Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
F2 -- ikke så veldig lang, men grei framstilling og godt illustrert.
m (formatering) |
(F2 -- ikke så veldig lang, men grei framstilling og godt illustrert.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Bekjentgjørelsesannonse fra NS fylkesfører i Sør-Trøndelag i Adresseavisen 8.10. 1942.jpg|Kunngjøring om avsettelse av lærere og innsetting av NS-vennlige erstatninger i [[Adresseavisen]] 8. oktober 1942. Som man kan se ble også andre yrkesgrupper ramma på samme måte.}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|Bekjentgjørelsesannonse fra NS fylkesfører i Sør-Trøndelag i Adresseavisen 8.10. 1942.jpg|Kunngjøring om avsettelse av lærere og innsetting av NS-vennlige erstatninger i [[Adresseavisen]] 8. oktober 1942. Som man kan se ble også andre yrkesgrupper ramma på samme måte.}}</onlyinclude> | ||
{{thumb høyre|Lærere i fangenskap.jpg|Lærere i fangenskap 1942. Det er usikkert hvor og når bildet er tatt. Vi ser at en av personene har et lite norsk flagg. Bildet kom for dagen i rydding av papirer om fangenskapet etter [[Knut Øvreberg]], Larvik. Foto: J. E. Ludwigsen, Larvik.}} | {{thumb høyre|Lærere i fangenskap.jpg|Lærere i fangenskap 1942. Det er usikkert hvor og når bildet er tatt. Vi ser at en av personene har et lite norsk flagg. Bildet kom for dagen i rydding av papirer om fangenskapet etter [[Knut Øvreberg]], Larvik. Foto: J. E. Ludwigsen, Larvik.}} | ||
{{thumb høyre|Lærerlaget 1942.JPG|Brev fra det nazifiserte Lærerlaget med trusler til dem som vil melde seg ut av laget.}} | {{thumb høyre|Lærerlaget 1942.JPG|Brev fra det nazifiserte Lærerlaget med trusler til dem som vil melde seg ut av laget.}} | ||
<onlyinclude>'''[[Lærerstriden]] i [[1942]]''' var en kamp mot [[nazifisering]] i skolen under [[andre verdenskrig]]. Den brøt ut for fullt våren [[1942]], etter at det lenge hadde ulmet. Mange lærere ble internert og sendt til tvangsarbeid. Striden er kjent internasjonalt som et vellykket eksempel på ikkevoldelig motstandskamp. </onlyinclude> | |||
'''Lærerstriden 1942''' var en kamp mot [[nazifisering]] i skolen under [[andre verdenskrig]]. Den brøt ut for fullt våren [[1942]], etter at det lenge hadde ulmet. Mange lærere ble internert og sendt til tvangsarbeid. Striden er kjent internasjonalt som et vellykket eksempel på ikkevoldelig motstandskamp. | |||
==Bakgrunn== | ==Bakgrunn== | ||
Sommeren [[1941]] aksjonerte [[Josef Terboven]] mot fagorganisasjonene i skoleverket. Dette førte til at de fleste lærerne meldte seg ut, og i stedet opprettet illegale kontaktnett. Den [[5. februar]] 1942 kom to nye lover, om [[Norges Lærersamband|Lærersambandet]] og [[Nasjonal ungdomstjeneste]]. Begge var til stor bekymring for lærerne, spesielt ungdomstjenesten som ville tvunget lærerne til å oppdra elevene som [[nazisme|nazister]]. Lærersambandet var en fagorganisasjon for lærere som var underlagt [[Nasjonal Samling]] (NS). | <onlyinclude>Sommeren [[1941]] aksjonerte [[Josef Terboven]] mot fagorganisasjonene i skoleverket. Dette førte til at de fleste lærerne meldte seg ut, og i stedet opprettet illegale kontaktnett. Den [[5. februar]] 1942 kom to nye lover, om [[Norges Lærersamband|Lærersambandet]] og [[Nasjonal ungdomstjeneste]]. Begge var til stor bekymring for lærerne, spesielt ungdomstjenesten som ville tvunget lærerne til å oppdra elevene som [[nazisme|nazister]]. Lærersambandet var en fagorganisasjon for lærere som var underlagt [[Nasjonal Samling]] (NS). </onlyinclude> | ||
==Begynnelsen== | ==Begynnelsen== | ||
Allerede høsten [[1941]] var det klart for mange at det gikk mot en større strid om skolen, etter Terbovens aksjon. Den første man kjenner til som formulerte et grunnlag for lærerfronten var lektor [[Einar Høigård]] ved [[Oslo katedralskole]]. Han skrev da et dokument med fire paroler, som senere ble utvidet til ti punkter.<ref name=hoigard>Se [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/Andre-verdenskrig/Samfunnslivet/Laerernes-motstandskamp Lærernes motstandskamp] på Arkivverkets hjemmeside for faksimile av tipunktdokumentet.</ref> De opprinnelige punktene kan oppsummeres slik: | <onlyinclude>Allerede høsten [[1941]] var det klart for mange at det gikk mot en større strid om skolen, etter Terbovens aksjon. Den første man kjenner til som formulerte et grunnlag for lærerfronten var lektor [[Einar Høigård]] ved [[Oslo katedralskole]]. </onlyinclude> Han skrev da et dokument med fire paroler, som senere ble utvidet til ti punkter.<ref name=hoigard>Se [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/Andre-verdenskrig/Samfunnslivet/Laerernes-motstandskamp Lærernes motstandskamp] på Arkivverkets hjemmeside for faksimile av tipunktdokumentet.</ref> De opprinnelige punktene kan oppsummeres slik: | ||
# Krav om medlemskap i eller lojalitetserklæring til NS avvises | # Krav om medlemskap i eller lojalitetserklæring til NS avvises | ||
| Linje 65: | Linje 64: | ||
[[Kategori:Andre verdenskrig]] | [[Kategori:Andre verdenskrig]] | ||
[[Kategori:Utdanning]] | [[Kategori:Utdanning]] | ||
{{f2}} | |||