291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Et '''ladested''' (eller ''«losse- og ladested»'') var et [[tettsted]] eller en [[havn]] hvor man hadde rett til å drive direkte handel samt inn- og utføring av varer. Innføringen av denne statusen kom som et resultat av innskjerpingen av [[kjøpstad|kjøpstedenes]] rettigheter i [[senmiddelalderen]]. Mange av dem var knyttet til eksport av trelast eller fisk. | Et '''ladested''' (eller ''«losse- og ladested»'') var et [[tettsted]] eller en [[havn]] hvor man hadde rett til å drive direkte handel samt inn- og utføring av varer. Innføringen av denne statusen kom som et resultat av innskjerpingen av [[kjøpstad|kjøpstedenes]] rettigheter i [[senmiddelalderen]]. Mange av dem var knyttet til eksport av trelast eller fisk. | ||
Ladestedene hadde noe mer begrensede rettigheter enn kjøpstedene. Blant det viktigste var at de var administrativt underlagt en kjøpstad, slik at [[handelsborger]]ne måtte ha borgerskap i denne kjøpstaden. Hvilken kjøpstad et ladested hørte til var til tider vanskelig å definere, noe som førte til en del konflikter. Mange ladesteder hadde ikke egen toller, men på steder med betydelig inn- og utførsel av varer kunne de få en tollstasjon. Retten til å drive handel var også begrenset til selve ladestedet, mens man i kjøpstedene også hadde rettigheter i omlandet. | Ladestedene hadde opprinnelig noe mer begrensede rettigheter enn kjøpstedene. Blant det viktigste var at de var administrativt underlagt en kjøpstad, slik at [[handelsborger]]ne måtte ha borgerskap i denne kjøpstaden. Hvilken kjøpstad et ladested hørte til var til tider vanskelig å definere, noe som førte til en del konflikter. Mange ladesteder hadde ikke egen toller, men på steder med betydelig inn- og utførsel av varer kunne de få en tollstasjon. Retten til å drive handel var også begrenset til selve ladestedet, mens man i kjøpstedene også hadde rettigheter i omlandet. | ||
I handelsloven av 1842 | I handelsloven av 1842 fikk ladestedene om lag de samme handelsrettigheter som kjøpstadene, samtidig som byenes særrettigheter ble noe innskrenket. Med ny lovgivning og med handelsloven av [[1857]] ble byenes monopol på handel i praksis opphevet. Man kunne fra da av drive handel også i landkommunene. | ||
Judisielt (sorenskriverdistrikt m.m.) og forvaltningsmessig (utenom handelsrettighetene) hørte ladestedene ellers til landdistriktene rundt. Et viktig unntak var at ladestedene i og med formannskapslovene av 1837 fikk anledning til å danne egne kommunestyrer, og de fleste ladestedene benyttet seg av det. Før de store kommunesammenslåingene på 1960-tallet var det i alt 20 ladesteder med egne kommunestyrer (1958). Ved de etterfølgende endringene i kommuneinndelingen gikk ladestedene inn i de nye herreds- og bykommunene. Det formelle skillet mellom by- og herredskommuner ble opphevet i kommuneloven av [[25. september]] [[1992]]. | Judisielt (sorenskriverdistrikt m.m.) og forvaltningsmessig (utenom handelsrettighetene) hørte ladestedene ellers til landdistriktene rundt. Et viktig unntak var at ladestedene i og med formannskapslovene av 1837 fikk anledning til å danne egne kommunestyrer, og de fleste ladestedene benyttet seg av det. Før de store kommunesammenslåingene på 1960-tallet var det i alt 20 ladesteder med egne kommunestyrer (1958). Ved de etterfølgende endringene i kommuneinndelingen gikk ladestedene inn i de nye herreds- og bykommunene. Det formelle skillet mellom by- og herredskommuner ble opphevet i kommuneloven av [[25. september]] [[1992]]. | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
==Noen byer og tettsteder som tidligere var ladesteder== | ==Noen byer og tettsteder som tidligere var ladesteder== | ||
{|class="wikitable" | {| class="wikitable" | ||
!Ladested | !Ladested | ||
!Fikk status som ladested | !Fikk status som ladested | ||