Skribenter
87 027
redigeringer
→Politisk virkemiddel
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Landsgymnasene ble viktige skole- og kulturpolitiske elemener i nasjonsbyggingen i Norge. Skoleformen var spesiell for Norge, og avspeilet landets geografi, kommunikasjonsforhold og ikke minst bosettingsmønster i første halvdel av 1900-tallet. | Landsgymnasene ble viktige skole- og kulturpolitiske elemener i nasjonsbyggingen i Norge. Skoleformen var spesiell for Norge, og avspeilet landets geografi, kommunikasjonsforhold og ikke minst bosettingsmønster i første halvdel av 1900-tallet. | ||
Landsgymnasene skulle bidra til en utjevning både sosialt og geografisk til rekrutteringen til universitetene og annen høyere utdanning. Byungdommen kunne begynne på middelskolen etter 5. klasse på byfolkeskolen, og kunne etter fire år på middelskole begynne på gymnaset. Dette middelskoletilbudet eksiserte ikke utenfor de store byene, og dersom ungdom derfra skulle gå det vanlige utdanningsløpet i byene, måtte de flytte dit etter 5. klasse, altså i 12-årsalderen. Videre var eksmpelvis [[ | Landsgymnasene skulle bidra til en utjevning både sosialt og geografisk til rekrutteringen til universitetene og annen høyere utdanning. Byungdommen kunne begynne på middelskolen etter 5. klasse på byfolkeskolen, og kunne etter fire år på middelskole begynne på gymnaset. Dette middelskoletilbudet eksiserte ikke utenfor de store byene, og dersom ungdom derfra skulle gå det vanlige utdanningsløpet i byene, måtte de flytte dit etter 5. klasse, altså i 12-årsalderen. Videre var eksmpelvis [[Trondheim katedralskole]] eneste gymnas mellom [[Hamar]] og [[Bodø]]. Med landsgymnasets utdanningsløp kunne ungdommen utenfor byene ta [[examen artium]] samtidig med byungdommene, med den obligatoriske syv-årige landsfolkeskolen, et år på [[framhaldsskole]] og den fireårige landsgymnaset. | ||
Fram til 1959 var folkeskolen delt i en landsfolkeskole og en byfolkeskole med sine respektive lover. Et problem var at lengden på landsfolkeskolene og framhaldsskolene varierte, og også dekningen av framhaldsskoler. Dette ble løst ved at opptakskravene fokuserte på elevenes kunnskapsnivå og dette ble mål gjennom opptaksprøver som var ganske omfattende. Opptaksprøvene var i norsk skriftlig og muntlig, historie, regning, geografi og naturfag. I sistnevte måtte søkerne legge fram et herbarium med 20 ulike planter. Søkerne måtte også vise at de hadde en pen håndskrift. | Fram til 1959 var folkeskolen delt i en landsfolkeskole og en byfolkeskole med sine respektive lover. Et problem var at lengden på landsfolkeskolene og framhaldsskolene varierte, og også dekningen av framhaldsskoler. Dette ble løst ved at opptakskravene fokuserte på elevenes kunnskapsnivå og dette ble mål gjennom opptaksprøver som var ganske omfattende. Opptaksprøvene var i norsk skriftlig og muntlig, historie, regning, geografi og naturfag. I sistnevte måtte søkerne legge fram et herbarium med 20 ulike planter. Søkerne måtte også vise at de hadde en pen håndskrift. | ||