Skribenter
52 110
redigeringer
m
→Noen byer og tettsteder som tidligere var ladesteder: Steinkjer
(bilde) |
m (→Noen byer og tettsteder som tidligere var ladesteder: Steinkjer) |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{leksikon|ladested}} | {{leksikon|ladested}} | ||
{{thumb|Mandal, Vest-Agder - Riksantikvaren-T205 01 0225.jpg|Ladestedet Mandal rundt 1860.|Riksantikvaren}} | {{thumb|Mandal, Vest-Agder - Riksantikvaren-T205 01 0225.jpg|Ladestedet Mandal rundt 1860.|Riksantikvaren}} | ||
{{thumb|Harstadsjøen 1900.jpg|Harstadsjøen som stedet het før det ble ladested i [[1904]] og fikk navnet [[Harstad]]. Stedet hadde inntil da vært en del av [[Trondenes kommune]] som ble opprettet [[1838]]. Bildet er fra [[1900]].|[[Sør-Troms museum]].}} | |||
Et '''ladested''' (eller ''«losse- og ladested»'') var et [[tettsted]] eller en [[havn]] hvor man hadde rett til å drive direkte handel samt inn- og utføring av varer. Innføringen av denne statusen kom som et resultat av innskjerpingen av [[kjøpstad|kjøpstedenes]] rettigheter i [[senmiddelalderen]]. Mange av dem var knyttet til eksport av trelast eller fisk. | Et '''ladested''' (eller ''«losse- og ladested»'') var et [[tettsted]] eller en [[havn]] hvor man hadde rett til å drive direkte handel samt inn- og utføring av varer. Innføringen av denne statusen kom som et resultat av innskjerpingen av [[kjøpstad|kjøpstedenes]] rettigheter i [[senmiddelalderen]]. Mange av dem var knyttet til eksport av trelast eller fisk. | ||
Ladestedene hadde noe mer begrensede rettigheter enn kjøpstedene. Blant det viktigste var at de var administrativt underlagt en kjøpstad, slik at [[handelsborger]]ne måtte ha borgerskap i denne kjøpstaden. Hvilken kjøpstad et ladested hørte til var til tider vanskelig å definere, noe som førte til en del konflikter. Mange ladesteder hadde ikke egen toller, men på steder med betydelig inn- og utførsel av varer kunne de få en tollstasjon. Retten til å drive handel var også begrenset til selve ladestedet, mens man i kjøpstedene også hadde rettigheter i omlandet. | Ladestedene hadde opprinnelig noe mer begrensede rettigheter enn kjøpstedene. Blant det viktigste var at de var administrativt underlagt en kjøpstad, slik at [[handelsborger]]ne måtte ha borgerskap i denne kjøpstaden. Hvilken kjøpstad et ladested hørte til var til tider vanskelig å definere, noe som førte til en del konflikter. Mange ladesteder hadde ikke egen toller, men på steder med betydelig inn- og utførsel av varer kunne de få en tollstasjon. Retten til å drive handel var også begrenset til selve ladestedet, mens man i kjøpstedene også hadde rettigheter i omlandet. | ||
I handelsloven av 1842 | I handelsloven av 1842 fikk ladestedene om lag de samme handelsrettigheter som kjøpstadene, samtidig som byenes særrettigheter ble noe innskrenket. Med ny lovgivning og med handelsloven av [[1857]] ble byenes monopol på handel i praksis opphevet. Man kunne fra da av drive handel også i landkommunene. | ||
Judisielt (sorenskriverdistrikt m.m.) og forvaltningsmessig (utenom handelsrettighetene) hørte ladestedene ellers til landdistriktene rundt. Et viktig unntak var at ladestedene i og med formannskapslovene av 1837 fikk anledning til å danne egne kommunestyrer, og de fleste ladestedene benyttet seg av det. Før de store kommunesammenslåingene på 1960-tallet var det i alt 20 ladesteder med egne kommunestyrer (1958). Ved de etterfølgende endringene i kommuneinndelingen gikk ladestedene inn i de nye herreds- og bykommunene. Det formelle skillet mellom by- og herredskommuner ble opphevet i kommuneloven av [[25. september]] [[1992]]. | Judisielt (sorenskriverdistrikt m.m.) og forvaltningsmessig (utenom handelsrettighetene) hørte ladestedene ellers til landdistriktene rundt. Et viktig unntak var at ladestedene i og med formannskapslovene av 1837 fikk anledning til å danne egne kommunestyrer, og de fleste ladestedene benyttet seg av det. Før de store kommunesammenslåingene på 1960-tallet var det i alt 20 ladesteder med egne kommunestyrer (1958). Ved de etterfølgende endringene i kommuneinndelingen gikk ladestedene inn i de nye herreds- og bykommunene. Det formelle skillet mellom by- og herredskommuner ble opphevet i kommuneloven av [[25. september]] [[1992]]. | ||
| Linje 13: | Linje 14: | ||
==Noen byer og tettsteder som tidligere var ladesteder== | ==Noen byer og tettsteder som tidligere var ladesteder== | ||
{|class="wikitable" | {| class="wikitable" | ||
!Ladested | !Ladested | ||
!Fikk status som ladested | !Fikk status som ladested | ||
| Linje 70: | Linje 71: | ||
|- | |- | ||
|[[Molde]] | |[[Molde]] | ||
|[ | |Senest 1604<ref>Riksarkivet, RA/EA-5023/R/Rb/Rbw/L0004. Trondheim len, lensregnskap 1603–08. Romsdal lensregnskap 1604–05: [https://www.digitalarkivet.no/rk20080908710010 toll]</ref> | ||
|[[Trondheim]] | |[[Trondheim]] | ||
|Kjøpstad [[1742]] | |Kjøpstad [[1742]] | ||
| Linje 83: | Linje 84: | ||
|[[Risør]] | |[[Risør]] | ||
|Kjøpstad [[1723]] | |Kjøpstad [[1723]] | ||
|- | |||
|[[Steinkjer]] | |||
|[[1857]] | |||
| | |||
| | |||
|- | |- | ||
|[[Strømsø]] | |[[Strømsø]] | ||
| Linje 115: | Linje 121: | ||
|- | |- | ||
|} | |} | ||
==Referanser== | |||
[[Kategori:Ladesteder| ]] | [[Kategori:Ladesteder| ]] | ||