Lannavegen: Forskjell mellom sideversjoner

1 331 byte lagt til ,  25. jan. 2020
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 107: Linje 107:
|[[Bilde:Nome, Lannavegen 043.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2018)}}]]
|[[Bilde:Nome, Lannavegen 043.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2018)}}]]
|Gnr. 8/17, «Heisholt».<BR>
|Gnr. 8/17, «Heisholt».<BR>
Oppført på slutten av 1800. Lokale for produksjon av tekstil- og lærvarer mm.<BR>Ole Halvorsen dreiv garveri her i bortimot to menneskealdre.<BR>Sønnen Herman Halvorsen (f. 1866) g. m. Thea Pedersdatter Heisholt overtok bedriften. Halvorsen ble innvalgt i herredsstyret i 1899, var ordfører fra 1917 og ble gjenvalgt i 1920. Varamann til Storttinget 1912–15 og 1918–21 m.m. Deres sønn, Olaf, var g. m. Gudrun, f. Nilsen-Kastet. Han var formannskapssekretær i Holla og døde i 1924. Hans enke Gudrun Halvorsen ble eier fra 1929.
Oppført på slutten av 1800. Lokale for produksjon av tekstil- og lærvarer mm.<BR>Ole Halvorsen dreiv garveri her i bortimot to menneskealdre.<BR>Sønnen Herman Halvorsen (1866–1929) g. m. Thea Pedersdatter Heisholt (d. 1937) overtok bedriften. Halvorsen ble innvalgt i herredsstyret i 1899, var ordfører fra 1917 og ble gjenvalgt i 1920. Varamann til Storttinget 1912–15 og 1918–21 m.m. Deres sønn, Olaf, var g. m. Gudrun, f. Nilsen-Kastet. Han var formannskapssekretær i Holla og døde i 1924. Hans enke Gudrun Halvorsen ble eier fra 1929.
|-
|-
|45
|45
Linje 117: Linje 117:
|[[Bilde:Nome, Lannavegen 047.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2018)}}]]
|[[Bilde:Nome, Lannavegen 047.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2018)}}]]
|Gnr. 8/52.<BR>
|Gnr. 8/52.<BR>
Frelsesarmeen.
Tomta ble solgt av John Heisholt og var den første som ble solgt langs elva på eiendommen hans. Der ble bygd et lite hus og L. A. Hundevadt var eier. Stedet ble seinere solgt til hotelleier Rasmus Hansen og han ga det til sønnen Haakon Hansen i 1896. Huset som var oppsatt der brant og stedet lå som branntomt i mange år. Først i 1923 solgte Haakon tomta for 4&nbsp;500 kr til Frelsesarmeen, som bygde forsamlingslokale der.
|-
|-
|49
|49
|[[Bilde:Nome, Lannavegen 049.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2018)}}]]
|[[Bilde:Nome, Lannavegen 049.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2018)}}]]
|Gnr. 8/25.<BR>
|Gnr. 8/25.<BR>
Oppført på 1800-tallet. Tidligere dagligvarebutikk. I seinere år fotoforretning og rammeverksted.
Oppført på 1800-tallet. Tidligere dagligvarebutikk. I seinere år fotoforretning og rammeverksted.<BR>Tomta gikk ut fra østre Heisholt og der bygde Simon Strømodden og Anders Perskås først et lite hus som ble solgt til Jens Andreassen, seinere Helgeroa. Han solgte til Peder Olsen Heisholt som bygde på huset mot mot syd for å få passende forretningslokale for sønnen O. P. Heisholt. Han starta i 1897 med omsetning i manufaktur, glass- og steintøy, kortevarer og leketøy, bøker og papirvarer. G. m. Emma, datter av sliperimester Eriksen.<BR>Sønnen Finn Heisholt overtok farens forretning. Han solgte forretningsgården til Signe og Augusta Hansen, som leide bort forretningslokalet til brødrene Nils og Arne Heisholt fra 1938. De drev forretning under navnet ''Ulefoss Maskin- og Elektriske forretning''. De hadde også eget verksted for reparasjon av radioapparater, elektriske apparater og sykler m.v. Finn Heisholt flytta forretningen sin til Kanalbygningen ved Ulefoss bru.
|-
|-
|51
|51
|[[Bilde:Nome, Lannavegen 051.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2018)}}]]
|[[Bilde:Nome, Lannavegen 051.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2018)}}]]
|Gnr. 8/29, «Åheim».<BR>
|Gnr. 8/29, 43, «Åheim».<BR>
Hotell i sveitserstil brant i 1920. Nytt oppført. Hotellet hadde en flott park som har gitt navn til [[Parkvegen (Nome)|Parkvegen]]. Før det ble hotell her drev Rasmus Hansen Landhandel. Hansen holdt også møtesal og festlokaler, og «Aaheimsalen» var mye benyttet, også av kommunestyret til møter.
Hotell i sveitserstil brant i 1920. Nytt oppført. Hotellet hadde en flott park som har gitt navn til [[Parkvegen (Nome)|Parkvegen]]. Før det ble hotell her drev Rasmus Hansen Landhandel. Hansen holdt også møtesal og festlokaler, og «Aaheimsalen» var mye benyttet, også av kommunestyret til møter.
|-
|-