Lannavegen
Lannavegen på Ulefoss i Nome kommune går vestover fra Jernværksvegen i krysset med Kullhusbakken til Nomevegen i krysset med Vrangfossvegen. Den er drøyt 4 kilometer lang og er en delstrekning av fylkessvei 359 (tidligere riksvei 359).
Lanna, som veien har navn etter, er strekningen der vi finner det gamle senteret med sin karakteristiske husrekke langs Eidselva.
Fra 1847 til 1852 ble det anlagt ny vei mellom Ulefoss og Strengen, og denne gikk langs Lanna. Dette har siden da vært hovedveiforbindelsen mellom Ulefoss og Lunde. Her var skysstasjon på «Kringlefet» rundt 1850. Fra midten av 1800-tallet begynte det å vokse fram et sterkt næringsliv langs Lanna. Tomter ble utleid og solgt fra Tvara- og Heisholt-gårdene, og Lanna ble den første sentrumsdannelsen på Ulefoss.
En del av husene ble flyttet til Lanna fra omkringliggende steder, men også mange nye bygninger ble satt opp. Næringslivet skjøt fart da Bandakkanalen var utbygget og rutebåttrafikken startet rundt 1890. Skysstasjonen ble ombygget og fikk navnet «Aaheim Hotel». Stedet markerte seg med et praktfullt parkanlegg og en ruvende hotellbygning i sveitserstil. Denne brant i 1920, og hotellet ble bygget opp igjen i en blanding av jugend og sen-empirestil.
Husene langs Lanna ble bygget i forskjellige stilarter. Her finner vi bygninger i sen-empire med klassiske forbilder, jugendstil, sveitserstil og funksjonalisme. Noen hus har lånt fra flere stilarter. Siden de fleste husene er fra rundt 1900, eller ble endret på den tiden, er sveitserstilen dominerende.
Det ble drevet en svært mangfoldig næringsvirksomhet på Lanna tidligere. De fleste bolighusene ble oppført med butikklokaler eller verksteder i første etasje. Her var byggmestere, snekkerverksteder, skomakere, skreddere, malere, garveri, pølsemaker, bakere, vaskerier, leger, tannleger, salmaker, urmakere, apotek, fotografer, vognmakere, meieri, flere dagligvarebutikker og mye mer. Her var også skoler og Folkets Hus, «Arbeider'n», med kino og forsamlingslokale. Lannas storhetstid var årene mellom 1890 og 1920. Etter den tid gikk mye av transporten over på jernbanen og trafikken på kanalen avtok.
På 1950- og 60-tallet begynte virksomhetene å forflytte seg gradvis fra Lanna i retning Ringsevja, der Ulefoss sentrum er i dag.
Biltrafikken på Lannavegen har vært et økende problem gjennom årene, og er nå å regne som helt uakseptabel. Veien er for smal og dårlig for den trafikken som går her i dag. Her går busser, og semitrailere frakter teglstein, tømmer og andre tunge laster. Det er også stor personbiltrafikk. Det finnes ikke fortau eller sykkelsti, og myke trafikanter er henvist til den smale kjørebanen.
Det foreligger planer for en ny veitrasé utenom Lanna. Veien er planlagt på den andre siden av elva med påkobling til den gamle riksveien med bru ved Stoadalen. Diskusjoner på politisk plan og fra veimyndigheter har pågått siden begynnelsen av 1970–tallet, uten at noe konkret har blitt satt i gang. I 1983 ble det avholdt flere store folkemøter, og Vegvesenet la fram alternativt traséforslag for ny Rv 359. Prosessen i 1983 resulterte i et vedtak i Vegdirektoratet av 11.12.1984: «Hovedplan for utbygging av ny riksveg 36 og ny riksveg 359 i Nome kommune». Etter dette har fortsatt ingen ting blitt gjort, selv om Lannavegen har vært et tilbakevendende problemtema i media og hos myndigheter.
Eiendommer langs Lanna til og med Odden
| Nr. | Bilde | Om eiendommen |
|---|---|---|
| 1 | Gnr. 12/4, «Posthustomta». | |
| 2 | Gnr. 12/20, «Brogarden». | |
| 3 | Gnr. 12/218,«Solligården». | |
| 5 | Gnr. 12/13, «Foreningen». | |
| 15 | Gnr. 12/131, «Solgløtt». | |
| 19 | Gnr. 10/20 «Elvestad». Opprinnelig hus revet. Tidligere Holla meieri (1896–1973). Holla sparebank hadde lokale her fra 1896 til 1911. Et aksjeselskap, som var stiftet av bønder i Holla, fikk festebrev på tomta av Nils og Johan Johnssønner i 1895. Meieriet kom i gang året etter og tok imot melk fra leverandørene. I 1936 ble tomta innløst etter ekspropriasjon. I 1932 ble aksjeselskapet omdanna til andelslag og leverandørkretsen ble utvidet med Romnes, Sannes, Stranda i Nesherad, Ulefoss og Holla hovedgårder og landbruksskolen på Søve, etter at det var foretatt en modernisering og utvidelse i 1937. | |
| 23 | Gnr. 10/6, «Tvara» med sidebygning. Oppført i siste del av 1800. Poståpneriet holdt hus her i kjøpmann Johnsens bygg fram til 1906. Tvara Handelslag ble etablert i 1916. | |
| 27 | Gnr. 10/12, «Bakkely». Mathilde Andersen, som var poståpner ved Ulefoss og datter av formermester John Andersen, kjøpte tomta av Karl A. Johnsen og Jørgen Skårdal i 1918 og bygde hus der etter at hun hadde slutta i stillinga. | |
| 29 | Gnr. 10/10. Revet. Tannlege Fr. Valle kjøpte tomt av sin svigermor Gunhild Johnsen i 1916 og oppførte kontorbygget sitt der. | |
| 31 | Gnr. 10/14, «Løite». Andreas Gundersen Løyte kjøpte tomt av Jørgen Skårdal i 1922 og bygde huset sitt der. | |
| 33 | Gnr. 10/11, «Lundegaard». Skomaker Andersen kjøpte tomt og bygde hus i 1917. Boligen brant for ham og han reiste den på ny. | |
| 35 | Gnr. 10/17, «Solvang». Urmaker M. Ødegaard, f. på Toten, grunnla forretningen sin på Ulefoss i 1897. I 1923 kjøpte han tomt av Johnsen og Skårdal og bygde Solvang. Ødegaard var politibetjent på Ulefoss i mange år. Sønnen Godtfred Ødegaard overtok forretningen. | |
| 39 | Gnr. 10/13, «Myrene». Salmaker Gunnulf Myhrene fra Lunde reiste denne gården i 1920. Han dreiv med alt i seletøy, stopping og linoleumspålegg. | |
| 41 | Gnr. 8/56, «Ytterbø». Hilda Halvorsen og mannen Jens N. Ytterbø bygde huset på tomt som gikk ut fra garver Ole Halvorsens eiendom av Heisholt østre. Jens var dampskipsekspeditør og gården var en kombinert privatbolig og forretningsgård. Sønnen Nils Ytterbø overtok eiendommen etter at faren døde i 1931. | |
| 43 | Gnr. 8/17, «Heisholt». Oppført på slutten av 1800. Lokale for produksjon av tekstil- og lærvarer mm. | |
| 45 | Gnr. 8/18. Oppført først på 1900-tallet som bolighus. | |
| 47 | Gnr. 8/52. Tomta ble solgt av John Heisholt og var den første som ble solgt langs elva på eiendommen hans. Der ble bygd et lite hus og L. A. Hundevadt var eier. Stedet ble seinere solgt til hotelleier Rasmus Hansen og han ga det til sønnen Haakon Hansen i 1896. Huset som var oppsatt der brant og stedet lå som branntomt i mange år. Først i 1923 solgte Haakon tomta for 4 500 kr til Frelsesarmeen, som bygde forsamlingslokale der. | |
| 49 | Gnr. 8/25. Oppført på 1800-tallet. Tidligere dagligvarebutikk. I seinere år fotoforretning og rammeverksted. | |
| 51 | Gnr. 8/29 (og 43), «Åheim». Urmaker Christen Christensen, eier av Heisholt østre, solgte tomta til landhandler Rasmus M. Hansen i 1871. I 1882 kjøpte han en ny parsell av samme eier. Hansen drev først et landhandleri, men bygde snart en større og vakre bygning for hotelldrift. Især i «kanaltida» 1880-90-åra var det stor aktivitet her. Hansen holdt også møtesal og festlokaler, og «Aaheimsalen» var mye benyttet, også av kommunestyret til møter. Hansen kjøpte 3 parseller til, og det ble anlagt hage og en flott park i bakkene opp fra hotellet. Det er denne som har gitt navn til Parkvegen. Rasmus Hansen var g. m. Andrea, datter av formermester John Andersen på Ulefoss. Da Rasmus Hansen døde i 1912, 68 år gammel, fortsatte Andrea hotelldriften en tid. Hotellet brant ned i 1920 og ble bygd opp igjen i den stil det har hatt siden. Andrea døde i 1925, 76 år gammel. | |
| 55 | Gnr. 8/124. | |
| 59 | Gnr. 8/31, «Hegna». Oppført på 1800-tallet som enebolig. Gunhild Thorsen kjøpte eiendommen fra Hegna i 1890. Hun solgte til Hans Hansen Skotvett i 1896 og han igjen til Hilda Hansen i 1902. I 1912 kjøpte Anna Neegård eiendommen. Hun hadde utsalg av bakverk og forfriskninger i kjelleretasjen og drev en liten kafe i bortimot 40 år. | |
| 67 | Gnr. 8/15, «Det gamle apoteket». Fløtningsinspektør J. P. Sørensen kjøpte tomta fra Hegna og bygde seg hus. I 1889 leide han bort 1. etasje til apoteker Anton Hesselberg fra Stjørdal, som hadde fått det privilegium å starte apotek ved Ulefoss. | |
| 71 | Gnr. 8/86, «Fagerheim». | |
| 75 | Gnr. 8/11, «Kringlefet» (Heisholt?). Oppført på slutten av 1800-tallet som våningshus. | |
| 79 | Gnr. 8/60, «Breidablikk». | |
| 83 | Gnr. 8/85, «Roe». | |
| 85 | Gnr. 8/59, «Strand». Jens Malmstrøm, g. m. Thea Larsen Kolle, kjøpte tomt av Rasmus Johnsen Hegna, bygde hus og dreiv skredderforretning der. | |
| 87 | Hører til gnr. 8/11, «Heisholt østre». | |
| 93 | Gnr. 8/87, «Eikstad». Huset ble bygd av Johannes Haugen og solgt til Rudolf Andersen i 1928. | |
| 95 | Gnr. 8/82, «Elvebakken». Doktor Backe solgte denne tomta fra Kringlefett i 1914 til hovslager og smed Karl Alfredsen. Han satte opp smie på stedet og hadde virket sitt der. | |
| 97 | Gnr. 8/153, «Åsly». | |
| 99 | Gnr. 8/13, «Hygiea». Lege Oscar Bakke bygde huset i 1875, samme år som han tok embedseksamen. Han var gift med Sara Wiborg, og de hadde 4 døtre. I 1896 kjøpte han gården Kringlefet og skilte ut en større del av denne til tomter. Backe døde den 15. september 1926 etter at han hadde vært lege i Holla i bortimot 50 år. | |
| 101 | Gnr. 8/75, «Kringlefet». | |
| 103 | Gnr. 8/93, «Lundevold». Denne eiendommen gikk ut fra Kringlefet og ble solgt til Kristian Lindalen. Han beynte å bygge hus, men før det var ferdig innredet solgte han det til forretningsfører, senere trygdesjef G. A. Knutsen i 1927. 8 år seinere kjøpte Knutsen 2 mål jord fra naboeiendommen Hygiea og plantet frukthage på 3 mål av tomta. Han var forretningsfører i Holla trygdekasse og trygdesjef i Nome trygdekasse fra kommunesammenslutningen. Han deltok mye i styre og stell i bygda og var medlem av elverkets styre i en mannsalder og formann i styret i en årrekke. Han var også en av de bærende kreftene i Ulefoss og omegns arbeiderforening. | |
| 112 | Gnr. 8/74, «Strand». Anders J. Lindalen kjøpte tomta i 1913 og bygde sjøl eneboligen sin der. G. m. Guro, f. Myhrene. Anders døde i 1921. | |
| 113 | Gnr. 8/81, «Gaathaug». BankkassererHalvor Susås kjøpte tomt på Kringlefet av doktor Backe i 1914 etter at han hadde solgt gården sin. Her bygde han hus og anla hage. Han døde i 1922. | |
| 114 | Gnr. 8/73, «Flaten». Hovslager Karl Alfredsen kjøpte tomt og reiste hus her. Han hadde smia si nedenfor Hygiea. G. m. Mari Fiskodde, Lunde. | |
| 115 | Gnr. 8/91, «Lindalen», «Granly». Denne eiendommen har seinere fått navnet Granly og tomta ble kjøpt av doktor Backe i 1913. Byggmester John Halvorsen Lindalen bygde huset sitt her. Lindalen var kjent i Holla for de mange byggene han var mester for – i de seinere år sammen med sønnene. Han var født i Sauherad og g. m. Anne Pedersdatter Lindalen. På sine gamle dager solgte han eiendommen til skreddermester Laursen, flytta til sønnen Peder og døde der i 1941, 79 år gammel. | |
| 116 | Gnr. 8/67, «Vang». Tomta ble kjøpt fra doktor Backe i 1913 og huset ble bygd av Peder J. Lindalen. Han var eier av «P. J. Lindalen Dør- og vindusfabrikk» som ble grunnlagt av ham i 1914. Fra 1940 ble den bestyrt av svigersønnen Såmund Haugland, som var g. m. den eneste datter av Peder, Anna. De ble eiere av Vang. Peder Lindalen var g. m. Gunhild Hollahagen. Fabrikken ble lagt på den motsatte siden av veien. | |
| 118 | Gnr. 8/36, «Arbeideren». Ulefoss og omegns arbeiderforening kjøpte tomta av O. P. Marum i 1893. Han var den gang eier av Kringlefet. Der bygde foreningen den forholdsvis store bygningen med møtelokale i 1. etasje. Fra 1895 til 1903 ble salen bortleid som undervisningsrom for middelskolen. Med en flyttbar vegg ble salen delt i to. Seinere har sammenkomster av forskjellig slag blitt holdt der. Salen tjente som kinolokale i mange år. I 2. etasje var det vaktmesterbolig. | |
| 120 | Gnr. 8/34, «Aaland». Kristian Mikkelsen kjøpte tomt av O. P. Marums enke i 1893 og bygde her. | |
| 121 | Gnr. 8/9. Her ble det drevet landhandel uavbrutt fra 1866 og i mange, mange år framover. Eieren av Kringlefet solgte tomta til Nils Nilsen i 1863. Nilsen solgte stedet 3 år etter til L. A. Hundevadt, som bygde hus og startet landhandleri. Hundevadt var formann i fattigstyret 1867–70. | |
| 122 | Samme eiendom som nr. 120. | |
| 123 | Gnr. 8/90, «Fredbo». Huset ble bygd som bakeri til landhandleriet i nr. 121. Joh. Bjelland solgte til Torsten Halvorsen. | |
| 124 | Gnr. 8/33, «Aaland». Andreas P. Lindalen kjøpte tomta av O. P. Marums enke i 1893. Huset ble bygd av Andreas og Anders Lindalen og de bodde der begge to til å begynne med. Anders bygde snart sitt eget hus og Andreas ble eneeier. Han var g. m. Karen Nilsdatter Hegna. | |
| 126 | Gnr. 8/66, «Aastad». Aron Johanson Fagerberg fra Båhuslän kom til Norge i ung alder. Han bosatte seg først i Larvik og var kusk hos godseier Treschow i 4 år. Han kom til Ulefoss omkring 1890, som kusk hos godseier Aall. I 1894 starta han den kjente forretningen sin og fabrikken, som laga møbler, dører, trapper og vinduer. Han kjøpte 3 mål jord av doktor Backe og der bygde han – delvis ute i elva både fabrikken og den vakre privatboligen sin. Fagerberg var en meget dyktig fagmann og han var også politisk og sosialt interessert. Han var g. m. Anna Larson fra Dalsland, Sverige. | |
| 128 | Gnr. 8/107, «Elvestad». Verksted. | |
| 130 | Gnr. 8/72, «Solvang». Huset ble bygd av murer Johan Larsen. | |
| 132 | Gnr. 8/12, «Kringlefet». O. Thronsen kjøpte denne tomta av O. P. Marum i 1871. Han bygde hus og starta en landhandel, som gikk godt i «kanaltida». Thronsen døde i 1892, 53 år gl. og familien flytta til Oslo. | |
| 134 | Gnr. 5/8, «Tangen». Oppført i 1981. | |
| 136 | Gnr. 5/51, «Odden». Tidligere E-verkets hus. En del ombygget. | |
| 137 | Gnr. 5/33, «Lunde». | |
| 142 | Gnr. 5/12, «Roheim». Oppført på slutten av 1800-tallet som enebolig. Helårsbolig benyttes som fritidsbolig. Tidligere Shell bensinstasjon. | |
| 144 | Gnr. 5/45. Oppført på 1800-tallet som bolighus. Helårsbolig benyttes som fritidsbolig. Huset står til nedfalls etter konflikt mellom eier og Nome kommune. | |
| 146 | Gnr. 5/8, «Odden». | |
| 147 | Gnr. 5/44, «Solstad». | |
| 148 | Gnr. 5/15, «Striken». Oppført på slutten av 1800-tallet som enebolig. | |
| 149 | Gnr. 5/26, «Hagen». | |
| 150 | Gnr. 5/32, «Elvestad». | |
| 151 | Gnr. 5/29, «Solvika». | |
| 155 | Gnr. 7/2, «Solhaug». | |
| 156 | Gnr. 7/4, «Elvestad». | |
| 161 | Gnr. 5/1/13. Oppført på slutten av 1800-tallet som enebolig. Bygsla tomt u/ Eie vestre. |
Kilder
- Kartverket, norgeskart.no
- Nome kommune: Bevaringsplan for Lanna, 1992.
- Ytterbøe, Simon: Holla gårds- og slektshistorie, 1925.
- Ytterbøe, Simon: Holla I. Omarbeidet og utvidet utg. ved Sverre Liestøl. 1975.
- Hedlund, Gerhard: Banken og bygda, Holla Sparebank 1877–1977.
- Wikipedia:Ulefoss.