Lagmannsrett: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(bilde Borgarting lagmannsrett)
Ingen redigeringsforklaring
 
(7 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
'''Lagmannsretten''' er andre nivå det norske domstolssystemet og ankedomstol i såvel sivile saker som straffesaker.
{{thumb høyre|Borgarting lagmannsrett Oslo inngangsparti.jpg|Borgarting lagmannsrett i Oslo.}}
{{thumb|Gulating lagmannsrett rådhuset 2011.jpg|Gulating lagmannsrett i Bergen kort tid før bygget stod ferdig. En snipp av Bergen rådhus er synlig til venstre i bildet.|Trond Nygård|2011}}
'''Lagmannsretten''' andre instans i det norske domstolsystemet. Den behandler dermed saker, både sivil- og strafferettslige, som er pådømt i [[tingrett]]en eller [[jordskifterett]]en, og som har blitt anket. Den avgjørelser kan i sin tur bli gjenstand for ankebehandling i [[Høyesterett]] etter utsiling i Høyesteretts kjæremålsutvalg. Fram til [[1995]] var lagmannsretten første instans i alvorlige straffesaker, men dette ble endret med innføringen av to-instansordningen som tilsier at alle skal kunne få prøvet sin sak i to instanser. Domstolens navn er hentet fra den gamle norske rettergangsordningen; [[Leksikon:Lagmannen|lagmann]] er betegnelse på en lovkyndig person som bisto [[Leksikon:Lagting|lagtinget]]. Begrepet lagmannsrett er kjent fra slutten av [[1400-tallet]].


I det internasjonale legale prinsippet, skal en lagmannsrett være helt uavhengig, og overhodet ikke påvirket, av en forutgående domfellelse i en lavere instans.
Normalt settes lagmannsretten med tre juridiske dommere (lagdommere). Om ønskelig kan retten forsterkes med to eller fire legdommere (meddommere). I tilfeller der anken kun gjelder saksbehandling og/eller lovanvendelse, slik at det kun er juridiske spørsmål og ikke bevis som skal vurderes, settes retten uten meddommere.


I den enkelte sak settes retten med tre juridiske [[dommer]]e (lagdommere). Ved ankebehandling av straffesaker hvor strafferammen er mer enn seks år, settes retten med en [[lagrette]] – en jury – bestående av ti medlemmer, fem av hvert kjønn. Denne juryen avgjør skyldspørsmålet, men det kreves at syv eller flere av juryens medlemmer er kommet til samme standpunkt. Før juryen foretar sin avstemning holder [[lagmannen]] en [[rettsbelæring]].
Under hovedforhandling i straffesaker med ramme på mer enn seks års fengsel ble det fram til 2017 normalt også satt lagrette, en jury med ti legmedlemmer som med flertall på minst syv avgjør skyldspørsmålet. Fra 2017 er juryordningen avskaffa, og erstatta av meddomsrett. I saker der skyldspørsmålet skal avgjøres blir det da satt rett med to fagdommere og dem meddommere, der fem av de syv må være overbevist om tiltaltes skyld for å kunne avgi fellende dom. I en overgangsfase ut 2018 er juryordninga opprettholdt for saker der handlingene fant sted før 1. januar 2018. Siste sak som ble ført med jury var [[Eirik Jensen-saken]], der juryens kjennelse falt 28. januar 2019.


I andre straffesaker vil det kunne delta fire meddommere, to av hvert kjønn, alt etter hva saken gjelder.
Lagmannsrettenes geografiske organisasjon, lagdømmene, er inndelt med basis i de gamle lovgivende tingene (som man også har begynt å kalle lagdømmer, selv om dette historisk sett er urpresist<ref>Jfr. [[Leksikon:Lagdømme]]</ref>). De seks distriktene er:


I sivile saker deltar som regel bare tre juridiske dommere, men i visse saker skal det være med meddommere, i andre saker kan det, hvis partene ønsker det, være med enten to eller fire meddommere
* [[Hålogaland lagmannsrett|Hålogaland]], [[Tromsø]], omfatter [[Troms og Finnmark fylke|Troms og Finnmark]] og [[Nordland]].
* [[Frostating lagmannsrett|Frostating]], [[Trondheim]], omfatter [[Trøndelag fylke|Trøndelag]] og [[Møre og Romsdal]].
* [[Eidsivating lagmannsrett|Eidsivating]], [[Hamar]], omfatter [[Innlandet fylke|Innlandet]] og [[Romerike]] i tidligere [[Akershus fylke]].
* [[Gulating lagmannsrett|Gulating]], [[Bergen]], omfatter [[Vestland fylke|Vestland]] og [[Rogaland]].
* [[Borgarting lagmannsrett|Borgarting]], [[Oslo]], omfatter [[Viken fylke|Viken]] unntatt [[Romerike]] samt [[Oslo]].
* [[Agder lagmannsrett|Agder]], [[Skien]], omfatter [[Agder fylke|Agder]] og [[Vestfold og Telemark fylke|Vestfold og Telemark]].


[[Kjæremål]]savdelingen behandler hastesaker, så som kjæremål over varetektsfengsling og midlertidige forføyninger.
==Referanser==


Avgjørelser av lagmannsretten kan i begrenset utstrekning bli påkjært eller påanket til [[Høyesterett]] via Høyesteretts kjæremålsutvalg.
<references/>


Det er seks lagmannsretter i Norge:
==Kilder==
[[Bilde:Borgarting lagmannsrett Oslo inngangsparti.jpg|thumb|Borgarting lagmannsrett i Oslo.]]


* [[Hålogaland lagmannsrett|Hålogaland]], [[Tromsø]], omfatter [[Finnmark]], [[Troms]] og [[Nordland]].
* [http://snl.no/lagmannsrett Lagmannsrett] i ''Store norske leksikon''.
* [[Frostating lagmannsrett|Frostating]], [[Trondheim]], omfatter [[Nord-Trøndelag|Nord-]] og [[Sør-Trøndelag]] og [[Møre og Romsdal]].
* [http://no.wikipedia.org/wiki/Lagmannsrett] på Wikipedia på bokmål og riksmål
* [[Eidsivating lagmannsrett|Eidsivating]], [[Hamar]], omfatter [[Hedmark]], [[Oppland]] og deler av [[Akershus]] ([[Romerike]]).
* [https://snl.no/jury Jury] i ''Store norske leksikon''.
* [[Gulating lagmannsrett|Gulating]], [[Bergen]], omfatter [[Sogn og Fjordane]], [[Hordaland]] og [[Rogaland]].
* [[Borgarting lagmannsrett|Borgarting]], [[Oslo]], omfatter [[Buskerud]], [[Østfold]], [[Oslo]] og resten av [[Akershus]].
* [[Agder lagmannsrett|Agder]], [[Skien]], omfatter [[Vest-Agder|Vest-]] og [[Aust-Agder]], [[Telemark]] og [[Vestfold]].
 
{{wikipedia|no}}


[[Kategori:Domstoler]]
[[Kategori:Domstoler]]

Nåværende revisjon fra 31. jan. 2020 kl. 11:59

Borgarting lagmannsrett i Oslo.
Gulating lagmannsrett i Bergen kort tid før bygget stod ferdig. En snipp av Bergen rådhus er synlig til venstre i bildet.
Foto: Trond Nygård (2011).

Lagmannsretten andre instans i det norske domstolsystemet. Den behandler dermed saker, både sivil- og strafferettslige, som er pådømt i tingretten eller jordskifteretten, og som har blitt anket. Den avgjørelser kan i sin tur bli gjenstand for ankebehandling i Høyesterett etter utsiling i Høyesteretts kjæremålsutvalg. Fram til 1995 var lagmannsretten første instans i alvorlige straffesaker, men dette ble endret med innføringen av to-instansordningen som tilsier at alle skal kunne få prøvet sin sak i to instanser. Domstolens navn er hentet fra den gamle norske rettergangsordningen; lagmann er betegnelse på en lovkyndig person som bisto lagtinget. Begrepet lagmannsrett er kjent fra slutten av 1400-tallet.

Normalt settes lagmannsretten med tre juridiske dommere (lagdommere). Om ønskelig kan retten forsterkes med to eller fire legdommere (meddommere). I tilfeller der anken kun gjelder saksbehandling og/eller lovanvendelse, slik at det kun er juridiske spørsmål og ikke bevis som skal vurderes, settes retten uten meddommere.

Under hovedforhandling i straffesaker med ramme på mer enn seks års fengsel ble det fram til 2017 normalt også satt lagrette, en jury med ti legmedlemmer som med flertall på minst syv avgjør skyldspørsmålet. Fra 2017 er juryordningen avskaffa, og erstatta av meddomsrett. I saker der skyldspørsmålet skal avgjøres blir det da satt rett med to fagdommere og dem meddommere, der fem av de syv må være overbevist om tiltaltes skyld for å kunne avgi fellende dom. I en overgangsfase ut 2018 er juryordninga opprettholdt for saker der handlingene fant sted før 1. januar 2018. Siste sak som ble ført med jury var Eirik Jensen-saken, der juryens kjennelse falt 28. januar 2019.

Lagmannsrettenes geografiske organisasjon, lagdømmene, er inndelt med basis i de gamle lovgivende tingene (som man også har begynt å kalle lagdømmer, selv om dette historisk sett er urpresist[1]). De seks distriktene er:

Referanser

  1. ↑ Jfr. Leksikon:Lagdømme

Kilder

  • Lagmannsrett i Store norske leksikon.
  • [1] på Wikipedia på bokmål og riksmål
  • Jury i Store norske leksikon.
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Lagmannsrett&oldid=1374908»