Lannavegen: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>'''[[Lannavegen]]''' på [[Ulefoss]] i [[Nome kommune]] går vestover fra [[Jernværksvegen (Nome)|Jernværksvegen]] i krysset med [[Kullhusbakken (Nome)|Kullhusbakken]] til [[Nomevegen (Nome)|Nomevegen]] i krysset med [[Vrangfossvegen]].

Veien er drøyt 4 km lang og er en del av [[fylkessvei 359 (Telemark)|fylkesvei 359]] (tidligere riksvei 359). Lanna, som veien har navn etter, er strekningen der vi finner det gamle senteret med sin karakteristiske husrekke langs [[Eidselva]].  

Et aksjeselskap, som var stifta av bønder i Holla, fikk festebrev på tomta av Nils og Johan Johnssønner i 1895. Meieriet kom i gang året etter og tok mot melk fra leverandørene. I 1936 ble tomta innløst etter ekspropriasjon. I 1932 ble aksjeselskapet omdanna til andelslag og leverandørkretsen ble utvida med Romnes, Sannes, Stranda i Nesherad, Ulefoss og Holla hovedgårder og landbruksskolen på Søve, etter at det var foretatt en modernisering og utvidelse i 1937.<BR>

Holla meieri ble flytta til [[Ringsevja]] i 1953 og bygningene ble solgt til Georg Solvoll, g. m. Borghild Kåsa. Georg Solvoll drev rørleggerforretning og har var medlem av kommunestyret og formannskapet i flere perioder.

Laget kjøpte forretningsgården i 1915 av fru Gunhild Johnsen for kr 29.000. Der ble drevet ass. landhandleri. Halvor Nedrebø fra [[Fyresdal]] var bestyrer fra starten og til 1950. Seinere bestyrere har vært Jacob Kåsa fra [[Nesherad]] og Nils Lundevald fra [[Kviteseid]].

Mathilde Andersen, som var poståpner ved Ulefoss og datter av formermester John Andersen, kjøpte tomta av Karl A. Johnsen og Jørgen Skårdal i 1918 og bygde heimen sin der, etter at hun hadde slutta i stillinga.<BR>

Nils Trondsen, g. m. Anette Therese Andreasdatter Ringsevja ble seinere eiere og bosatte seg der.

Skomaker Andersen kjøpte tomt og bygde hus i 1917. Boligen brant for ham og han reiste den på ny. Seinere eiere var skredder Ole Strigen, som moderniserte huset, Aall-Ulefos Brug og Einar Hansen, som var formann hos Aall.

Salmaker Gunnulf Myhrene fra Lunde reiste denne gården i 1920. Han dreiv med alt i seletøy, stopping og linoleumspålegg.<BR>Sønnen Ingvar Myhrene overtok i 1944. Han solgte til hvalfanger Trygve Olafsen fra Sandefjord 3 år seinere og flytta til Lunde, der han fortsatte forretningen.

 

Olaf Wines dreiv herre- og damekonfeksjonsforretning i 1. etasje der i noen år. Seinere fortsatte Hagbart Bærland, g. m. Karine Skårdal med maleri- og rammeforretning i lokalene fra 1959 til 1965 da han døde 63 år gl.

 

Rolf Løite ble neste eier. G. m. Signe Lindgren. Barn: 1. Karin, g. m. Kjell Olsen, Stavern og 2, Else, g. m. Kåre Teigen, Lunde. Rolf Løite var politikonstabel i Ulefoss fra 1937 til han døde i 1963, 52 år gl.

Hilda Halvorsen og mannen Jens N. Ytterbø bygde huset på tomt som gikk ut fra garver Ole Halvorsens eiendom av Heisholt østre. Jens var dampskipsekspeditør og gården var en kombinert privatbolig og forretningsgård. Sønnen Nils Ytterbø overtok eiendommen etter faren døde i 1931.<BR>Søstrene Susanne og Anne Ytterbø dreiv forretning i 1. etasje i gården i mange år.

Urmaker Christen Christensen, eier av Heisholt østre, solgte tomta til landhandler Rasmus M. Hansen i 1871. I 1882 kjøpte han en ny parsell av samme eier. Hansen drev først et landhandleri, men bygde snart en større og vakre bygning for hotelldrift. Især i «kanaltida» 1880-90-åra var det stor aktivitet her. Hansen holdt også møtesal og festlokaler, og «Aaheimsalen» var mye benyttet, også av kommunestyret til møter. Hansen kjøpte 3 parseller til, og det ble anlagt hage og en flott park i bakkene opp fra hotellet. Det er denne som har gitt navn til [[Parkvegen (Nome)|Parkvegen]]. Rasmus Hansen var g. m. Andrea, datter av formermester John Andersen på Ulefoss. Da Rasmus Hansen døde i 1912, 68 år gammel, fortsatte Andrea hotelldriften en tid. Hotellet brant ned i 1920 og ble bygd opp igjen i den stil det har hatt siden. Andrea døde i 1925, 76 år gammel.<BR>Sønnen Haakon Hansen overtok hotellet med de jordelendommene som hørte til. Han var g. m. Julie Bjorvand fra Birkenes. Haakon døde i 1951, 74 år gammel.<BR>Olava og Magnhild Bjørnstad kjøpte Aaheim med et mindre tomteareal i 1955. De flytta til Oslo og solgte til Per Otto Jensen.

|Gnr. 8/74, «Strand».

|Gnr. 8/81, «Gaathaug».<P>

|Gnr. 8/73, «Flaten».

|Gnr. 8/91, «Granly».

|Gnr. 8/67, «Vang».

|Gnr. 8/36, «Arbeideren».

|Gnr. 8/34, «Aaland».

Oppført i 1864. Tidligere dagligvarebutikk. Nå enebolig.

|Gnr. 8/90, «Fredbo».

Oppført i 1893 som enebolig.

|Gnr. 8/66, «Aastad».

|Gnr. 8/72, «Solvang».

|Gnr. 8/12, «Kringlefet».