Skribenter
87 027
redigeringer
Lærerstriden: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Begynnelsen
m (formatering) |
|||
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Bekjentgjørelsesannonse fra NS fylkesfører i Sør-Trøndelag i Adresseavisen 8.10. 1942.jpg|Kunngjøring om avsettelse av lærere og innsetting av NS-vennlige erstatninger i [[Adresseavisen]] 8. oktober 1942. Som man kan se ble også andre yrkesgrupper ramma på samme måte.}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|Bekjentgjørelsesannonse fra NS fylkesfører i Sør-Trøndelag i Adresseavisen 8.10. 1942.jpg|Kunngjøring om avsettelse av lærere og innsetting av NS-vennlige erstatninger i ''[[Adresseavisen]]'' 8. oktober 1942. Som man kan se ble også andre yrkesgrupper ramma på samme måte.}}</onlyinclude> | ||
{{thumb høyre|Lærere i fangenskap.jpg|Lærere i fangenskap 1942. Det er usikkert hvor og når bildet er tatt. Vi ser at en av personene har et lite norsk flagg. Bildet kom for dagen i rydding av papirer om fangenskapet etter [[Knut Øvreberg]], Larvik. Foto: J. E. Ludwigsen, Larvik.}} | {{thumb høyre|Lærere i fangenskap.jpg|Lærere i fangenskap 1942. Det er usikkert hvor og når bildet er tatt. Vi ser at en av personene har et lite norsk flagg. Bildet kom for dagen i rydding av papirer om fangenskapet etter [[Knut Øvreberg]], Larvik. Foto: J. E. Ludwigsen, Larvik.}} | ||
{{thumb høyre|Lærerlaget 1942.JPG|Brev fra det nazifiserte Lærerlaget med trusler til dem som vil melde seg ut av laget.}} | {{thumb høyre|Lærerlaget 1942.JPG|Brev fra det nazifiserte Lærerlaget med trusler til dem som vil melde seg ut av laget.}} | ||
<onlyinclude>'''[[Lærerstriden]]''' i [[1942]] var en kamp mot [[nazifisering]] i skolen under [[andre verdenskrig]]. Den brøt ut for fullt våren 1942, etter at det lenge hadde ulmet. Mange lærere ble internert og sendt til tvangsarbeid. Striden er kjent internasjonalt som et vellykket eksempel på ikkevoldelig motstandskamp. </onlyinclude> | |||
'''Lærerstriden | |||
==Bakgrunn== | ==Bakgrunn== | ||
Sommeren [[1941]] aksjonerte [[Josef Terboven]] mot fagorganisasjonene i skoleverket. Dette førte til at de fleste lærerne meldte seg ut, og i stedet opprettet illegale kontaktnett. Den [[5. februar]] 1942 kom to nye lover, om [[Norges Lærersamband|Lærersambandet]] og [[Nasjonal ungdomstjeneste]]. Begge var til stor bekymring for lærerne, spesielt ungdomstjenesten som ville tvunget lærerne til å oppdra elevene som [[nazisme|nazister]]. Lærersambandet var en fagorganisasjon for lærere som var underlagt [[Nasjonal Samling]] (NS). | <onlyinclude>Sommeren [[1941]] aksjonerte [[Josef Terboven]] mot fagorganisasjonene i skoleverket. Dette førte til at de fleste lærerne meldte seg ut, og i stedet opprettet illegale kontaktnett. Den [[5. februar]] 1942 kom to nye lover, om [[Norges Lærersamband|Lærersambandet]] og [[Nasjonal ungdomstjeneste]]. Begge var til stor bekymring for lærerne, spesielt ungdomstjenesten som ville tvunget lærerne til å oppdra elevene som [[nazisme|nazister]]. Lærersambandet var en fagorganisasjon for lærere som var underlagt [[Nasjonal Samling]] (NS). </onlyinclude> | ||
==Begynnelsen== | ==Begynnelsen== | ||
Allerede høsten [[1941]] var det klart for mange at det gikk mot en større strid om skolen, etter Terbovens aksjon. Den første man kjenner til som formulerte et grunnlag for lærerfronten var lektor [[Einar Høigård]] ved [[Oslo katedralskole]]. Han skrev da et dokument med fire paroler, som senere ble utvidet til ti punkter.<ref name=hoigard>Se [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/Andre-verdenskrig/Samfunnslivet/Laerernes-motstandskamp Lærernes motstandskamp] på Arkivverkets hjemmeside for faksimile av tipunktdokumentet.</ref> De opprinnelige punktene kan oppsummeres slik: | <onlyinclude>Allerede høsten [[1941]] var det klart for mange at det gikk mot en større strid om skolen, etter Terbovens aksjon. Den første man kjenner til som formulerte et grunnlag for lærerfronten var lektor [[Einar Høigård]] ved [[Oslo katedralskole]]. </onlyinclude> Han skrev da et dokument med fire paroler, som senere ble utvidet til ti punkter.<ref name=hoigard>Se [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/Andre-verdenskrig/Samfunnslivet/Laerernes-motstandskamp Lærernes motstandskamp] på Arkivverkets hjemmeside for faksimile av tipunktdokumentet.</ref> De opprinnelige punktene kan oppsummeres slik: | ||
# Krav om medlemskap i eller lojalitetserklæring til NS avvises | # Krav om medlemskap i eller lojalitetserklæring til NS avvises | ||
| Linje 21: | Linje 20: | ||
# Ingen må ha noe med Norges Lærersamband å gjøre. | # Ingen må ha noe med Norges Lærersamband å gjøre. | ||
# Lærerne må støtte all motstand mot [[Ungdomstjenesten]]. | # Lærerne må støtte all motstand mot [[Nasjonal ungdomstjeneste|Ungdomstjenesten]]. | ||
# Alle forsøk på NS-propaganda i skole avvises. | # Alle forsøk på NS-propaganda i skole avvises. | ||
# Ingen må påta seg å være medlem av skolestyre eller tilsynsutvalg. | # Ingen må påta seg å være medlem av skolestyre eller tilsynsutvalg. | ||
| Linje 35: | Linje 34: | ||
{{sitat|Jeg finner ikke å kunne medvirke til en oppdragelse av Norges ungdom etter de linjer som er satt opp for NS’ ungdomstjeneste, da dette strider mot min samvittighet. Da et medlemskap i Norges lærersamband etter landslederens uttalelser bl.a. pålegger meg forpliktelse til en slik oppdragelse, og det dessuten stiller andre krav som strider mot mine tilsettingsvilkår, finner jeg å burde meddele at jeg ikke kan betrakte meg som medlem av lærersambandet.}} | {{sitat|Jeg finner ikke å kunne medvirke til en oppdragelse av Norges ungdom etter de linjer som er satt opp for NS’ ungdomstjeneste, da dette strider mot min samvittighet. Da et medlemskap i Norges lærersamband etter landslederens uttalelser bl.a. pålegger meg forpliktelse til en slik oppdragelse, og det dessuten stiller andre krav som strider mot mine tilsettingsvilkår, finner jeg å burde meddele at jeg ikke kan betrakte meg som medlem av lærersambandet.}} | ||
Det var 14 000 lærere i landet, og et stort flertall fulgte parolen. Departementet truet først med avskjed, og de begynte å sperre lønnsutbetalinger. Dette fikk ingen effekt. Skolen ble så gitt ferie i en måned, offisielt fordi man måtte spare brensel. | Det var 14 000 lærere i landet, og et stort flertall fulgte parolen. Departementet truet først med avskjed, og de begynte å sperre lønnsutbetalinger. Dette fikk ingen effekt. Skolen ble så gitt ferie i en måned, offisielt fordi man måtte spare brensel. | ||
==Internering== | ==Internering== | ||
| Linje 65: | Linje 64: | ||
[[Kategori:Andre verdenskrig]] | [[Kategori:Andre verdenskrig]] | ||
[[Kategori:Utdanning]] | [[Kategori:Utdanning]] | ||
{{f2}} | |||
{{ikke koord}} | |||