Landsgymnas: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 47: Linje 47:
Det var en uttalt målsetting om at alle landsdeler: Vestlandet, Østlandet, Sørlandet, Trøndelag og Nord-Norge skulle ha egne landsgymnnas, ellers var Stortinget sterkt preget av de sedvanlige lokaliseringsdebattene hvor mange ble beskylt for å tenke for mye på egne hjemtrakter og prinsippielle begrunnelser måtte vike for skryt av egne hjemstrakter. Temperaturen i debatten var høy, og også avisen engsjerte seg i lokaliseringsdebatten, særlig målavisen ''[[Den 17de Mai]]'', som i ironiske ordelag sablet ned forslaget om lokalisering på [[Elverum]].
Det var en uttalt målsetting om at alle landsdeler: Vestlandet, Østlandet, Sørlandet, Trøndelag og Nord-Norge skulle ha egne landsgymnnas, ellers var Stortinget sterkt preget av de sedvanlige lokaliseringsdebattene hvor mange ble beskylt for å tenke for mye på egne hjemtrakter og prinsippielle begrunnelser måtte vike for skryt av egne hjemstrakter. Temperaturen i debatten var høy, og også avisen engsjerte seg i lokaliseringsdebatten, særlig målavisen ''[[Den 17de Mai]]'', som i ironiske ordelag sablet ned forslaget om lokalisering på [[Elverum]].


Det endte med vedtak om bare et landsgymnas i første omgang. Etter hard strid gikk [[Voss]] av med seieren, slik at det første offentlige og fireårige landsgymnas i Norge som ble opprettet i denne skoleformen var [[Voss landsgymnas]], opprettet i 1915 og åpnet det følgende året. Det allerede eksisterende ''[[Volda videregående skole|Volda private millomskole og gymnas]]'' fra 1910 fikk statsstøtte og ble også et landsgymnas. Begge steder hadde lange skoletradisjoner og blant annet private nynorskgymnaser siden 1910, lærerseminar og forlkehøgskoler.
Det endte med vedtak om bare et landsgymnas i første omgang. Etter hard strid gikk [[Voss]] av med seieren, slik at det første offentlige og fireårige landsgymnas i Norge som ble opprettet i denne skoleformen var [[Voss landsgymnas]], opprettet i 1915 og åpnet det følgende året. Det allerede eksisterende ''[[Volda videregående skole|Volda private millomskole og gymnas]]'' fra 1910 fikk statsstøtte og ble også et landsgymnas. Begge steder hadde lange skoletradisjoner hvor målsaken stio sterkt og hadde blant annet tidlig etablerte middelskoler og private nynorskgymnaser siden 1910, lærerseminar og folkehøgskoler, i Voss etablert av [[Lars Eskeland]].


Deretter fulgte Sørlandet med det private [[Hornnes landsgymnas]] i 1918. Det neste offentlige landsgymnas kom i 1922 som [[Eidsvoll landsgymnas]] og Hornnes ble overtatt av staten i 1923 og ble da det tredje offentlige landsgymnaset.
Deretter fulgte Sørlandet med det private [[Hornnes landsgymnas]] i 1918. Det neste offentlige landsgymnas kom i 1922 som [[Eidsvoll landsgymnas]] og Hornnes ble overtatt av staten i 1923 og ble da det tredje offentlige landsgymnaset.
Skribenter
87 027

redigeringer