Skribenter
87 027
redigeringer
→Politisk virkemiddel
| Linje 5: | Linje 5: | ||
== Politisk virkemiddel == | == Politisk virkemiddel == | ||
Landsgymnasene ble viktige skole- og kulturpolitiske elemener i nasjonsbyggingen i Norge. | Landsgymnasene ble viktige skole- og kulturpolitiske elemener i nasjonsbyggingen i Norge. | ||
Landsgymnasene bidra til en utjevning både sosialt og geografisk til rekrutteringen til universitetene og annen høyere utdanning. Byungdommen kunne begynne på middelskolen etter 5. klasse på folkeskolen, og kunne etter fire år på middelskole begynne på gymnaset. Dette middelskoletilbudet eksiserte ikke utenfor de store byene, og dersom ungdom derfra skulle gå det vanlige utdanningsløpet i byene, måtte de flytte dit etter 5. klasse, altså i 12-årsalderen. Men landsgymnasets utdanningsløp kunne ungdommen utenfor byene ta [[examen artium]] samtidig med byungdommene, med den obligatoriske syv-årige folkeskolen, et år på [[framhaldsskole]] og den fireårige landsgymnaset. | |||
Landsgymnaset var en flaggsak for den nynorske motkulturen med særlig [[Arne Garborg]] og professor [[Nikolaus Gjelsvik]] i spissen, og landsmål (nynorsk) var det «selvfølgelige» valg av hovedmål på de første landsgymnasene, herunder også på [[Eidsvoll landsgymnas]], hvor også det mer [[samnorsk]]orienterte [[Østlandsk reisning]] var en aktiv kraft bak etableringen, men tapte striden om rektorvalget da Kirkedepartementet ansatte den sentrale landsmålsforkjemperen [[Johan Fredrik Voss]] som første rektor. | Landsgymnaset var en flaggsak for den nynorske motkulturen med særlig [[Arne Garborg]] og professor [[Nikolaus Gjelsvik]] i spissen, og landsmål (nynorsk) var det «selvfølgelige» valg av hovedmål på de første landsgymnasene, herunder også på [[Eidsvoll landsgymnas]], hvor også det mer [[samnorsk]]orienterte [[Østlandsk reisning]] var en aktiv kraft bak etableringen, men tapte striden om rektorvalget da Kirkedepartementet ansatte den sentrale landsmålsforkjemperen [[Johan Fredrik Voss]] som første rektor. | ||
Den viktigste aktøren bak opprettelse av landsgymnasene var kanskje [[Noregs Ungdomslag]], som i 1910 krevde overfor Kirke- og Undervisningsdepartementet at det ble etablert en ny gymnastype hvor ungdom på landsbygda som ikke hadde middelskole kunne tar studentereksamen på fire år. Etter et vedvarende press og politisk arbeid vedtok Stortinget den nye loven i 1914. En medvirkende årsak var nok også at [[Venstre]], som var en støttespiller bak forslaget, vant [[Stortingsvalget 1912|Stortingsvalget i 1912]] og [[Gunnar Knudsens andre regjering|Gunnar Knudsen hadde dannet sin andre regjering]]. | Den viktigste aktøren bak opprettelse av landsgymnasene var kanskje [[Noregs Ungdomslag]], som i 1910 krevde overfor Kirke- og Undervisningsdepartementet at det ble etablert en ny gymnastype hvor ungdom på landsbygda som ikke hadde middelskole kunne tar studentereksamen på fire år. Etter et vedvarende press og politisk arbeid vedtok Stortinget den nye loven i 1914. En medvirkende årsak var nok også at [[Venstre]], som var en støttespiller bak forslaget, vant [[Stortingsvalget 1912|Stortingsvalget i 1912]] og [[Gunnar Knudsens andre regjering|Gunnar Knudsen hadde dannet sin andre regjering]]. | ||