter. Seinere er også vannhjulet gjenoppbygd. Det er planer om å bygge ny stem og vannrenne, og om mulig få mølla i full driftsmessig stand.

Bautaer over nøytralitetsvakt

I Høvåg finnes flere bautaer til minne om nøytralitetsvaktordningen under 1. verdenskrig. To av dem står ved RV401 like vest for avkjørselen til Isefjær, mens fire er plassert ved en gård nær Randvig en snau kilometer fra riksveien.

Høvåg museum

Bygdemuseet ligger på Vesterhus langs riksvei 401 nær grensa mellom Lillesand og Kristiansand. Huset er en bygningstype som ofte kalles ”Mandalsstue”. Det fikk trolig sin nåværende form i siste del av 1700-tallet. Det er et midtgangshus med to stuer, kammers, kjøkken og midtgang. Loftet er innredet med to soverom og rom for tjenestefolk. Høvåg Museums- og Historielag har prøvd å møblere huset så tidstypisk som mulig, med bestestue og dagligstue. Kammerset fungerer som utstillingslokale for gjenstander og husgeråd, og kjøkkenet har skorstein med bakerovn. I det ene loftsrommet står rokk og vevgang, mens det andre er møblert med soveromsmøbler. Museumsbygningen er nylig restaurert (2009). I 1999 ble det oppført et båtskur bak hovedbygningen hvor det tidligere hadde stått et hønsehus. Skuret inneholder nå en ca 90 år gammel pram som er bygd i Høvåg. Museet er åpent for publikum i sommerferien lørdager kl. 11-13 og søndager kl. 12-16.

Bronseplassen

Bronseplassen er en konstruert bronsealderboplass som ble bygd i Høvåg i 1993-94. Den ligger lengst vest i Høvåg langs RV 401 nær grensa mellom Lillesand og Kristiansand. Bronseplassen er bygd opp av Helge Grønli og Eli Solgaard, og inneholder bl.a. bronsealderlanghus, fruktbarhetslabyrint og stokkebåter. I 1997 åpnet bronseplassen en ny avdeling fra vikingtida. Her kan du se rekonstruksjoner fra det berømte Osebergfunnet: Det store vikingteltet, dragesenga og flere bruksting fra vikingtida. Midt i juli samles ”vikinger” fra hele Europa til vikingmarked og håndverkstreff. Agder Vikinglag arrangerer kurs. Galleri-kafé og keramikkverksted med utsalg og rakubrenning om sommeren. Det arrangeres også teambuilding og etegilde. Sommeren 2006 ble ”fantasifestivalen” arrangert. Åpent utenom sesongen etter avtale.