Skribenter
87 027
redigeringer
m
→Opprettelsen
m (→Opprettelsen) |
|||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
En viktig forutsetning for at landsgymnasene ble opprettet var at de tre gruppene av aktører fant hverandre, nemlig lærerne på landsbygda, akademikere i hovedstaden som brukte nynorsk, og Venstrepolitkere på [[Stortinget|Storting]] og i [[Regjeringa|regjering]]. Det var riktignok stor overlapping mellom disse gruppene, men den sistnevnte gruppen er viktig da det tross alt var her beslutningene ble tatt. Også fylker og kommuner spilte en rolle, og ikke minst ulike foreninger var helt sentrale for å målbære og gjennomføre denne saken. | En viktig forutsetning for at landsgymnasene ble opprettet var at de tre gruppene av aktører fant hverandre, nemlig lærerne på landsbygda, akademikere i hovedstaden som brukte nynorsk, og Venstrepolitkere på [[Stortinget|Storting]] og i [[Regjeringa|regjering]]. Det var riktignok stor overlapping mellom disse gruppene, men den sistnevnte gruppen er viktig da det tross alt var her beslutningene ble tatt. Også fylker og kommuner spilte en rolle, og ikke minst ulike foreninger var helt sentrale for å målbære og gjennomføre denne saken. | ||
Allerede 26. oktober 1900 tok | Allerede 26. oktober 1900 tok en artikkel i avisen ''[[Den 17de Mai]]'', trolig skrevet av redaktøren [[Rasmus Steinsvik]], til orde for at det ble opprettet «ein studentskule for bondegutar». Denne er interssant både påå grunn av det tidlige tidspunktet, men også dens påpekning av ulikhetene i bbygdekulturen og bykulturen, som i seg selv kan være berikende, men det uheldige i at bykulturen dominerer bygdekulturen, særlig språklig gjennom skoleverket. | ||
Den viktigste aktøren bak opprettelse av landsgymnasene var kanskje [[Noregs Ungdomslag]], som i 1910 krevde overfor [[Kirke- og undervisningsdepartementet]] at det ble etablert en ny gymnastype hvor ungdom på landsbygda som ikke hadde middelskole kunne tar studentereksamen på fire år. Etter et vedvarende press og politisk arbeid vedtok Stortinget den nye loven i 1914. En medvirkende årsak var nok også at [[Venstre]], som var en støttespiller bak forslaget og allerede i 1909 hadde tatt dette inn i sitt valgprogram, vant [[Stortingsvalget 1912|Stortingsvalget i 1912]] og [[Gunnar Knudsens andre regjering|Gunnar Knudsen hadde dannet sin andre regjering]]. | Den viktigste aktøren bak opprettelse av landsgymnasene var kanskje [[Noregs Ungdomslag]], som i 1910 krevde overfor [[Kirke- og undervisningsdepartementet]] at det ble etablert en ny gymnastype hvor ungdom på landsbygda som ikke hadde middelskole kunne tar studentereksamen på fire år. Etter et vedvarende press og politisk arbeid vedtok Stortinget den nye loven i 1914. En medvirkende årsak var nok også at [[Venstre]], som var en støttespiller bak forslaget og allerede i 1909 hadde tatt dette inn i sitt valgprogram, vant [[Stortingsvalget 1912|Stortingsvalget i 1912]] og [[Gunnar Knudsens andre regjering|Gunnar Knudsen hadde dannet sin andre regjering]]. | ||