Langerud (Kongsvinger gnr. 26/1): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(13 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 2: Linje 2:
| navn = Langerud
| navn = Langerud
| sokn = Vinger
| sokn = Vinger
| kommune = [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]])
| fylke = [[Forside:Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Forside:Hedmark|Hedmark]])
| gnr = 26
| gnr = 26
| bnr = 1
| bnr = 1
Linje 9: Linje 9:
|bilde=Langerud under Nor østre Kongsvinger 1956.jpg|bildetekst=Gården Langerud, med [[Vingersjøen]] i bakgrunnen. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1956}}|altnavn=Nor østre}}
|bilde=Langerud under Nor østre Kongsvinger 1956.jpg|bildetekst=Gården Langerud, med [[Vingersjøen]] i bakgrunnen. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1956}}|altnavn=Nor østre}}


[[Husmannsplassen]] [[Langerud under Nor østre|'''Langerud''' under Nor østre]] i tidligere [[Vinger kommune]] er kjent fra 1690-tallet og dermed den eldste plassen under Nor østre. Sogneprest Anders Midelfart var en tid eier av begge Nor-gårdene, men solgte i 1691 til lensmann Simen Nilsen. Her på Langerud lot han to av sine handleggere etablere seg. Først '''Peder Olsen''' som i 1690 var gift med '''Ellen Pedersdatter'''. De fikk datteren Kristin i 1694 før de flyttet til Halden. Deretter kom Jørgen Olsen, gift 1689 med Elen Amundsdatter. De fikk datteren Guro i 1697 før også de flyttet – til prestegården.
[[Husmannsplassen]] '''[[Langerud (Kongsvinger gnr. 26/1)|Langerud]]''' under Nor østre i tidligere [[Vinger kommune]] er kjent fra 1690-tallet og dermed den eldste plassen under Nor østre.  
[[Fil:Langerud under Nor Østre kart 1750.jpg|miniatyr|352x352pk|Husmannsplassen mellom Nohr-gardene på kartet fra 1750 er uten tvil Langerud. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]].]]
 
Sogneprest Anders Midelfart var en tid eier av begge Nor-gårdene, men solgte i 1691 til lensmann Simen Nilsen. Her på Langerud lot han to av sine handleggere etablere seg. Først Peder Olsen som i 1690 var gift med Ellen Pedersdatter. De fikk datteren Kristin i 1694 før de flyttet til [[Forside:Halden kommune|Halden]]. Deretter kom Jørgen Olsen, gift 1689 med Elen Amundsdatter. De fikk datteren Guro i 1697 før også de flyttet – til [[Prestegårdseie under Hov|Prestegårdseie]].
{{thumb|Langerud under Nor Østre kart 1750.jpg|Husmannsplassen mellom Nohr-gardene på kartet fra 1750 er uten tvil Langerud. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]].}}
I 1699 solgte lensmannen gården til kommandanten på festningen, oberstløytnant Johan Nicolai Møllerup. Da han døde, ble proviantforvalter Jens Sørensen eier av Nor-gårdene. Dette forklarer nok at de fleste oppsittere på plassen Langerud hadde militær bakgrunn. Kanskje ikke den første, Anders Svensøn, som i kirkebøkene omtales som den enøyde svensken. Han ble i 1702 gift med Anne Idisdatter, og i 1710 fikk de sønnen Sven. Far og sønn døde begge i 1718.
I 1699 solgte lensmannen gården til kommandanten på festningen, oberstløytnant Johan Nicolai Møllerup. Da han døde, ble proviantforvalter Jens Sørensen eier av Nor-gårdene. Dette forklarer nok at de fleste oppsittere på plassen Langerud hadde militær bakgrunn. Kanskje ikke den første, Anders Svensøn, som i kirkebøkene omtales som den enøyde svensken. Han ble i 1702 gift med Anne Idisdatter, og i 1710 fikk de sønnen Sven. Far og sønn døde begge i 1718.


Året før hadde det vært to barnefødsler på Langerud – med soldatfedre. I 1721 ble dragon av «hr capt. De Seves comp.», Lars Andersen, gift med Lisbet Eriksdatter, og de fikk i 1724 sønnen Anders. De bodde fortsatt her i 1737 da Lisbet døde – 52 år gammel. Det må ha vært god plass på Langerud, for samtidig bodde en annen familie som fikk mange barn. Soldat Nils Pedersen ble i 1726 gift med Goro Tordsdatter. Deres førstefødte kom i 1728, og fram til 1739 fikk de 8 barn her på Langerud. Stor barnedødelighet var ikke uvanlig på den tiden, og da faren Nils og den 13-årige sønnen Peder begge døde i 1742, var allerede 4 barn gravlagt tidligere. Enka Goro og de 3 siste barna ble på plassen, og Goro døde her i 1771 – som den siste på husmannsplassen.
Året før hadde det vært to barnefødsler på Langerud – med soldatfedre. I 1721 ble [[Leksikon:Dragon|dragon]] av «hr capt. De Seves comp.», Lars Andersen, gift med Lisbet Eriksdatter, og de fikk i 1724 sønnen Anders. De bodde fortsatt her i 1737 da Lisbet døde – 52 år gammel. Det må ha vært god plass på Langerud, for samtidig bodde en annen familie som fikk mange barn. Soldat Nils Pedersen ble i 1726 gift med Goro Tordsdatter. Deres førstefødte kom i 1728, og fram til 1739 fikk de åtte barn her på Langerud. Stor barnedødelighet var ikke uvanlig på den tiden, og da faren Nils og den 13-årige sønnen Peder begge døde i 1742, var allerede fire barn gravlagt tidligere. Enka Goro og de tre siste barna ble på plassen, og Goro døde her i 1771 – som den siste på husmannsplassen.


I mellomtiden hadde plassen også andre beboere, Jens Hansen og Anne Mortensdatter ble gift 1742. Jens var skyss-skaffer, og familien flyttet hit og her fikk de to sønner rundt 1760. Jens døde 1767 og enka Anne året etter. På den tiden var en av eierne av Nor østre i ferd med å dele sin part i gården på sine to sønner. Dermed ble Langerud egen gård, matrikulert med bnr 26/1, og husmannsplassens tid var omme. Med stor sannsynlighet lå husmannsplassen der gårdstunet finnes i dag.
I mellomtiden hadde plassen også andre beboere, Jens Hansen og Anne Mortensdatter ble gift 1742. Jens var skyss-skaffer, og familien flyttet hit og her fikk de to sønner rundt 1760. Jens døde 1767 og enka Anne året etter. På den tiden var en av eierne av Nor østre i ferd med å dele sin part i gården på sine to sønner. Dermed ble Langerud egen gård, matrikulert med bnr. 26/1, og husmannsplassens tid var omme. Med stor sannsynlighet lå husmannsplassen der gårdstunet finnes i dag.


[[Matrikkelutkastet av 1950|Matrikkelutkastet av 1950:]]
[[Matrikkelutkastet av 1950|Matrikkelutkastet av 1950:]]
Linje 27: Linje 29:
== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
* Artikkel skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av kirkebøker, panteregistre og gamle kart.
* Artikkel skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av kirkebøker, panteregistre og gamle kart.
* For mer informasjon, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=553}}. s. 550
* For mer informasjon, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1)'', side 550. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=553}}
*{{Folketelling|bf01038039006045|Nord østre, Langerud|1865|Vinger prestegjeld|}}
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108340930 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.4, 1923, side 237.]
*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=335286.43&lat=6675676.63&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6675676.634621555&markerLon=335286.4339387496&p=searchOptionsPanel&sok=Langerud Norgeskart]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
{{Artikkelkoord|60.184543|N|12.030110|Ø}}
{{Artikkelkoord|60.18454|N|12.03011|Ø}}
{{bm}}
[[Kategori:Vinger]]
Skribenter
20 204

redigeringer