Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(→Opphør) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Videre var eksempelvis [[Trondheim katedralskole]] eneste gymnas mellom [[Hamar]] og [[Bodø]]. Med landsgymnasets utdanningsløp kunne ungdommen utenfor byene ta [[examen artium]] samtidig med byungdommene, med den obligatoriske syv-årige landsfolkeskolen, et år på [[framhaldsskole]] og den fireårige landsgymnaset. | Videre var eksempelvis [[Trondheim katedralskole]] eneste gymnas mellom [[Hamar]] og [[Bodø]]. Med landsgymnasets utdanningsløp kunne ungdommen utenfor byene ta [[examen artium]] samtidig med byungdommene, med den obligatoriske syv-årige landsfolkeskolen, et år på [[framhaldsskole]] og den fireårige landsgymnaset. | ||
== Opprettelsen == | == Opprettelsen == | ||
| Linje 52: | Linje 40: | ||
Deretter fulgte Sørlandet med det private [[Hornnes landsgymnas]] i 1918. Det neste offentlige landsgymnas kom i 1922 som [[Eidsvoll landsgymnas]] og Hornnes ble overtatt av staten i 1923 og ble da det tredje offentlige landsgymnaset. | Deretter fulgte Sørlandet med det private [[Hornnes landsgymnas]] i 1918. Det neste offentlige landsgymnas kom i 1922 som [[Eidsvoll landsgymnas]] og Hornnes ble overtatt av staten i 1923 og ble da det tredje offentlige landsgymnaset. | ||
== Opptakskrav == | |||
Fram til 1959 var folkeskolen delt i en landsfolkeskole og en byfolkeskole med sine respektive lover. Et problem var at lengden på landsfolkeskolene og framhaldsskolene varierte, og også dekningen av framhaldsskoler. Dette ble løst ved at opptakskravene fokuserte på elevenes kunnskapsnivå og dette ble mål gjennom opptaksprøver som var ganske omfattende. Opptaksprøvene var i norsk skriftlig og muntlig, historie, regning, geografi og naturfag. I sistnevte måtte søkerne legge fram et herbarium med 20 ulike planter. Søkerne måtte også vise at de hadde en pen håndskrift. | |||
I tillegg kunne søkere med gode middelskoleseksamen også komme inn, dersom de hadde gode nok karakterer. Disse begynte da i direkte i andre klasse, og fikk slik et mer ordinært treårlig skoleløp på gymnaset. | |||
== Nynorsk == | |||
Landsgymnaset var en flaggsak for den nynorske motkulturen med særlig [[Arne Garborg]] og professorene [[Nikolaus Gjelsvik]] og [[Marius Hægstad]] i spissen, og det var en sentral tanke at bygdeungdommen skulle få opplæring på sitt språk. Samtidig var begrunnelsen for opprettelsen av landsgymnasene ikke språkpolitisk, men rettferdighetsbetraktninger omkring hvor vanskelig det var for bygdeungdom å få studiekompetanse i forhold til byungdom. Dette gjorde at landsgymnasene fikk tilslutt politisk støtte utover målbevegelsen. | |||
Landsmål, som fram til 1929 var den offisielle betegnelsen på det vi idag kaller nynorsk, var det «selvfølgelige» valg av hovedmål på de første landsgymnasene, herunder også på [[Eidsvoll landsgymnas]] hvor også det mer [[samnorsk]]orienterte [[Østlandsk reisning]] var en aktiv kraft bak etableringen. Denne gruppen tapte imidlertid striden om rektorvalget da Kirkedepartementet ansatte den sentrale landsmålsforkjemperen [[Johan Fredrik Voss]] som første rektor. | |||
De elevene som ønsket det kunne velge å ha bokmål som sitt hovedmål, men det aller meste av undervisningen var på nynorsk. | |||
== Resultater == | == Resultater == | ||