Skribenter
87 027
redigeringer
→Etablering
| Linje 45: | Linje 45: | ||
Allerede under utvalgsarbeidet som leverte sin innstilling i mars 1913 kom det fram at det var svært mange steder som ønsket å få et landsgymnas. Rundt 25 kommuner og 12 privatperosner tilbød lokaler til leie. Departementets ekspedisjonssjef for Undervisningsavdelingen og formannen i Undrvisningsrådet besøkte en rekke steder. | Allerede under utvalgsarbeidet som leverte sin innstilling i mars 1913 kom det fram at det var svært mange steder som ønsket å få et landsgymnas. Rundt 25 kommuner og 12 privatperosner tilbød lokaler til leie. Departementets ekspedisjonssjef for Undervisningsavdelingen og formannen i Undrvisningsrådet besøkte en rekke steder. | ||
Det første landsgymnas i Norge som ble opprettet i denne skoleformen var [[Voss landsgymnas]], opprettet i 1915 og åpnet det følgende året. | Det var en uttalt målsetting om at alle landsdeler: Vestlandet, Østlandet, Sørlandet, Trøndelag og Nord-Norge skulle ha egne landsgymnnas, ellers var Stortinget sterkt preget av de sedvanlige lokaliseringsdebattene hvor mange ble beskylt for å tenke for mye på egne hjemtrakter og prinsippielle begrunnelser måtte vike for skryt av egne hjemstrakter. Temperaturen i debatten var høy, og også avisen engsjerte seg i lokaliseringsdebatten, særlig målavisen ''[[Den 17de Mai]]'', som i ironiske ordelag sablet ned forslaget om lokalisering på [[Elverum]]. | ||
Det endte med vedtak om bare et landsgymnas i første omgang. Etter hard strid gikk [[Voss]] av med seieren, slik at det første landsgymnas i Norge som ble opprettet i denne skoleformen var [[Voss landsgymnas]], opprettet i 1915 og åpnet det følgende året. Det allerede eksisterende ''[[Volda videregående skole|Volda private millomskole og gymnas]]'' fra 1910 fikk statsstøtte og ble også et landsgymnas. Deretter fulgte Sørlandet med [[Hornnes landsgymnas]] i 1918. | |||
== Resultater == | == Resultater == | ||