Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(→Kilder) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'''[[Landsgymnas]]''' var et offentlige [[gymnas]] som særlig tok sikte på å gi bygdeungdom lettere anledning til å ta [[examen artium]], uten først å ta [[middelskole|middelskoleeksamen]]. Landsgymnasene var i stedet fireårige og bygget på vanlig syvårlig [[folkeskole]] og et år [[framhaldsskole]]. | '''[[Landsgymnas]]''' var et offentlige [[gymnas]] som særlig tok sikte på å gi bygdeungdom lettere anledning til å ta [[examen artium]], uten først å ta [[middelskole|middelskoleeksamen]]. Landsgymnasene var i stedet fireårige og bygget på vanlig syvårlig [[folkeskole]] og et år [[framhaldsskole]]. | ||
Landsgymnasene ble viktige skole- og kulturpolitiske elemener | == Politisk virkemiddel == | ||
Landsgymnasene ble viktige skole- og kulturpolitiske elemener i nasjonsbyggingen i Norge. | |||
Landsgymnaset var en flaggsak for den nynorske motkulturen med særlig [[Arne Garborg]] og professor [[Nikolaus Gjelsvik]] i spissen, og landsmål (nynorsk) var det «selvfølgelige» valg av hovedmål på de første landsgymnasene, herunder også på [[Eidsvoll landsgymnas]], hvor også det mer [[samnorsk]]orienterte [[Østlandsk reisning]] var en aktiv kraft bak etableringen, men tapte striden om rektorvalget da Kirkedepartementet ansatte den sentrale landsmålsforkjemperen [[Johan Fredrik Voss]] som første rektor | Landsgymnaset var en flaggsak for den nynorske motkulturen med særlig [[Arne Garborg]] og professor [[Nikolaus Gjelsvik]] i spissen, og landsmål (nynorsk) var det «selvfølgelige» valg av hovedmål på de første landsgymnasene, herunder også på [[Eidsvoll landsgymnas]], hvor også det mer [[samnorsk]]orienterte [[Østlandsk reisning]] var en aktiv kraft bak etableringen, men tapte striden om rektorvalget da Kirkedepartementet ansatte den sentrale landsmålsforkjemperen [[Johan Fredrik Voss]] som første rektor. | ||
I tillegg skulle landsgymnasene bidra til en utjevning både sosialt og geografisk til rekrutteringen til universitetene og annen høyere utdanning. | |||
Den viktigste aktøren bak opprettelse av landsgymnasene var kanskje [[Noregs Ungdomslag]], som i 1910 krevde overfor Kirke- og Undervisningsdepartementet at det ble etablert en ny gymnastype hvor ungdom på landsbygda som ikke hadde middelskole kunne tar studentereksamen på fire år. Etter et vedvarende press og politisk arbeid vedtok Stortinget den nye loven i 1914. En medvirkende årsak var nok også at [[Venstre]], som var en støttespiller bak forslaget, vant [[Stortingsvalget 1912|Stortingsvalget i 1912]] og [[Gunnar Knudsens andre regjering|Gunnar Knudsen hadde dannet sin andre regjering]]. | |||
== Lovendring == | |||
Det første landsgymnas i Norge som ble opprettet i denne skoleformen var [[Voss landsgymnas]], opprettet i 1915 og åpnet det følgende året. Året før hadde den første loven om landsgymnnas ble vedtatt, og det allerede eksisterende ''[[Volda videregående skole|Volda private millomskole og gymnas]]'' fra 1910 fikk da statsstøtte og ble også et landsgymnas. | Det første landsgymnas i Norge som ble opprettet i denne skoleformen var [[Voss landsgymnas]], opprettet i 1915 og åpnet det følgende året. Året før hadde den første loven om landsgymnnas ble vedtatt, og det allerede eksisterende ''[[Volda videregående skole|Volda private millomskole og gymnas]]'' fra 1910 fikk da statsstøtte og ble også et landsgymnas. | ||
== Opphør == | |||
Behovet for denne skoleformen ble etter hvert mindre, særlig med utbyggingen av realskolene i etterkrigstiden. Landsgymnasene opphørte med ny lov i 1964, opphørte det følgende året og de tidligere landsgymnasene ble vanlige gymnas, i dag videregående skoler. | Behovet for denne skoleformen ble etter hvert mindre, særlig med utbyggingen av realskolene i etterkrigstiden. Landsgymnasene opphørte med ny lov i 1964, opphørte det følgende året og de tidligere landsgymnasene ble vanlige gymnas, i dag videregående skoler. | ||
== Skolene == | |||
Skolene var i hovedsak internatskoler og var fra starten privatskoler, men etter [[andre verdenskrig]] ble alle skolene offentlige. | |||
Det var tilsammen 12 landsgymnas i Norge: | Det var tilsammen 12 landsgymnas i Norge: | ||