lokalhistoriewiki.no

Lannavegen: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Lannavegen (vis kilde)

Sideversjonen fra 25. jan. 2020 kl. 21:20

1 612 byte lagt til ,  25. jan. 2020
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 107: Linje 107:
|[[Bilde:Nome, Lannavegen 043.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2018)}}]]
|[[Bilde:Nome, Lannavegen 043.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2018)}}]]
|Gnr. 8/17, «Heisholt».<BR>
|Gnr. 8/17, «Heisholt».<BR>
Oppført på slutten av 1800. Lokale for produksjon av tekstil- og lærvarer mm.<BR>Ole Halvorsen dreiv garveri her i bortimot to menneskealdre.<BR>Sønnen Herman Halvorsen (1866–1929) g. m. Thea Pedersdatter Heisholt (d. 1937) overtok bedriften. Halvorsen ble innvalgt i herredsstyret i 1899, var ordfører fra 1917 og ble gjenvalgt i 1920. Varamann til Storttinget 1912–15 og 1918–21 m.m. Deres sønn, Olaf, var g. m. Gudrun, f. Nilsen-Kastet. Han var formannskapssekretær i Holla og døde i 1924. Hans enke Gudrun Halvorsen ble eier fra 1929.
Oppført på slutten av 1800. Lokale for produksjon av tekstil- og lærvarer mm.<BR>Ole Halvorsen dreiv garveri her i bortimot to menneskealdre.<BR>Sønnen Herman Halvorsen (1866–1929) g. m. Thea Pedersdatter Heisholt (d. 1937) overtok bedriften. Halvorsen ble innvalgt i herredsstyret i 1899, var ordfører fra 1917 og ble gjenvalgt i 1920. Varamann til Stortinget 1912–15 og 1918–21 m.m. Deres sønn, Olaf, var g. m. Gudrun, f. Nilsen-Kastet. Han var formannskapssekretær i Holla og døde i 1924. Hans enke Gudrun Halvorsen ble eier fra 1929.
|-
|-
|45
|45
Linje 117: Linje 117:
|[[Bilde:Nome, Lannavegen 047.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2018)}}]]
|[[Bilde:Nome, Lannavegen 047.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2018)}}]]
|Gnr. 8/52.<BR>
|Gnr. 8/52.<BR>
Tomta ble solgt av John Heisholt og var den første som ble solgt langs elva på eiendommen hans. Der ble bygd et lite hus og L. A. Hundevadt var eier. Stedet ble seinere solgt til hotelleier Rasmus Hansen og han ga det til sønnen Haakon Hansen i 1896. Huset som var oppsatt der brant og stedet lå som branntomt i mange år. Først i 1923 solgte Haakon tomta for 4&nbsp;500 kr til Frelsesarmeen, som bygde forsamlingslokale der.
Tomta ble solgt av John Heisholt og var den første som ble solgt langs elva på eiendommen hans. Der ble bygd et lite hus og L. A. Hundevadt var eier. Stedet ble seinere solgt til hotelleier Rasmus Hansen og han ga det til sønnen Haakon Hansen i 1896. Huset som var oppsatt der brant og stedet lå som branntomt i mange år. Først i 1923 solgte Haakon tomta for 4&nbsp;500 kr til [[Frelsesarmeen]], som bygde forsamlingslokale der.
|-
|-
|49
|49
Linje 141: Linje 141:
|[[Bilde:Nome, Lannavegen 067.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2018)}}]]
|[[Bilde:Nome, Lannavegen 067.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2018)}}]]
|Gnr. 8/15, «Det gamle apoteket».<BR>
|Gnr. 8/15, «Det gamle apoteket».<BR>
Fløtningsinspektør J. P. Sørensen kjøpte tomta fra Hegna og bygde seg hus. I 1889 leide han bort 1. etasje til apoteker Anton Hesselberg fra Stjørdal, som hadde fått det privilegium å starte apotek ved Ulefoss. <BR>Johan Gulbrandsen fra Skien tok over apoteket i 1900. Kjøpesummen for varer og inventar var kr 12&nbsp;000. Gulbrandsen var medlem av herredsstyret i Holla. Han var g. m. Mathilde Elisabeth Schultz.<BR>Apoteker W. Kaare kjøpte stedet av J. P. Sørensen i 1908. Enkefru Ella Kaare solgte eiendommen i 1928 til etterfølgeren, apoteker E. W. Lieungh (1869–1940). Han fant straks ut at apotekets rom var lite hensiktsmessige og bygde ut gården til det den er i dag. Lieunghs enke overlot seinere eiendommen til sønnen, distriktsveterinær Boye Winter Lieungh.<BR>
Fløtningsinspektør J. P. Sørensen kjøpte tomta fra Hegna og bygde seg hus. I 1889 leide han bort 1. etasje til apoteker Anton Hesselberg fra [[Stjørdal]], som hadde fått det privilegium å starte apotek ved Ulefoss. <BR>Johan Gulbrandsen fra [[Skien]] tok over apoteket i 1900. Kjøpesummen med varer og inventar var kr 12&nbsp;000. Gulbrandsen var medlem av herredsstyret i Holla. Han var g. m. Mathilde Elisabeth Schultz.<BR>Apoteker W. Kaare kjøpte stedet av J. P. Sørensen i 1908. Enkefru Ella Kaare solgte eiendommen i 1928 til etterfølgeren, apoteker E. W. Lieungh (1869–1940). Han fant straks ut at apotekets rom var lite hensiktsmessige og bygde ut gården til det den er i dag. Lieunghs enke overlot seinere eiendommen til sønnen, distriktsveterinær Boye Winter Lieungh.<BR>
Apoteker J. R. Johannesen fortsatte til sommeren 1946, da Carl Andreas Tønnessen fra Farsund overtok apoteket. Ulefoss apotek ble modernisert i hans tid med nytt skylleri og diverse moderne apparatur.<BR> I 1955 overtok apoteker Eivind Kapperud.<BR>Ulefoss apotek ble flyttet til Ringsevja i 1965 med H. Hermansen som apoteker.
Apoteker J. R. Johannesen fortsatte til sommeren 1946, da Carl Andreas Tønnessen fra [[Farsund]] overtok apoteket. Ulefoss apotek ble modernisert i hans tid med nytt skylleri og diverse moderne apparatur.<BR> I 1955 overtok apoteker Eivind Kapperud.<BR>Ulefoss apotek ble flyttet til [[Ringsevja]] i 1965 med H. Hermansen som apoteker.
|-
|-
|71
|71
Linje 163: Linje 163:
|85
|85
|[[Bilde:Nome, Lannavegen 085.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2018)}}]]
|[[Bilde:Nome, Lannavegen 085.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2018)}}]]
|Gnr. 8/59, «Strand».
|Gnr. 8/59, «Strand».<BR>
Jens Malmstrøm, g. m. Thea Larsen Kolle, kjøpte tomt av Rasmus Johnsen Hegna, bygde hus og dreiv skredderforretning der.<BR>Johan Edvart Jensen Galten, g. m. Hanna Marie Hvalen, kom fra Valebø i 1907 og starta skomakerforretning ved Ulefoss, kjøpte huset av Malmstrøm i 1911. I 1919 strøk huset med, da nabohuset, som hørte til baker Grothing brant ned. Det ble ført opp nytt hus, men dette brant også i 1928. Den nåværende gård med privatbolig i 2. etasje er adskillig større enn de to foregående.<BR>Sønnen, Erling Jensen, fortsatte farens forretning fra 1933.
|-
|-
|87
|87
Linje 171: Linje 172:
|93
|93
|[[Bilde:Nome, Lannavegen 093.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2018)}}]]
|[[Bilde:Nome, Lannavegen 093.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2018)}}]]
|Gnr. 8/87, «Eikstad».
|Gnr. 8/87, «Eikstad».<BR>
Huset ble bygd av Johannes Haugen og solgt til Rudolf Andersen i 1928.
|-
|-
|95
|95
|[[Bilde:Nome, Lannavegen 095.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2018)}}]]
|[[Bilde:Nome, Lannavegen 095.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2018)}}]]
|Gnr. 8/82, «Elvebakken».
|Gnr. 8/82, «Elvebakken».<BR>
Doktor Backe solgte denne tomta fra Kringlefett i 1914 til hovslager og smed Karl Alfredsen. Han satte opp smie på stedet og hadde virket sitt der.<BR>Rørleggermester Ole Rye-Kittelsen overtok tomta i 1950 og reiste et 3. etasjes hus der. Første etasje ble benyttet som rørleggerverksted, resten ble leid ut som boliger.<BR>Ove Ramtoft kjøpte huset i 1952.
|-
|-
|97
|97
Linje 184: Linje 187:
|[[Bilde:Nome, Lannavegen 099.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2018)}}]]
|[[Bilde:Nome, Lannavegen 099.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2018)}}]]
|Gnr. 8/13, «Hygiea».<BR>
|Gnr. 8/13, «Hygiea».<BR>
Lege Oscar Bakke bygde huset i 1875, samme år som han tok embedseksamen. Han drev praksis her fram til han døde i 1926.
Lege Oscar Bakke bygde huset i 1875, samme år som han tok embedseksamen. Han var gift med Sara Wiborg, og de hadde 4 døtre. I 1896 kjøpte han gården Kringlefet og skilte ut en større del av denne til tomter. Backe døde den 15. september 1926 etter at han hadde vært lege i Holla i bortimot 50 år.<BR>Enkefru Backe solgte restparten i Kringlefet og Hygiea til lege Halvard Stenstadvold, straks etter at mannen var død. Stenstadvold var g. m. Lajla Matheson, Haneborg. De hadde 3 barn. Lajla ble seinere g. m. Finn Heisholt. Hun var jordmor og drev fødeheim der til diakon Ove Ramtoft fra [[Oslo]] kjøpte Hygiea i 1952 og startet pleiehjem for pasienter fra Oslo kommune i 1953.
|-
|-
|101
|101
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1372931»