Kulturminneløyper i Lillesand kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Kulturminneløyper i Lillesand kommune (vis kilde)

Sideversjonen fra 4. mar. 2022 kl. 14:31

1 844 byte lagt til , 4. mar. 2022

→‎Kulturminneløype i Lillesand sentrum

Magne Haugen

18

redigeringer

@@ Linje 18: / Linje 18: @@
 === Lillesand Hotel Norge ===
 Strandgata 3. Lillesand Hotel Norge ligger like ved tusenårsstedet Havnetomta. Bygningen ble oppført som garveri av Robert Major i 1838. Hotelldriften startet i 1870-åra. Bygningen ble rehabilitert i 1994 og er beholdt i [[sveitserstil]]. Forfatteren [[Knut Hamsun]] oppholdt seg ofte på dette hotellet i 1920- og 1930-åra, og bodde hver gang på rom 302. Det var opprinnelig to bygninger på denne tomta som inneholdt fabrikk, barkemølle, lager, kontor og krambu. Hotelldriften startet i 1870-åra. Rundt 1890 ble de to husene bygd sammen og hotellet stod fram i sveitserstil med en stor veranda med utskjæringer i nygotikk. Denne ble fjernet ved seinere modernisering. Ved hovedinngangen henger ei minneplate om Knut Hamsun.
+=== Skrivergården ===
+Strandgata 5. Bygd i 1810 av danskfødte Niels Møller. Den er i tydelig Louis Seize-stil, i panelt utmurt bindingsverk. De høye smårutete vinduene er typiske for denne stilen. Da Møller kom i økonomiske vansker, overtok Steener Steenersen eiendommen, og skipsreder S. N. hansen kjøpte den i 1856. Hansen bodde ikke her, med hadde verft på Havnetomta. Navnet Skrivergården fikk huset fordi det var bolig for sorenskriveren fra Sand fra 1852 til 1916. Sand sorenskriveri ble flyttet til Grmstad i 1926. Den første sorenskriveren var Ove Chr. Gude, far til den kjente landskapsmaleren Hans Fredrik Gude, som malte flere bilder herfra, bl.a. «Skibsbygging i Lillesand» i 1859. Bygningen er fredet.
+=== Lillesand Gård ===
+Strandgata 15. Denne eiendommen er restene efter Lillesand Gård.  Man antar at det var her en av de aller første innvånerne i Lillesand – Jacob Justssøn Wulff bodde, han kom hit i 1633. Bygningen som står her med store eksteriørmessige forandringer ble oppført av danske M N Schousted i 1740 årene. Her var det 8 jernkakkelovner og to bryggekjeler, forteller branntaksten. De to jomfruer, tvillingsøstre Margrethe og Cathrine Christensen ble eiere i 1785. De tok inn ringpenger som var en avgift fra skip som ble fortøyet. I deres tid ble mange hustomter stykket ut. De gav gratis grunn til et sprøytehus som stod til 1937 på det som i dag er Emil Knudsens plass. Forskjellige virksomheter har blitt drevet i huset, - systue og salg av dagligvarer.  I 1917 kjøpte skipsreder Emil Knudsen huset og bygget om, og skiftet ut deler. Hans enke Hilleborg byttet i slutten av 1940 årene hus med skipsreder T S Bendixen hvis etterkommere har eiendommen i dag. Før dette hadde Hilleborg skjenket parken som bærer navnet Emil Knudsens plass, og her er det klausul; plassen kan ikke bebygges.
 === Lillesand Tollbu ===
-Tollbua ligger i Strandgata 14 og er en fredet bygning. Den ble bygd i 1730-åra som [[sjøbu]] og kornlager for eiendommen på andre sida av gata, i dag Strandgata 17. Dette er en av de eldste bygningene i Lillesand sentrum og er et godt eksempel på den lokale byggeskikken på 1700-tallet. Det ble opprettet eget tollsted i Lillesand i 1834, og dette ble nedlagt i 1992. Bygningen ble kjøpt av kommunen året etter. Tollkontoret er tilbakeført til 2. etasje i Tollbua og er en del av samlingene til by- og sjøfartsmuseet. Se på det kraftige og godt bevart ytterpanelet som har prydet Tollbua helt fra 1730-åra. Dette er hva vi kan kalle en veteranvegg.
+Strandgata 14. Tollbua er en fredet bygning. Den ble bygd i 1730-åra som [[sjøbu]] og kornlager for eiendommen på andre sida av gata, i dag Strandgata 17. Dette er en av de eldste bygningene i Lillesand sentrum og er et godt eksempel på den lokale byggeskikken på 1700-tallet. Det ble opprettet eget tollsted i Lillesand i 1834, og dette ble nedlagt i 1992. Bygningen ble kjøpt av kommunen året etter. Tollkontoret er tilbakeført til 2. etasje i Tollbua og er en del av samlingene til by- og sjøfartsmuseet. Se på det kraftige og godt bevart ytterpanelet som har prydet Tollbua helt fra 1730-åra. Dette er hva vi kan kalle en veteranvegg.
 === "Harald Fjeldal" ===