Landsgymnas: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:
'''[[Landsgymnas]]''' var et offentlige [[gymnas]] som særlig tok sikte på å gi bygdeungdom lettere anledning til å ta [[examen artium]], uten først å ta [[middelskole|middelskoleeksamen]]. Landsgymnasene var i stedet fireårige og bygget på vanlig syvårlig [[folkeskole]] og et år [[framhaldsskole]].
'''[[Landsgymnas]]''' var et offentlige [[gymnas]] som særlig tok sikte på å gi bygdeungdom lettere anledning til å ta [[examen artium]], uten først å ta [[middelskole|middelskoleeksamen]]. Landsgymnasene var i stedet fireårige og bygget på vanlig syvårlig [[folkeskole]] og et år [[framhaldsskole]].


Landsgymnaset var en flaggsak for den nynorske motkulturen med særlig [[Arne Garborg]] og professor [[Nikolaus Gjelsvik]] i spissen, og landsmål (nynorsk) var det «selvfølgelige» valg av hovedmål på de første landsgymnasene, herunder også på [[Eidsvoll landsgymnas]], hvor også det mer [[samnorsk]]orienterte [[Østlandsk reisning]] var en aktiv kraft bak etableringen, men tapte striden om rektorvalget da Kirkedepartementet ansatte den sentrale landsmålsforkjemperen [[Johan Fredrik Voss]] som første rektor.
Landsgymnasene ble viktige skole- og kulturpolitiske elemener t i nasjonsbyggingen i Norge.
 
Landsgymnaset var en flaggsak for den nynorske motkulturen med særlig [[Arne Garborg]] og professor [[Nikolaus Gjelsvik]] i spissen, og landsmål (nynorsk) var det «selvfølgelige» valg av hovedmål på de første landsgymnasene, herunder også på [[Eidsvoll landsgymnas]], hvor også det mer [[samnorsk]]orienterte [[Østlandsk reisning]] var en aktiv kraft bak etableringen, men tapte striden om rektorvalget da Kirkedepartementet ansatte den sentrale landsmålsforkjemperen [[Johan Fredrik Voss]] som første rektor. I tillegg skulle landsgymnasene bidra til en utjevning både sosialt og geografisk til rekrutteringen til universitetene og annen høyere utdaanning.


Skolene var i hovedsak internatskoler og var fra starten privatskoler, men etter [[andre verdenskrig]] ble alle statlige.
Skolene var i hovedsak internatskoler og var fra starten privatskoler, men etter [[andre verdenskrig]] ble alle statlige.
Linje 9: Linje 11:
Det første landsgymnas i Norge som ble opprettet i denne skoleformen var [[Voss landsgymnas]], opprettet i 1915 og åpnet det følgende året. Året før hadde den første loven om landsgymnnas ble vedtatt, og det allerede eksisterende ''[[Volda videregående skole|Volda private millomskole og gymnas]]'' fra 1910 fikk da statsstøtte og ble også et landsgymnas.
Det første landsgymnas i Norge som ble opprettet i denne skoleformen var [[Voss landsgymnas]], opprettet i 1915 og åpnet det følgende året. Året før hadde den første loven om landsgymnnas ble vedtatt, og det allerede eksisterende ''[[Volda videregående skole|Volda private millomskole og gymnas]]'' fra 1910 fikk da statsstøtte og ble også et landsgymnas.


Skoleformen opphørte med ny lov i 1964, opphørte det følgende åretog de tidligere landsgymnasene ble vanlige gymnas, i dag videregående skoler.
Behovet for denne skoleformen ble etter hvert mindre, særlig med utbyggingen av realskolene i etterkrigstiden. Landsgymnasene opphørte med ny lov i 1964, opphørte det følgende året og de tidligere landsgymnasene ble vanlige gymnas, i dag videregående skoler.


Det var tilsammen 12 landsgymnas i Norge:
Det var tilsammen 12 landsgymnas i Norge:
Linje 29: Linje 31:
== Kilder ==
== Kilder ==
* [https://snl.no/landsgymnas Landsgymnas] på [[Store norske leksikon]]
* [https://snl.no/landsgymnas Landsgymnas] på [[Store norske leksikon]]
* Reidun Høydal:  [[https://www.allkunne.no/framside/samfunn-politikk-og-naringsliv/utdanning/norske-utdanningsinstitusjonar/landsgymnas/480/1044/ «Landsgymnas»] på Allkunne


[[Kategori:Landsgymnas| ]]
[[Kategori:Landsgymnas| ]]
Skribenter
87 027

redigeringer