Skribenter
20 204
redigeringer
Langerud (Kongsvinger gnr. 26/1) (vis kilde)
Sideversjonen fra 6. feb. 2021 kl. 12:14
, 6. feb. 2021ingen redigeringsforklaring
m (Per tore flyttet siden Langerud under Nor østre til Langerud (Kongsvinger gnr. 26/1): Markerer at Langerud er en selvstendig eiendom) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
| navn = Langerud | | navn = Langerud | ||
| sokn = Vinger | | sokn = Vinger | ||
| kommune = [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]] | | kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune|Kongsvinger]] | ||
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]]) | | fylke = [[Forside:Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Forside:Hedmark|Hedmark]]) | ||
| gnr = 26 | | gnr = 26 | ||
| bnr = 1 | | bnr = 1 | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
|bilde=Langerud under Nor østre Kongsvinger 1956.jpg|bildetekst=Gården Langerud, med [[Vingersjøen]] i bakgrunnen. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1956}}|altnavn=Nor østre}} | |bilde=Langerud under Nor østre Kongsvinger 1956.jpg|bildetekst=Gården Langerud, med [[Vingersjøen]] i bakgrunnen. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1956}}|altnavn=Nor østre}} | ||
[[Husmannsplassen]] [[Langerud | [[Husmannsplassen]] '''[[Langerud (Kongsvinger gnr. 26/1)|Langerud]]''' under Nor østre i tidligere [[Vinger kommune]] er kjent fra 1690-tallet og dermed den eldste plassen under Nor østre. Sogneprest Anders Midelfart var en tid eier av begge Nor-gårdene, men solgte i 1691 til lensmann Simen Nilsen. Her på Langerud lot han to av sine handleggere etablere seg. Først '''Peder Olsen''' som i 1690 var gift med '''Ellen Pedersdatter'''. De fikk datteren Kristin i 1694 før de flyttet til [[Forside:Halden kommune|Halden]]. Deretter kom Jørgen Olsen, gift 1689 med Elen Amundsdatter. De fikk datteren Guro i 1697 før også de flyttet – til prestegården. | ||
{{thumb|Langerud under Nor Østre kart 1750.jpg|Husmannsplassen mellom Nohr-gardene på kartet fra 1750 er uten tvil Langerud. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]].}} | {{thumb|Langerud under Nor Østre kart 1750.jpg|Husmannsplassen mellom Nohr-gardene på kartet fra 1750 er uten tvil Langerud. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]].}} | ||
I 1699 solgte lensmannen gården til kommandanten på festningen, oberstløytnant Johan Nicolai Møllerup. Da han døde, ble proviantforvalter Jens Sørensen eier av Nor-gårdene. Dette forklarer nok at de fleste oppsittere på plassen Langerud hadde militær bakgrunn. Kanskje ikke den første, Anders Svensøn, som i kirkebøkene omtales som den enøyde svensken. Han ble i 1702 gift med Anne Idisdatter, og i 1710 fikk de sønnen Sven. Far og sønn døde begge i 1718. | I 1699 solgte lensmannen gården til kommandanten på festningen, oberstløytnant Johan Nicolai Møllerup. Da han døde, ble proviantforvalter Jens Sørensen eier av Nor-gårdene. Dette forklarer nok at de fleste oppsittere på plassen Langerud hadde militær bakgrunn. Kanskje ikke den første, Anders Svensøn, som i kirkebøkene omtales som den enøyde svensken. Han ble i 1702 gift med Anne Idisdatter, og i 1710 fikk de sønnen Sven. Far og sønn døde begge i 1718. | ||
Året før hadde det vært to barnefødsler på Langerud – med soldatfedre. I 1721 ble dragon av «hr capt. De Seves comp.», Lars Andersen, gift med Lisbet Eriksdatter, og de fikk i 1724 sønnen Anders. De bodde fortsatt her i 1737 da Lisbet døde – 52 år gammel. Det må ha vært god plass på Langerud, for samtidig bodde en annen familie som fikk mange barn. Soldat Nils Pedersen ble i 1726 gift med Goro Tordsdatter. Deres førstefødte kom i 1728, og fram til 1739 fikk de | Året før hadde det vært to barnefødsler på Langerud – med soldatfedre. I 1721 ble [[Leksikon:Dragon|dragon]] av «hr capt. De Seves comp.», Lars Andersen, gift med Lisbet Eriksdatter, og de fikk i 1724 sønnen Anders. De bodde fortsatt her i 1737 da Lisbet døde – 52 år gammel. Det må ha vært god plass på Langerud, for samtidig bodde en annen familie som fikk mange barn. Soldat Nils Pedersen ble i 1726 gift med Goro Tordsdatter. Deres førstefødte kom i 1728, og fram til 1739 fikk de åtte barn her på Langerud. Stor barnedødelighet var ikke uvanlig på den tiden, og da faren Nils og den 13-årige sønnen Peder begge døde i 1742, var allerede fire barn gravlagt tidligere. Enka Goro og de tre siste barna ble på plassen, og Goro døde her i 1771 – som den siste på husmannsplassen. | ||
I mellomtiden hadde plassen også andre beboere, Jens Hansen og Anne Mortensdatter ble gift 1742. Jens var skyss-skaffer, og familien flyttet hit og her fikk de to sønner rundt 1760. Jens døde 1767 og enka Anne året etter. På den tiden var en av eierne av Nor østre i ferd med å dele sin part i gården på sine to sønner. Dermed ble Langerud egen gård, matrikulert med bnr 26/1, og husmannsplassens tid var omme. Med stor sannsynlighet lå husmannsplassen der gårdstunet finnes i dag. | I mellomtiden hadde plassen også andre beboere, Jens Hansen og Anne Mortensdatter ble gift 1742. Jens var skyss-skaffer, og familien flyttet hit og her fikk de to sønner rundt 1760. Jens døde 1767 og enka Anne året etter. På den tiden var en av eierne av Nor østre i ferd med å dele sin part i gården på sine to sønner. Dermed ble Langerud egen gård, matrikulert med bnr. 26/1, og husmannsplassens tid var omme. Med stor sannsynlighet lå husmannsplassen der gårdstunet finnes i dag. | ||
[[Matrikkelutkastet av 1950|Matrikkelutkastet av 1950:]] | [[Matrikkelutkastet av 1950|Matrikkelutkastet av 1950:]] | ||