Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
Kværner Brug: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Etter Onsum: lenke, Fredrik Hiorth
(Satt inn illustrasjon) |
(→Etter Onsum: lenke, Fredrik Hiorth) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Onsum framsto som en eneveldig og autoritær leder, men også som en patriarkalsk leder som viste et visst sosialt ansvar overfor arbeiderne. Han etablerte i 1860 en sykekasse for arbeiderne. I 1875 ble det imidlertid konflikt om forvaltningen av sykekassen, og april 1878 ble et voldsomt sammenstøt mellom arbeidere og politi, det såkalte «[[Onsumslaget]]» utenfor hans herskapelige hus ved [[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]], kalt «Onsumslottet». | Onsum framsto som en eneveldig og autoritær leder, men også som en patriarkalsk leder som viste et visst sosialt ansvar overfor arbeiderne. Han etablerte i 1860 en sykekasse for arbeiderne. I 1875 ble det imidlertid konflikt om forvaltningen av sykekassen, og april 1878 ble et voldsomt sammenstøt mellom arbeidere og politi, det såkalte «[[Onsumslaget]]» utenfor hans herskapelige hus ved [[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]], kalt «Onsumslottet». | ||
Bedriften fikk i 1883 H.M. Kongens sølvmedalje for sine hestesko ved [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] i [[Oslo|Christiania]]. | |||
Onsums store industri- og eiendomsinvesteringer var risikofylte, og da helsen begynte å svikte på 1880-tallet, og hans kone og eneste barn døde på samme tid, kom problemene for dagen, noe som førte til betalingsstopp da det ble oppdaget rot i regnskapene og sammenblanding av selskapenes økonomi og privatøkonomi. Onsum gikk tilslutt konkurs i 1887. | Onsums store industri- og eiendomsinvesteringer var risikofylte, og da helsen begynte å svikte på 1880-tallet, og hans kone og eneste barn døde på samme tid, kom problemene for dagen, noe som førte til betalingsstopp da det ble oppdaget rot i regnskapene og sammenblanding av selskapenes økonomi og privatøkonomi. Onsum gikk tilslutt konkurs i 1887. | ||
| Linje 16: | Linje 18: | ||
== Etter Onsum == | == Etter Onsum == | ||
[[Fil:Annonse fra KMT i Norsk Militært Tidsskrift nr. 11 1960.jpg|thumb|350px|KMT-gruppen; A/S Kværner Brug, A/S [[Myrens verksted]] og A/S [[Thunes mek. verksted]] i [[Oslo]] annonserte i [[Norsk Militært Tidsskrift]] nr. 11 i 1960]] | [[Fil:Annonse fra KMT i Norsk Militært Tidsskrift nr. 11 1960.jpg|thumb|350px|KMT-gruppen; A/S Kværner Brug, A/S [[Myrens verksted]] og A/S [[Thunes mek. verksted]] i [[Oslo]] annonserte i [[Norsk Militært Tidsskrift]] nr. 11 i 1960]] | ||
Det var imidlertid et godt grunnlag for Kværner Brugs videre virksomhet etter Onsums konkurs, og virksomheten ble gjenopptatt 1892, etter fem års stans som et aksjeselskap på initiativ av [[Fredrik Hiorth]], som også ble selskapets direktør, fram til 1900. Han eide fra før konkurrenten [[Rodeløkkens Jernstøberi & Mek. Værksted]], som han slo sammen med Kværner og bygde et nytt og større maskinverksted. Produksjon av treslipemaskiner drevet av turbiner var det viktigste produktet. Kværner Brug ble igjen en av de mest sentrale industrivirksomheter i sin samtid. Under Hiorths etterfølger Hans G. Stub, som var direktør fram til 1924, utviklet Kværner kraftturbiner til å bli hovedproduktet, men laget også broer, kraner, pumper o.l. Stub selv utviklet en sentrifugalsorterer til treforedlingsindustrien, som skaffet Kværner store inntekter. | Det var imidlertid et godt grunnlag for Kværner Brugs videre virksomhet etter Onsums konkurs, og virksomheten ble gjenopptatt 1892, etter fem års stans som et aksjeselskap på initiativ av [[Fredrik Hiorth (1851–1923)|Fredrik Hiorth]], som også ble selskapets direktør, fram til 1900. Han eide fra før konkurrenten [[Rodeløkkens Jernstøberi & Mek. Værksted]], som han slo sammen med Kværner og bygde et nytt og større maskinverksted. Produksjon av treslipemaskiner drevet av turbiner var det viktigste produktet. Kværner Brug ble igjen en av de mest sentrale industrivirksomheter i sin samtid. Under Hiorths etterfølger Hans G. Stub, som var direktør fram til 1924, utviklet Kværner kraftturbiner til å bli hovedproduktet, men laget også broer, kraner, pumper o.l. Stub selv utviklet en sentrifugalsorterer til treforedlingsindustrien, som skaffet Kværner store inntekter. | ||
I 1914 ble den såkalte [[Kværnerkolonien]] bygget med Harald Hals som arkitekt og i regi av ''Kværner Brug Byggeselskap''. Dette ble dannet av 28 arbeidere ved Kværner Brug og ble oppført med kommunale garantier. Husene var vertikaltdelte og inneholdt én toværelses leilighet med kjøkken i hver etasje. Den ene leiligheten var til arbeideren, den andre skulle leies ut. | I 1914 ble den såkalte [[Kværnerkolonien]] bygget med Harald Hals som arkitekt og i regi av ''Kværner Brug Byggeselskap''. Dette ble dannet av 28 arbeidere ved Kværner Brug og ble oppført med kommunale garantier. Husene var vertikaltdelte og inneholdt én toværelses leilighet med kjøkken i hver etasje. Den ene leiligheten var til arbeideren, den andre skulle leies ut. | ||
| Linje 41: | Linje 43: | ||
{{Artikkelkoord|59.903988|N|10.785624|Ø}} | {{Artikkelkoord|59.903988|N|10.785624|Ø}} | ||
[[Kategori:Mekaniske verksteder]] | [[Kategori:Mekaniske verksteder]] | ||
[[Kategori:Verft]] | [[Kategori:Verft]] | ||