Lørenskog sett fra toget: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
m (Justert tekst.)
Ingen redigeringsforklaring
 
(3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:
[[Bilde:Lorenskogstasjonsbygg.jpg|thumb|500px|Lørenskog stasjon i årene som Sesam stasjon. Wikipedia. Foto Philip Gabrielsen.]]
[[Bilde:Lorenskogstasjonsbygg.jpg|thumb|500px|Lørenskog stasjon i årene som Sesam stasjon. Wikipedia. Foto Philip Gabrielsen.]]


'''Lørenskog sett fra toget''' er en bearbeidet utgave av en Lørenskogomtale som [[NRK]] Sommertoget ønsket på sin lange ferd gjennom Norge i [[2017]]. Den er skrevet av Helén Moum Østbye, og bearbeidet for Lokalhistoriewiki av [[Steinar Bunæs]].
{| class="wikitable"
|-
| '''Lørenskog sett fra toget''' er en bearbeidet utgave av en Lørenskogomtale som [[NRK]] Sommertoget ønsket på sin lange ferd gjennom Norge i [[2017]]. Den er skrevet av Helén Moum Østbye, og bearbeidet for Lokalhistoriewiki av [[Steinar Bunæs]].
|}


'''Lørenskog''' er en kommune i tidligere [[Akershus fylke]], nå [[Viken (fylke)|Viken]]. Den grenser i nord til [[Skedsmo]] (nå [[Lillestrøm kommune]]), i øst til [[Rælingen kommune|Rælingen]], i sør til [[Enebakk kommune|Enebakk]] og i vest til [[Oslo kommune|Oslo]]. Kommunen ble skilt ut fra tidligere [[Skedsmo kommune]] i [[1908]]. Den første ordfører var Lorentz Meyer Boeck, godseier på [[Losby Gods]].
'''Lørenskog''' er en kommune i tidligere [[Akershus fylke]], nå [[Viken (fylke)|Viken]]. Den grenser i nord til [[Skedsmo]] (nå [[Lillestrøm kommune]]), i øst til [[Rælingen kommune|Rælingen]], i sør til [[Enebakk kommune|Enebakk]] og i vest til [[Oslo kommune|Oslo]]. Kommunen ble skilt ut fra tidligere [[Skedsmo kommune]] i [[1908]]. Den første ordfører var Lorentz Meyer Boeck, godseier på [[Losby Gods]].
Kommunens areal er på 71 km². Store deler av kommunen (sørdelen) utgjøres av lørenskogdelen av den utbyggingsvernede [[Østmarka (Oslo og Akershus)|Østmarka]]. De aller fleste innbyggerne bor derfor i de nordre deler av kommunen. Gårder og åkrer tar opp plassen mellom skog og utpreget bebyggelse. Kommunen har de siste 30 årene gått fra å være en jordbrukskommune til å bli en urban forstad til Oslo.
Kommunens areal er på 71 km². Store deler av kommunen (sørdelen) utgjøres av lørenskogdelen av den utbyggingsvernede [[Østmarka (Oslo og Akershus)|Østmarka]]. De aller fleste innbyggerne bor derfor i de nordre deler av kommunen. Gårder og åkrer tar opp plassen mellom skog og utpreget bebyggelse. Kommunen har de siste 30 årene gått fra å være en jordbrukskommune til å bli en urban forstad til Oslo.
I tidligere tider ble bygda av enkelte betraktet som et mindre ansett område. Vi var en hyttekommune for Osloborgere, og onde tunger brukte gjerne kallenavnet «knivstikkerbygda». Selv på revyscenen i hovedstaden harselerte folk over Lørenskog med sangen «Åppå Lørenskog».
I tidligere tider ble bygda av enkelte betraktet som et mindre ansett område. Vi var en hyttekommune for Osloborgere, og onde tunger brukte gjerne kallenavnet «knivstikkerbygda». Selv på revyscenen i hovedstaden harselerte folk over Lørenskog med sangen «[[Oppå Lørenskog]]».


== Stasjonen kom i 1857 og Lørenskog ble egen kommune fra 1908 ==
== Stasjonen kom i 1857 og Lørenskog ble egen kommune fra 1908 ==
Linje 26: Linje 29:
== Limfabrikken ==
== Limfabrikken ==
[[Excelsior Limfabrikk]], på folkemunne kalt «Limen», var den største industriarbeidsplassen i Lørenskog omkring [[1900]]. Den lå på grunn som var utskilt fra gårdene Robsrud og Skårerødegården, mellom jernbanen og [[Ellingsrudelva]]s utløp i [[Langvannet (Lørenskog)|Langvannet]]. Fabrikken ble opprettet i 1883. Til å begynne med produserte den lærlim, men senere produserte den også beinlim. Produksjonen baserte seg på kadaver som ble kjøpt opp fra slaktere og private i stor omkrets. Det var proteinet i beinsubstansen som var ettertraktet i forbindelse med limproduksjonen. Den store mengden av kadaver gjorde arbeidsmiljøet tøft med luktplager og åtseldyrplager. Oscar Henie, som var formann på Excelsior, skal etter sigende en gang ha skutt 300 rotter på én og samme dag. Lukta fra fabrikken kunne sette sitt preg på et stort omland, alt etter vindretningen.
[[Excelsior Limfabrikk]], på folkemunne kalt «Limen», var den største industriarbeidsplassen i Lørenskog omkring [[1900]]. Den lå på grunn som var utskilt fra gårdene Robsrud og Skårerødegården, mellom jernbanen og [[Ellingsrudelva]]s utløp i [[Langvannet (Lørenskog)|Langvannet]]. Fabrikken ble opprettet i 1883. Til å begynne med produserte den lærlim, men senere produserte den også beinlim. Produksjonen baserte seg på kadaver som ble kjøpt opp fra slaktere og private i stor omkrets. Det var proteinet i beinsubstansen som var ettertraktet i forbindelse med limproduksjonen. Den store mengden av kadaver gjorde arbeidsmiljøet tøft med luktplager og åtseldyrplager. Oscar Henie, som var formann på Excelsior, skal etter sigende en gang ha skutt 300 rotter på én og samme dag. Lukta fra fabrikken kunne sette sitt preg på et stort omland, alt etter vindretningen.
Limen var et bedriftssamfunn der produksjonsbygninger, administrasjonsbygninger og boliger for funksjonærer og arbeidere lå om hverandre. Det ble bygd to arbeiderboliger på to og en halv etasje der det kunne være bosatt over 70 personer, inkludert husmødre og barn.
 
Fram mot første verdenskrig vokste bedriften jevnt og trutt, og arbeidsstokken kan ha talt så mange som 100 personer. 1982 brant fabrikken, og i 1985 var det ugjenkallelig kroken på døra. Bygningene ble tømt og revet. Bestyrerboligen brant i 1987.
«Limen» var et bedriftssamfunn der produksjonsbygninger, administrasjonsbygninger og boliger for funksjonærer og arbeidere lå om hverandre. Det ble bygd to arbeiderboliger på to og en halv etasje der det kunne være bosatt over 70 personer, inkludert husmødre og barn.  
Lørenskog kommune er eier av tomta der fabrikken lå. I slutten av 1980-årene var det meningen at Patentstyret skulle få reist et bygg der, men planene ble skrinlagt.
 
Fram mot første verdenskrig vokste bedriften jevnt og trutt, og arbeidsstokken kan ha talt så mange som 100 personer. Forfatteren [[Trygve Gulbranssen (1894-1962)|Trygve Gulbranssen]] arbeidet ved Excelsior Limfabrikk fra 1908 til 1916; de siste årene som bokholder.
 
1982 brant fabrikken, og i 1985 var det ugjenkallelig kroken på døra. Bygningene ble tømt og revet, og i 1987 brant bestyrerboligen. Lørenskog kommune eier tomta der fabrikken lå, og i slutten av 1980-årene var det meningen at Patentstyret skulle få reist et bygg der. Disse planene ble imidlertid skrinlagt.


== Haneborgåsen ==
== Haneborgåsen ==
Skribenter
23 489

redigeringer