Skribenter
87 027
redigeringer
→Opprettelsen
| Linje 23: | Linje 23: | ||
En viktig forutsetning for at landsgymnasene ble opprettet var at de tre gruppene av aktører fant hverandre, nemlig lærerne på landsbygda, akademikere i hovedstaden som brukte nynorsk, og Venstrepolitikere på [[Stortinget|Storting]] og i [[Regjeringa|regjering]]. Det var riktignok stor overlapping mellom disse gruppene, men den sistnevnte gruppen er viktig da det tross alt var her beslutningene ble tatt. Også fylker og kommuner spilte en rolle, og ikke minst ulike foreninger var helt sentrale for å målbære og gjennomføre denne saken. | En viktig forutsetning for at landsgymnasene ble opprettet var at de tre gruppene av aktører fant hverandre, nemlig lærerne på landsbygda, akademikere i hovedstaden som brukte nynorsk, og Venstrepolitikere på [[Stortinget|Storting]] og i [[Regjeringa|regjering]]. Det var riktignok stor overlapping mellom disse gruppene, men den sistnevnte gruppen er viktig da det tross alt var her beslutningene ble tatt. Også fylker og kommuner spilte en rolle, og ikke minst ulike foreninger var helt sentrale for å målbære og gjennomføre denne saken. | ||
=== Ulike initiativ === | |||
Allerede 26. oktober 1900 tok en artikkel i avisen ''[[Den 17de Mai]]'', trolig skrevet av redaktøren [[Rasmus Steinsvik]], til orde for at det ble opprettet «ein studentskule for bondegutar». Denne er interessant både på grunn av det tidlige tidspunktet, men også dens påpekning av ulikhetene i bygdekulturen og bykulturen, som i seg selv kan være berikende, men det uheldige i at bykulturen dominerer bygdekulturen, særlig språklig gjennom skoleverket. | Allerede 26. oktober 1900 tok en artikkel i avisen ''[[Den 17de Mai]]'', trolig skrevet av redaktøren [[Rasmus Steinsvik]], til orde for at det ble opprettet «ein studentskule for bondegutar». Denne er interessant både på grunn av det tidlige tidspunktet, men også dens påpekning av ulikhetene i bygdekulturen og bykulturen, som i seg selv kan være berikende, men det uheldige i at bykulturen dominerer bygdekulturen, særlig språklig gjennom skoleverket. | ||
Den viktigste aktøren bak opprettelse av landsgymnasene var kanskje [[Noregs Ungdomslag]], med professor [[Nikolaus Gjelsvik]] som leder, som i september 1910 foreslo overfor [[Kirke- og undervisningsdepartementet]] at det ble etablert en ny gymnastype hvor ungdom på landsbygda som ikke hadde middelskole kunne tar studentereksamen på fire år | Den viktigste aktøren bak opprettelse av landsgymnasene var kanskje [[Noregs Ungdomslag]], med professor [[Nikolaus Gjelsvik]] som leder, som i september 1910 foreslo overfor [[Kirke- og undervisningsdepartementet]] at det ble etablert en ny gymnastype hvor ungdom på landsbygda som ikke hadde middelskole kunne tar studentereksamen på fire år. | ||
Statsråden i departementet var folkkloristen og skolemannen [[Just Knud Qvigstad]] fra [[Høyre|Høire]] og målsaken var problematisk for Qvigstad og statsminister [[Wollert Konow (SB)|Wollert Konow]] fra [[Frisinnede Venstre]] som over lang tid hadde blitt utsatt for sterke angrep fra riksmålssiden. Til tross for at både statsråden og statsministeren var vennligsinnet overfor målsaken, ble ikke spørsmålet om landsgymnas fulgt opp i det følgende forslaget til statsbudsjett, noe som førte til skarp kritikk fra [[Venstre]], særlig på bakgrunn av at ti stortingsrepresentanter allerede hadde foreslått at det ble bevilget penger til et utvalg som skulle utrede opprettelse av en gymnasform uten krav til forutgående middelskoleeksamen. Dette ble tilslutt vedtatt med 62 mot 59 stemmer. For å få flertall, fikk utvalget et noe utvannet mandat, utover selve landsgymnastanken. [[Arbeiderpartiet]] var delt i saken, men den mangeårige partisekretæren, [[Magnus Nilssen]] fra [[Kristiania]] ga saken full støtte, utfra rettferdighetsbetrakninger i forhold til | === Politisk prosess === | ||
Departementet sendte saken over til sitt sakkyndige råd, Undervisningsrådet, som gikk imot forslaget da de mente at dette åpnet for en enklere vei for å gi bygdeungdom studiekompetanse, og at det ville føre til at nivået til alle gymnas ville bli senket. Imidlertid var leder av [[Noregs mållag]], professor [[Marius Hægstad]] også medlem av Undervisningsrådet og han holdt saken levende gjennom en mindretallsinnstilling hvor han påpekte at rådet tildels hadde mistolket forslaget. | |||
Statsråden i departementet var folkkloristen og skolemannen [[Just Knud Qvigstad]] fra [[Høyre|Høire]] og målsaken var problematisk for Qvigstad og statsminister [[Wollert Konow (SB)|Wollert Konow]] fra [[Frisinnede Venstre]] som over lang tid hadde blitt utsatt for sterke angrep fra riksmålssiden. Til tross for at både statsråden og statsministeren var vennligsinnet overfor målsaken, ble ikke spørsmålet om landsgymnas fulgt opp i det følgende forslaget til statsbudsjett, noe som førte til skarp kritikk fra [[Venstre]], særlig på bakgrunn av at ti stortingsrepresentanter allerede hadde foreslått at det ble bevilget penger til et utvalg som skulle utrede opprettelse av en gymnasform uten krav til forutgående middelskoleeksamen. Dette ble tilslutt vedtatt med 62 mot 59 stemmer. For å få flertall, fikk utvalget et noe utvannet mandat, utover selve landsgymnastanken. [[Arbeiderpartiet]] var delt i saken, men den mangeårige partisekretæren, [[Magnus Nilssen]] fra [[Kristiania]] ga saken full støtte, utfra rettferdighetsbetrakninger i forhold til landsungdommen, og fikk i dette støtte fra blant andre [[Olav Andreas Eftestøl]] fra [[Arbeiderdemokratene]]. | |||
Venstres engasjement i saken må sees også i sammenheng med at partiet allerede i 1909 hadde, takket være [[Jørgen Løvland]] tatt dette inn i sitt valgprogram. | Venstres engasjement i saken må sees også i sammenheng med at partiet allerede i 1909 hadde, takket være [[Jørgen Løvland]] tatt dette inn i sitt valgprogram. | ||
Etter at Venstre vant [[Stortingsvalget 1912|Stortingsvalget i 1912]] og [[Gunnar Knudsens andre regjering| | Etter at Venstre vant [[Stortingsvalget 1912|Stortingsvalget i 1912]] og [[Gunnar Knudsen]] hadde dannet [[Gunnar Knudsens andre regjering|sin andre regjering]] la utvalget fram sin innstilling i mars 1913. Den gikk grundig igjennom kritikken om at en slik skolereform vil holde et lavere faglig nivå, og foreslo hvordan dette kunne unngås. Utvalget kommenterte at det innen denne herske ulike oppfatninger om målsaken, men utvalget konkluderte med at dette ikke var en målsak: «Ogsaa komiteen ser saken utelukkende som en skolesak.» Utvalget pekte på at språkspørsmålet var opptil den enkelte skolen, og at elevene selv måtte velge hovedmål. | ||
Departmentet sette utvalgets utredning til Undervisningsrådet, hvor Hægstad igjen utgjorde mindretallet. Flertallet var imidlertid ikke like avvisende som i 1910, men mente at landsgymnasene skulle være femårige. På dette tidpunktet hadde imidlertid Venstre flertallet i Stortinget, og ønsket et fireårlig gymnas utfra rettferdighetsbetraktninger, herunder kostnadene ved et femårlig gymnas. | |||
29. mai 1914 blir lovforslaget ''Om oprettelse av fireaarigee gymnasier for landsungdom og derved foranledigede forandringer i loven om høiere almueskoler'' lagt fram for Stortinget. Her fjernet regjeringen ''kravet'' om forutgående framhalsskole, men at tilsvarende kunnskapsnivå måtte vises gjennom opptaksprøver. Etter en krass debatt, med etter hvert sterke karakteristikker ble den nye loven vedtatt med 53 mot 27 stemmer. | |||
== Lovendring == | == Lovendring == | ||