Landsgymnas: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 16: Linje 16:


== Nynorsk ==
== Nynorsk ==
Landsgymnaset var en flaggsak for den nynorske motkulturen med særlig [[Arne Garborg]] og professorene [[Nikolaus Gjelsvik]] og [[Marius Hægstad]] i spissen, og det var en sentral tanke at bygdeungdommen skulle få opplæring på sitt språk. Landsmål (nynorsk) var det «selvfølgelige» valg av hovedmål på de første landsgymnasene, herunder også på [[Eidsvoll landsgymnas]] hvor også det mer [[samnorsk]]orienterte [[Østlandsk reisning]] var en aktiv kraft bak etableringen. Denne gruppen tapte imidlertid striden om rektorvalget da Kirkedepartementet ansatte den sentrale landsmålsforkjemperen [[Johan Fredrik Voss]] som første rektor.  
Landsgymnaset var en flaggsak for den nynorske motkulturen med særlig [[Arne Garborg]] og professorene [[Nikolaus Gjelsvik]] og [[Marius Hægstad]] i spissen, og det var en sentral tanke at bygdeungdommen skulle få opplæring på sitt språk. Samtidig var begrunnelsen for opprettelsen av landsgymnasene ikke språkpolitisk, men rettferdighetsbetraktninger omkring hvor vanskelig det var for bygdeungdom å få studiekompetanse i forhold til byungdom. Dette gjorde at landsgymnasene fikk tilslutt politisk støtte utover målbevegelsen.
 
Landsmål, som fram til 1929 var den offisielle betegnelsen på det vi idag kaller nynorsk, var det «selvfølgelige» valg av hovedmål på de første landsgymnasene, herunder også på [[Eidsvoll landsgymnas]] hvor også det mer [[samnorsk]]orienterte [[Østlandsk reisning]] var en aktiv kraft bak etableringen. Denne gruppen tapte imidlertid striden om rektorvalget da Kirkedepartementet ansatte den sentrale landsmålsforkjemperen [[Johan Fredrik Voss]] som første rektor.  


De elevene som ønsket det kunne velge å ha bokmål som sitt hovedmål, men det aller meste av undervisningen var på nynorsk.
De elevene som ønsket det kunne velge å ha bokmål som sitt hovedmål, men det aller meste av undervisningen var på nynorsk.
Skribenter
87 027

redigeringer