Landsgymnas: Forskjell mellom sideversjoner

=== Ulike initiativ ===

Allerede 26. oktober 1900 tok en artikkel i avisen ''[[Den 17de Mai]]'', trolig skrevet av redaktøren [[Rasmus Steinsvik]], til orde for at det ble opprettet «ein studentskule for bondegutar». Denne er interessant både på grunn av det tidlige tidspunktet, men også dens påpekning av ulikhetene i bygdekulturen og bykulturen, som i seg selv kan være berikende, men det uheldige i at bykulturen dominerer bygdekulturen, særlig språklig gjennom skoleverket.

Den viktigste aktøren bak opprettelse av landsgymnasene var kanskje [[Noregs Ungdomslag]], med professor [[Nikolaus Gjelsvik]] som leder, som i september 1910 foreslo overfor [[Kirke- og undervisningsdepartementet]] at det ble etablert en ny gymnastype hvor ungdom på landsbygda som ikke hadde middelskole kunne tar studentereksamen på fire år.  

=== Politisk prosess ===

Departementet sendte saken over til sitt sakkyndige råd, Undervisningsrådet, som gikk imot forslaget da de mente at dette åpnet for en enklere vei for å gi bygdeungdom studiekompetanse, og at det ville føre til at nivået til alle gymnas ville bli senket. Imidlertid var leder av [[Noregs mållag]],  professor [[Marius Hægstad]] også medlem av Undervisningsrådet og han holdt saken levende gjennom en mindretallsinnstilling hvor han påpekte at rådet tildels hadde mistolket forslaget.  

Statsråden i departementet var folkkloristen og skolemannen [[Just Knud Qvigstad]] fra [[Høyre|Høire]] og målsaken var problematisk for Qvigstad og statsminister [[Wollert Konow (SB)|Wollert Konow]] fra [[Frisinnede Venstre]] som over lang tid hadde blitt utsatt for sterke angrep fra riksmålssiden. Til tross for at både statsråden og statsministeren var vennligsinnet overfor målsaken, ble ikke spørsmålet om landsgymnas fulgt opp i det følgende forslaget til statsbudsjett, noe som førte til skarp kritikk fra [[Venstre]], særlig på bakgrunn av at ti stortingsrepresentanter allerede hadde foreslått at det ble bevilget penger til et utvalg som skulle utrede opprettelse av en gymnasform uten krav til forutgående middelskoleeksamen. Dette ble tilslutt vedtatt med 62 mot 59 stemmer. For å få flertall, fikk utvalget et noe utvannet mandat, utover selve landsgymnastanken. [[Arbeiderpartiet]] var delt i saken, men den mangeårige partisekretæren, [[Magnus Nilssen]] fra [[Kristiania]] ga saken full støtte, utfra rettferdighetsbetrakninger i forhold til landsungdommen, og fikk i dette støtte fra blant andre [[Olav Andreas Eftestøl]] fra [[Arbeiderdemokratene]].