Skribenter
87 027
redigeringer
→Resultater
| Linje 54: | Linje 54: | ||
Landsgymnasene eksisterte i rundt 50 år og i denne perioden tok flere tusen ungdommer examen artium gjennom denne skoleformen. Slik oppfylte skoleformen til en viss grad målsettingen med å gi studentereksamen til flere ungdommer med en bredere sosial og geografisk bakgrunn. Imidlertid var rekrutteringen av elever i stor grad fra den lokale middel- og overklasse, og etter hvert hadde også foreldrene akademisk bakgrunn. Men for mange av de tidlige elvene var de den første i sin familie med artium og universitetsutdannelse. Slik ble landsgymnasene kanskje viktigst med hensyn til den geografiske, men også språkmessige spredningen de bidro til i forhold til akademiske yrker. | Landsgymnasene eksisterte i rundt 50 år og i denne perioden tok flere tusen ungdommer examen artium gjennom denne skoleformen. Slik oppfylte skoleformen til en viss grad målsettingen med å gi studentereksamen til flere ungdommer med en bredere sosial og geografisk bakgrunn. Imidlertid var rekrutteringen av elever i stor grad fra den lokale middel- og overklasse, og etter hvert hadde også foreldrene akademisk bakgrunn. Men for mange av de tidlige elvene var de den første i sin familie med artium og universitetsutdannelse. Slik ble landsgymnasene kanskje viktigst med hensyn til den geografiske, men også språkmessige spredningen de bidro til i forhold til akademiske yrker. | ||
Nivået på de uteksaminerte studentene var minst like høyt som fra de tradisjonelle gymnasene. Av de rundt 2000 som ble uteksaminert i perioden 1935 til 1940, gikk halvparten av disse videre til universitet og vitenskapelige høyskoler, og dette var det samme nivået som fra [[Oslo katedralskole]]. Særlig gutter med realfag gikk videre til høyere ingeniørutdannelse, men også som leger og lærere. Slik framsto landsgymnasene til en viss grad som eliteskoler, noe som kan sies å bryte med det folkelige preget som ble dyrket fram i målbevegelsen på 1970-tallet. | Nivået på de uteksaminerte studentene var minst like høyt som fra de tradisjonelle gymnasene. Av de rundt 2000 som ble uteksaminert i perioden 1935 til 1940, gikk halvparten av disse videre til universitet og vitenskapelige høyskoler, og dette var det samme nivået som fra [[Oslo katedralskole]]. Særlig gutter med realfag gikk videre til høyere ingeniørutdannelse, men også som leger og lærere. Slik framsto landsgymnasene til en viss grad som eliteskoler, noe som kan sies å bryte med det folkelige preget som senere ble dyrket fram i målbevegelsen på 1970-tallet. | ||
Selve undervisningen var som oftest | Kvinneandelen ved skolen var jevnt stigende under landsgymnasenes levetid. Men både kvinneandelen på skolene og disse kvinnenes senere yrkesvalg/videre utdanning fulgte det samme mønsteret som ellers i samfunnet. | ||
Selve undervisningen var som oftest svært tradisjonell, med kateterundervisning, stiler, prøver og leksehøringer. Det samme undervisningsopplegget og lærebøker i det enkelte fag ble brukt år etter år til de ble slitt ut, bunken ble snudd ved hvert nytt undervisningsår og kjørt på nytt. Både karakterjaget og den tradisjonelle pedagogikken gjorde skolene i stor grad til rene puggeskoler. | |||
Det store organisasjonslivet ved skolene, og de idealistiske lærerne som også i stor grad engasjerte seg i organisasjonslivet og aktivitenen utenom skoletiden var også viktige inspirasjonskilder for elevenes videre samfunnsliv og ga dem mange viktige og varige kontakter blant medelevene senere i livet. | Det store organisasjonslivet ved skolene, og de idealistiske lærerne som også i stor grad engasjerte seg i organisasjonslivet og aktivitenen utenom skoletiden var også viktige inspirasjonskilder for elevenes videre samfunnsliv og ga dem mange viktige og varige kontakter blant medelevene senere i livet. | ||