Lærdalsøyri: Forskjell mellom sideversjoner

F1
(litt meir om brannen)
(F1)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Lærdalsøyri eldre bebyggelse 2013 2.jpg|Nokre av dei gamle bygningane i Lærdalsøyri.|Elin Olsen (2013)}}
<onlyinclude>{{thumb|Lærdalsøyri eldre bebyggelse 2013 2.jpg|Nokre av dei gamle bygningane i Lærdalsøyri.|Elin Olsen (2013)}}
'''[[Lærdalsøyri]]''' er ein [[tettstad]] og administrasjonssenter i [[Lærdal kommune]] i [[Sogn og Fjordane]]. Staden ligg ved botnen av [[Lærdalsfjorden]], der [[Lærdalselva]] renn ut i fjorden. Han var opphavleg ein marknadsplass for handel mellom fjellbygdene på [[Austlandet]] og sjøbygdene på [[Vestlandet]]. Det er omkring 1150 innbyggjarar i tettstaden (2012).  
'''[[Lærdalsøyri]]''' er ein [[tettstad]] og administrasjonssenter i [[Lærdal kommune]] i [[Sogn og Fjordane]]. Staden ligg ved botnen av [[Lærdalsfjorden]], der [[Lærdalselva]] renn ut i fjorden. Han var opphavleg ein marknadsplass for handel mellom fjellbygdene på [[Austlandet]] og sjøbygdene på [[Vestlandet]]. Det er omkring 1150 innbyggjarar i tettstaden (2012).  


Eit bygningsmiljø frå 1700- og 1800-talet er bevart i tettstaden. Heile 161 bygningar ligg i verneområdet [[Gamle Lærdalsøyri]], og to av dei er freda.
Eit bygningsmiljø frå 1700- og 1800-talet er bevart i tettstaden. Heile 161 bygningar ligg i verneområdet [[Gamle Lærdalsøyri]], og to av dei er freda.</onlyinclude>


Det var i 1830- og 1840-åra planer om å gje Lærdalsøyri status som [[ladestad]], og i 1842 vedtok Regjeringa å gje slik status til Lærdalsøyri, [[Haugesund]] og [[Namsos]]. Dette vart avvist i [[Odelstinget]], så ingen av dei tre stadene vart ladestader. Dei to sistnemnde stadene fekk status som ladestader noko seinare, men Lærdalsøyri fekk det aldri.  
Det var i 1830- og 1840-åra planer om å gje Lærdalsøyri status som [[ladestad]], og i 1842 vedtok Regjeringa å gje slik status til Lærdalsøyri, [[Haugesund]] og [[Namsos]]. Dette vart avvist i [[Odelstinget]], så ingen av dei tre stadene vart ladestader. Dei to sistnemnde stadene fekk status som ladestader noko seinare, men Lærdalsøyri fekk det aldri.  
Linje 10: Linje 10:
Tidlegare var ferjetrafikken frå Lærdalsøyri til [[Kaupanger (tettstad)|Kaupanger]], [[Frønningen]] og [[Gudvangen]] viktig for kommunikasjonen i området, men etter at [[Lærdalstunnelen]] opna i 2000 er det ikkje lenger så mykje trafikk på desse strekningane.  
Tidlegare var ferjetrafikken frå Lærdalsøyri til [[Kaupanger (tettstad)|Kaupanger]], [[Frønningen]] og [[Gudvangen]] viktig for kommunikasjonen i området, men etter at [[Lærdalstunnelen]] opna i 2000 er det ikkje lenger så mykje trafikk på desse strekningane.  


Natt til søndag 20. januar 2014 vart tettstaden ramma av ein [[storbrannen i Lærdalsøyri januar 2014|katastrofal brann]], der 23 hus brann heilt ned. Ein av bygningane var den freda bakeriet (Synneva Eris hus) frå 1840-åra. Brannen i Lærdal er den største [[Bybrann|bybrannen]] i Noreg sidan storbrannen i Tromsø i 1969.
Natt til søndag 20. januar 2014 vart tettstaden ramma av ein [[storbrannen i Lærdalsøyri januar 2014|katastrofal brann]], der 23 hus brann heilt ned. Ein av bygningane var den freda bakeriet ([[Synneva Eris hus]]) frå 1840-åra. Brannen i Lærdal er den største [[Bybrann|bybrannen]] i Noreg sidan storbrannen i Tromsø i 1969.


==Galleri==
==Galleri==
Linje 32: Linje 32:
[[kategori:Tettsteder]]
[[kategori:Tettsteder]]
[[Kategori:Lærdal kommune]]
[[Kategori:Lærdal kommune]]
{{F1}}
{{artikkelkoord|61.10004|N|7.47361|Ø}}
{{artikkelkoord|61.10004|N|7.47361|Ø}}
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer