Kviteseid kommune: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude><includeonly>[[Fil:0829 Kviteseid komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''[[Kviteseid kommune|Kviteseid]]''' («Hvitesjø», eldre navn '''Hvidesø''' og '''Hvidesøe''', også skrevet '''Hviteseid''') er en kommune i [[Telemark]]. Den grenser i nordvest til [[Seljord]], i øst mot [[Nome]], i sør mot [[Drangedal]], [[Nissedal]] og [[Fyresdal]], og i vest mot [[Tokke]]. Høyeste punkt er ''Sveinsheia'' (1141&nbsp;moh.). </onlyinclude>

<onlyinclude>Kommunesenteret i Kviteseid blir kallt [[Kviteseidbyen]]. Det var åpningen av [[Telemarkskanalen]] i [[1892]] som førte til at den lille «byen» rundt Kviteseid brygge vokste frem. </onlyinclude>

 

<onlyinclude>Kviteseid omkranser [[Kviteseidvatnet]]. Kviteseidvatnet er tilknyttet Telemarkskanalen (Bandak-Nordsjøkanalen) med sluseforbindelse helt ned til [[Skien]].</onlyinclude>

Kviteseidbyen er kommunesenteret i Kviteseid kommune. Det idylliske tettstedet ligger ved fjordarmen [[Sundkilen]], som er en del av [[Telemarksvassdraget]].

Kviteseid sentrum har blitt kallt Kviteseidbyen siden 1890-talet. Det var åpningen av [[Telemarkskanalen]], med sterkt økendede trafikk av folk og gods langs vassdraget, som førte til at det vesle tettstedet med bypreg ved Kviteseid brygge vokste frem. Byen fungerte som trafikk-knutepunkt for en større del av [[Vest-Telemark|Vest-Telemarkregionen]]. Her kom flere hoteller, skyss-stasjoner, krambuer og håndverkere. Etter hvert også fleire regionale funsjoner som apotek, dyrlege, sorenskriver m.m. i tillegg til kommunale kontor- og tjenestefunksjoner.

De strukturelle endringene innen samferdselen i andre halvdel av 1900-talet, der turisttrafikken sommerstid ble Telemarkskanalens eneste funksjon, skapte utviklingstrekk som trafikkmessig ikke var til Kviteseidbyens fordel. Utfordringene for kommunen og næringslivet i byen ble snudd fra å betjene en voksende trafikkstrøm vannveien, til å kompensere trafikksvikten på kanalen med trafikk via det fremvoksende landeveistrafikken i Telemark.

Andre halvdel av 1900-talet ga Kviteseidbyen nye etableringer innen regional administrasjon og offentlig, regional tjenesteyting. Etableringene bidro til å forsterke Kviteseidbyens funksjon som regionalt administrasjonssenter i Vest-Telemark. Ringvirkningene av disse etableringene dempet konsekvensene av reduksjon i kanaltrafikken.

Kviteseidbyen har i dag disse funksjonene:

* Kommunale kontor og kommunale funksjoner som helsesenter, omsorgssenter, omsorgs-boliger, aldersboliger, tilrettelagte boliger for funksjonshemmede, psykiatrisk dagsenter, voksenopplæring, tilrettelagte arbeidsplasser (VTA), folkebibliotek.

* Regionale kontor og offentlege tjenester: [[Tingrett|Vest-Telemark tingrett]], [[Jordskifterett|Øvre Telemark jordskifterett]], sekretariatet for Vest-Telemarktinget og Vest-Telemarkrådet, Vest-Telemark Næringsutvikling, Vest-Telemark Næringsbygg, Vest-Telemark Etablerarasenter, Familiekontoret i Øvre Telemark, [[Barnevern|Vest-Telemark Barnevernskontor]], [[PP-tjeneste|Vest-Telemark PP-tjeneste]], [[revisjon|Telemark Kommunerevisjon]] IKS, NAV Kviteseid, [[lensmann|Regionlensmannen]] for Vest-Telemark og [[Vest-Telemark Blad]].

* Regionale private tjenester: Hovedapotek for Vest-Telemark, regionale kontor innen bank og forsikring, tannklinikk, regionkontor avisa Varden,

* En rekke handels- og servicebedrifter: Dagligvarer, bokhandel, byggevarer, klær, blomster- og gaver, frisører, fysioterapi, elektrisk/hvit/brunvare, brukthandel, kafè med bakeriutsalg, restaurant, smie og blikkenslagarverksted, sølvsmie, gullsmed, regnskapskontor, div. konsulentfirma, advokatkontor, IKT-bedrifter.

* Anløpsstad for Telemarkkanalens turistbåtar i sammersesongen. Gjestebrygge for småbåtene, servicebygg med dusj, vaskerom mv, turistinformasjon med sommerkafe.

[[Morgedal]] &ndash; skisportens vugge &ndash; ligger i Kviteseid. Morgedal har et museum etter skipioneren [[Sondre Norheim]] og sydpolfarer [[Olav Bjaaland]]. Kviteseid har flere vintersportsteder, blant annet [[Vrådal]]. [[Den olympiske ild]] til vinterlekene i [[Oslo]] [[1952]], Squaw Valley [[1960]] og [[Lillehammer]] [[1994]] ble tent i Morgedal.  

== Skoler ==

Kommunen har kombinert barne- og ungdomskole i sentrum. Brunkeberg oppvekstsenter og Straumsnes oppvekstsenter er kombinerte barnehager og barneskoler. I Kviteseid ligger [[Kvitsund Gymnas]], en kristen, privatdrevet videregående skole eid av [[Norsk Luthersk Misjonssamband]].

[[Kviteseid folkebibliotek]] er grunnlagt i 1895, og holder til i den gamle bankbygningen fra 1911 som ligger ved siden av kommunehuset i Kviteseid sentrum.

== Kjente kviteseidinger ==

* [[Olav Bjaaland]], sydpolfarer ([[1873]]&ndash;[[1961]]).

* [[Didrik Cappelen (1900-1970)]], født i Kviteseid, jurist og motstandsmann i [[Skien]]

* [[Hans Cappelen]], født i Kviteseid, jurist, motstandsmann og forretningsmann i [[Oslo]] ([[1903]] &ndash; [[1979]])  

* [[Halvor Folkestad]] (1807-89), prest i Kviteseid 1849-59, senere biskop på Hamar.

* [[Olav Mosdøl]], lyriker ([[1937]]&ndash;).

* [[Maren Ramskeid]], tradisjonsbærer, født i Kviteseid ([[1817]].

* [[Solveig Muren Sanden]], illustratør og tegneserieskaper, født i Vrådal i Kviteseid ([[1918]].

* [[Gunnar Utsond]], billedhugger, født i Kviteseid, ([[1864]]&ndash;[[1950]]).

* [[Dyre Vaa]], billedhugger, født i Kviteseid ([[1903]]&ndash;[[1980]]).

* [[Aslaug Vaa]], lyriker, født i [[Rauland]], oppvokst i Kviteseid og søster av [[Dyre Vaa]], ([[1889]]&ndash;[[1965]]).