Skribenter
87 027
redigeringer
→Opprettelsen
(Fjerner revisjon 1113764 av Special:Contributions/PaulVIF (Pål Giørtz (PaulVIF))) |
|||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
Allerede 26. oktober 1900 tok en artikkel i avisen ''[[Den 17de Mai]]'', trolig skrevet av redaktøren [[Rasmus Steinsvik]], til orde for at det ble opprettet «ein studentskule for bondegutar». Denne er interessant både på grunn av det tidlige tidspunktet, men også dens påpekning av ulikhetene i bygdekulturen og bykulturen, som i seg selv kan være berikende, men det uheldige i at bykulturen dominerer bygdekulturen, særlig språklig gjennom skoleverket. | Allerede 26. oktober 1900 tok en artikkel i avisen ''[[Den 17de Mai]]'', trolig skrevet av redaktøren [[Rasmus Steinsvik]], til orde for at det ble opprettet «ein studentskule for bondegutar». Denne er interessant både på grunn av det tidlige tidspunktet, men også dens påpekning av ulikhetene i bygdekulturen og bykulturen, som i seg selv kan være berikende, men det uheldige i at bykulturen dominerer bygdekulturen, særlig språklig gjennom skoleverket. | ||
Den viktigste aktøren bak opprettelse av landsgymnasene var kanskje [[Noregs Ungdomslag]], med professor [[Nikolaus Gjelsvik]] som leder, som i 1910 krevde overfor [[Kirke- og undervisningsdepartementet]] at det ble etablert en ny gymnastype hvor ungdom på landsbygda som ikke hadde middelskole kunne tar studentereksamen på fire år. Etter et vedvarende press og politisk arbeid vedtok Stortinget den nye loven i 1914. En medvirkende årsak var nok også at [[Venstre]], som var en støttespiller bak forslaget og allerede i 1909 hadde tatt dette inn i sitt valgprogram, vant [[Stortingsvalget 1912|Stortingsvalget i 1912]] og [[Gunnar Knudsens andre regjering|Gunnar Knudsen hadde dannet sin andre regjering]]. | Den viktigste aktøren bak opprettelse av landsgymnasene var kanskje [[Noregs Ungdomslag]], med professor [[Nikolaus Gjelsvik]] som leder, som i 1910 krevde overfor [[Kirke- og undervisningsdepartementet]] at det ble etablert en ny gymnastype hvor ungdom på landsbygda som ikke hadde middelskole kunne tar studentereksamen på fire år. Etter et vedvarende press og politisk arbeid vedtok Stortinget den nye loven i 1914. En medvirkende årsak var nok også at [[Venstre]], som var en støttespiller bak forslaget og allerede i 1909 hadde, takket være [[Jørgen Løvland]] tatt dette inn i sitt valgprogram, vant [[Stortingsvalget 1912|Stortingsvalget i 1912]] og [[Gunnar Knudsens andre regjering|Gunnar Knudsen hadde dannet sin andre regjering]]. | ||
== Lovendring == | == Lovendring == | ||