Langerud (Kongsvinger gnr. 26/1): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(Lagt inn kartutsnitt) |
||
Linje 6: | Linje 6: | ||
| gnr = 26 | | gnr = 26 | ||
| bnr = 1 | | bnr = 1 | ||
| type = [[ | | type = Gardsbruk, tidligere [[husmannsplass]] | ||
|bilde=Langerud under Nor østre Kongsvinger 1956.jpg|bildetekst=Gården Langerud, med [[Vingersjøen]] i bakgrunnen. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1956}}}} | |bilde=Langerud under Nor østre Kongsvinger 1956.jpg|bildetekst=Gården Langerud, med [[Vingersjøen]] i bakgrunnen. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1956}}}} | ||
[[Husmannsplassen]] [[Langerud under Nor østre|'''Langerud''' under Nor østre]] i tidligere [[Vinger kommune]] er kjent fra 1690-tallet og dermed den eldste plassen under Nor østre. Sogneprest Anders Midelfart var en tid eier av begge Nor-gårdene, men solgte i 1691 til lensmann Simen Nilsen. Her på Langerud lot han to av sine handleggere etablere seg. Først '''Peder Olsen''' som i 1690 var gift med '''Ellen Pedersdatter'''. De fikk datteren Kristin i 1694 før de flyttet til Halden. Deretter kom Jørgen Olsen, gift 1689 med Elen Amundsdatter. De fikk datteren Guro i 1697 før også de flyttet – til prestegården. | [[Husmannsplassen]] [[Langerud under Nor østre|'''Langerud''' under Nor østre]] i tidligere [[Vinger kommune]] er kjent fra 1690-tallet og dermed den eldste plassen under Nor østre. Sogneprest Anders Midelfart var en tid eier av begge Nor-gårdene, men solgte i 1691 til lensmann Simen Nilsen. Her på Langerud lot han to av sine handleggere etablere seg. Først '''Peder Olsen''' som i 1690 var gift med '''Ellen Pedersdatter'''. De fikk datteren Kristin i 1694 før de flyttet til Halden. Deretter kom Jørgen Olsen, gift 1689 med Elen Amundsdatter. De fikk datteren Guro i 1697 før også de flyttet – til prestegården. | ||
[[Fil:Langerud under Nor Østre kart 1750.jpg|miniatyr|352x352pk|Husmannsplassen mellom Nohr-gardene på kartet fra 1750 er uten tvil Langerud. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]].]] | |||
I 1699 solgte lensmannen gården til kommandanten på festningen, oberstløytnant Johan Nicolai Møllerup. Da han døde, ble proviantforvalter Jens Sørensen eier av Nor-gårdene. Dette forklarer nok at de fleste oppsittere på plassen Langerud hadde militær bakgrunn. Kanskje ikke den første, Anders Svensøn, som i kirkebøkene omtales som den enøyde svensken. Han ble i 1702 gift med Anne Idisdatter, og i 1710 fikk de sønnen Sven. Far og sønn døde begge i 1718. | I 1699 solgte lensmannen gården til kommandanten på festningen, oberstløytnant Johan Nicolai Møllerup. Da han døde, ble proviantforvalter Jens Sørensen eier av Nor-gårdene. Dette forklarer nok at de fleste oppsittere på plassen Langerud hadde militær bakgrunn. Kanskje ikke den første, Anders Svensøn, som i kirkebøkene omtales som den enøyde svensken. Han ble i 1702 gift med Anne Idisdatter, og i 1710 fikk de sønnen Sven. Far og sønn døde begge i 1718. | ||
Sideversjonen fra 21. jul. 2020 kl. 18:16
Langerud | |
---|---|
Gården Langerud, med Vingersjøen i bakgrunnen. Foto: Widerøes Flyveselskap (1956).
| |
Sokn: | Vinger |
Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
Kommune: | Kongsvinger |
Gnr.: | 26 |
Bnr: | 1 |
Type: | Gardsbruk, tidligere husmannsplass |
Husmannsplassen Langerud under Nor østre i tidligere Vinger kommune er kjent fra 1690-tallet og dermed den eldste plassen under Nor østre. Sogneprest Anders Midelfart var en tid eier av begge Nor-gårdene, men solgte i 1691 til lensmann Simen Nilsen. Her på Langerud lot han to av sine handleggere etablere seg. Først Peder Olsen som i 1690 var gift med Ellen Pedersdatter. De fikk datteren Kristin i 1694 før de flyttet til Halden. Deretter kom Jørgen Olsen, gift 1689 med Elen Amundsdatter. De fikk datteren Guro i 1697 før også de flyttet – til prestegården.
I 1699 solgte lensmannen gården til kommandanten på festningen, oberstløytnant Johan Nicolai Møllerup. Da han døde, ble proviantforvalter Jens Sørensen eier av Nor-gårdene. Dette forklarer nok at de fleste oppsittere på plassen Langerud hadde militær bakgrunn. Kanskje ikke den første, Anders Svensøn, som i kirkebøkene omtales som den enøyde svensken. Han ble i 1702 gift med Anne Idisdatter, og i 1710 fikk de sønnen Sven. Far og sønn døde begge i 1718.
Året før hadde det vært to barnefødsler på Langerud – med soldatfedre. I 1721 ble dragon av «hr capt. De Seves comp.», Lars Andersen, gift med Lisbet Eriksdatter, og de fikk i 1724 sønnen Anders. De bodde fortsatt her i 1737 da Lisbet døde – 52 år gammel. Det må ha vært god plass på Langerud, for samtidig bodde en annen familie som fikk mange barn. Soldat Nils Pedersen ble i 1726 gift med Goro Tordsdatter. Deres førstefødte kom i 1728, og fram til 1739 fikk de 8 barn her på Langerud. Stor barnedødelighet var ikke uvanlig på den tiden, og da faren Nils og den 13-årige sønnen Peder begge døde i 1742, var allerede 4 barn gravlagt tidligere. Enka Goro og de 3 siste barna ble på plassen, og Goro døde her i 1771 – som den siste på husmannsplassen.
I mellomtiden hadde plassen også andre beboere, Jens Hansen og Anne Mortensdatter ble gift 1742. Jens var skyss-skaffer, og familien flyttet hit og her fikk de to sønner rundt 1760. Jens døde 1767 og enka Anne året etter. På den tiden var en av eierne av Nor østre i ferd med å dele sin part i gården på sine to sønner. Dermed ble Langerud egen gård, matrikulert med bnr 26/1, og husmannsplassens tid var omme. Med stor sannsynlighet lå husmannsplassen der gårdstunet finnes i dag.
2 | Nor østre | 4 mark 43 øre | Hans Jørgen Langerud |
Kilder og litteratur
- Artikkel skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av kirkebøker, panteregistre og gamle kart.
- For mer informasjon, se Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. Digital versjon på Nettbiblioteket. s. 550
Koordinater: 60.184543° N 12.030110° Ø