Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Videre var eksempelvis [[Trondheim katedralskole]] eneste gymnas mellom [[Hamar]] og [[Bodø]]. Med landsgymnasets utdanningsløp kunne ungdommen utenfor byene ta [[examen artium]] samtidig med byungdommene, med den obligatoriske syv-årige landsfolkeskolen, et år på [[framhaldsskole]] og den fireårige landsgymnaset. | Videre var eksempelvis [[Trondheim katedralskole]] eneste gymnas mellom [[Hamar]] og [[Bodø]]. Med landsgymnasets utdanningsløp kunne ungdommen utenfor byene ta [[examen artium]] samtidig med byungdommene, med den obligatoriske syv-årige landsfolkeskolen, et år på [[framhaldsskole]] og den fireårige landsgymnaset. | ||
== Opptakskrav == | |||
Fram til 1959 var folkeskolen delt i en landsfolkeskole og en byfolkeskole med sine respektive lover. Et problem var at lengden på landsfolkeskolene og framhaldsskolene varierte, og også dekningen av framhaldsskoler. Dette ble løst ved at opptakskravene fokuserte på elevenes kunnskapsnivå og dette ble mål gjennom opptaksprøver som var ganske omfattende. Opptaksprøvene var i norsk skriftlig og muntlig, historie, regning, geografi og naturfag. I sistnevte måtte søkerne legge fram et herbarium med 20 ulike planter. Søkerne måtte også vise at de hadde en pen håndskrift. | Fram til 1959 var folkeskolen delt i en landsfolkeskole og en byfolkeskole med sine respektive lover. Et problem var at lengden på landsfolkeskolene og framhaldsskolene varierte, og også dekningen av framhaldsskoler. Dette ble løst ved at opptakskravene fokuserte på elevenes kunnskapsnivå og dette ble mål gjennom opptaksprøver som var ganske omfattende. Opptaksprøvene var i norsk skriftlig og muntlig, historie, regning, geografi og naturfag. I sistnevte måtte søkerne legge fram et herbarium med 20 ulike planter. Søkerne måtte også vise at de hadde en pen håndskrift. | ||
I tillegg kunne søkere med gode middelskoleseksamen også komme inn, dersom de hadde gode nok karakterer. Disse begynte da i direkte i andre klasse, og fikk slik et mer ordinært treårlig skoleløp på gymnaset. | |||
== Nynorsk == | |||
Landsgymnaset var en flaggsak for den nynorske motkulturen med særlig [[Arne Garborg]] og professor [[Nikolaus Gjelsvik]] i spissen, og det var en sentral tanke at bygdeungdommen skulle få opplæring på sitt språk. Landsmål (nynorsk) var det «selvfølgelige» valg av hovedmål på de første landsgymnasene, herunder også på [[Eidsvoll landsgymnas]] hvor også det mer [[samnorsk]]orienterte [[Østlandsk reisning]] var en aktiv kraft bak etableringen. Denne gruppen tapte imidlertid striden om rektorvalget da Kirkedepartementet ansatte den sentrale landsmålsforkjemperen [[Johan Fredrik Voss]] som første rektor. | |||
De elevene som ønsket det kunne velge å ha bokmål som sitt hovedmål, men det aller meste av undervisningen var på nynorsk. | |||
== Opprettelsen == | |||
Den viktigste aktøren bak opprettelse av landsgymnasene var kanskje [[Noregs Ungdomslag]], som i 1910 krevde overfor Kirke- og Undervisningsdepartementet at det ble etablert en ny gymnastype hvor ungdom på landsbygda som ikke hadde middelskole kunne tar studentereksamen på fire år. Etter et vedvarende press og politisk arbeid vedtok Stortinget den nye loven i 1914. En medvirkende årsak var nok også at [[Venstre]], som var en støttespiller bak forslaget og allerede i 1909 hadde tatt dette inn i sitt valgprogram, vant [[Stortingsvalget 1912|Stortingsvalget i 1912]] og [[Gunnar Knudsens andre regjering|Gunnar Knudsen hadde dannet sin andre regjering]]. | Den viktigste aktøren bak opprettelse av landsgymnasene var kanskje [[Noregs Ungdomslag]], som i 1910 krevde overfor Kirke- og Undervisningsdepartementet at det ble etablert en ny gymnastype hvor ungdom på landsbygda som ikke hadde middelskole kunne tar studentereksamen på fire år. Etter et vedvarende press og politisk arbeid vedtok Stortinget den nye loven i 1914. En medvirkende årsak var nok også at [[Venstre]], som var en støttespiller bak forslaget og allerede i 1909 hadde tatt dette inn i sitt valgprogram, vant [[Stortingsvalget 1912|Stortingsvalget i 1912]] og [[Gunnar Knudsens andre regjering|Gunnar Knudsen hadde dannet sin andre regjering]]. | ||