Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
(litt meir om brannen) |
(F1) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Lærdalsøyri eldre bebyggelse 2013 2.jpg|Nokre av dei gamle bygningane i Lærdalsøyri.|Elin Olsen (2013)}} | <onlyinclude>{{thumb|Lærdalsøyri eldre bebyggelse 2013 2.jpg|Nokre av dei gamle bygningane i Lærdalsøyri.|Elin Olsen (2013)}} | ||
'''[[Lærdalsøyri]]''' er ein [[tettstad]] og administrasjonssenter i [[Lærdal kommune]] i [[Sogn og Fjordane]]. Staden ligg ved botnen av [[Lærdalsfjorden]], der [[Lærdalselva]] renn ut i fjorden. Han var opphavleg ein marknadsplass for handel mellom fjellbygdene på [[Austlandet]] og sjøbygdene på [[Vestlandet]]. Det er omkring 1150 innbyggjarar i tettstaden (2012). | '''[[Lærdalsøyri]]''' er ein [[tettstad]] og administrasjonssenter i [[Lærdal kommune]] i [[Sogn og Fjordane]]. Staden ligg ved botnen av [[Lærdalsfjorden]], der [[Lærdalselva]] renn ut i fjorden. Han var opphavleg ein marknadsplass for handel mellom fjellbygdene på [[Austlandet]] og sjøbygdene på [[Vestlandet]]. Det er omkring 1150 innbyggjarar i tettstaden (2012). | ||
Eit bygningsmiljø frå 1700- og 1800-talet er bevart i tettstaden. Heile 161 bygningar ligg i verneområdet [[Gamle Lærdalsøyri]], og to av dei er freda. | Eit bygningsmiljø frå 1700- og 1800-talet er bevart i tettstaden. Heile 161 bygningar ligg i verneområdet [[Gamle Lærdalsøyri]], og to av dei er freda.</onlyinclude> | ||
Det var i 1830- og 1840-åra planer om å gje Lærdalsøyri status som [[ladestad]], og i 1842 vedtok Regjeringa å gje slik status til Lærdalsøyri, [[Haugesund]] og [[Namsos]]. Dette vart avvist i [[Odelstinget]], så ingen av dei tre stadene vart ladestader. Dei to sistnemnde stadene fekk status som ladestader noko seinare, men Lærdalsøyri fekk det aldri. | Det var i 1830- og 1840-åra planer om å gje Lærdalsøyri status som [[ladestad]], og i 1842 vedtok Regjeringa å gje slik status til Lærdalsøyri, [[Haugesund]] og [[Namsos]]. Dette vart avvist i [[Odelstinget]], så ingen av dei tre stadene vart ladestader. Dei to sistnemnde stadene fekk status som ladestader noko seinare, men Lærdalsøyri fekk det aldri. | ||
Linje 10: | Linje 10: | ||
Tidlegare var ferjetrafikken frå Lærdalsøyri til [[Kaupanger (tettstad)|Kaupanger]], [[Frønningen]] og [[Gudvangen]] viktig for kommunikasjonen i området, men etter at [[Lærdalstunnelen]] opna i 2000 er det ikkje lenger så mykje trafikk på desse strekningane. | Tidlegare var ferjetrafikken frå Lærdalsøyri til [[Kaupanger (tettstad)|Kaupanger]], [[Frønningen]] og [[Gudvangen]] viktig for kommunikasjonen i området, men etter at [[Lærdalstunnelen]] opna i 2000 er det ikkje lenger så mykje trafikk på desse strekningane. | ||
Natt til søndag 20. januar 2014 vart tettstaden ramma av ein [[storbrannen i Lærdalsøyri januar 2014|katastrofal brann]], der 23 hus brann heilt ned. Ein av bygningane var den freda bakeriet (Synneva Eris hus) frå 1840-åra. Brannen i Lærdal er den største [[Bybrann|bybrannen]] i Noreg sidan storbrannen i Tromsø i 1969. | Natt til søndag 20. januar 2014 vart tettstaden ramma av ein [[storbrannen i Lærdalsøyri januar 2014|katastrofal brann]], der 23 hus brann heilt ned. Ein av bygningane var den freda bakeriet ([[Synneva Eris hus]]) frå 1840-åra. Brannen i Lærdal er den største [[Bybrann|bybrannen]] i Noreg sidan storbrannen i Tromsø i 1969. | ||
==Galleri== | ==Galleri== | ||
Linje 32: | Linje 32: | ||
[[kategori:Tettsteder]] | [[kategori:Tettsteder]] | ||
[[Kategori:Lærdal kommune]] | [[Kategori:Lærdal kommune]] | ||
{{F1}} | |||
{{artikkelkoord|61.10004|N|7.47361|Ø}} | {{artikkelkoord|61.10004|N|7.47361|Ø}} |