Lars Forseth (Forsetlund) var født i Onsøy. Forseth var organist i bl.a. Grimstad. Senere bodde han på Jessheim og var kjent som forfatter. Forseth døde i 1963.[1]

Lars Forseth (Fra Sandefjords blad 9/10 1961)

Familie

Født på Onsøy: På gården Forsetlund, gnr 93/4 i Onsøy, bodde det i 1910 en 21 år gammel kar som noterte "jordarbeide kirkeorganist" som yrke. Det var Lars Ludvigsen, født 10/6 1889. Selv om fødselsåret ikke stemmer med opplysning fra forlaget på 1950-tallet, regner vi med at dette er rett mann. Hans foreldre var gårdbruker Ludvig Larsen født 1861 og kona Anne Kjønigsen født 1863.[2]

Ludvig og Anne hadde:

  • Lars f 1889
  • Kjønik f 1891. Sannsynligvis den Kjønig Ludvig Forsetlund som omkom ved krigsforlis 15/1 1943.
  • Mathilde f 1893
  • Berthine f 1895
  • Wilhelm 1898
  • Emma 1900

Eget familieliv: Lars Forseth ble først gift, i Kristiansand 21/7 1924[3], med Marit Olsen, datter av slakter Oluf Hagbart Marinius Olsen og kona Hanna. Marit Olsen var født i 1904[4] og døde i 1991[5]. Omkring 1924/25 bodde familien i Skaregrømsveien[6], i 1925 i Solberggaten[7] i Grimstad.

Lars og Marit hadde:

  • Ludvig "Lulle" Forsetlund, 1924[8]-1994. Han overtok morfarens slakterforretning i Grimstad. Han ble gift med Evelyn Konnestad, 1927-2015.

Lars Forsetlund tok senere kunstnernavnet Forseth. Senere ble Forseth gift på nytt og bosatte seg på Jessheim.[9] Han er også omtalt som forfatter, tegner og bohem.

Arbeid

Organist i Grimstad

Lars Forsetlund kom til Grimstad som organist i 1923.[10]

Om musikalsk virksomhet i Grimstad

Konsert i Kino 17. mai 1924:
Konserten i Kino 17de mai kl. 12 1/2 middag.
Vi er heldig stillet her i byen iaar. Vi har baade hornmusik, sangforening og orkesterforening. Som et led i dagens festligheter vil, som av annoncen sees, Grimstad sangforening og Grimstad orkesterfordning under sn dirigent Lars Forsetlund gi en konsert i Kinolokalet 17. mai kl. 12 1/2 middag. Programmet vil for begge foreningers vedkammende væsentlig bestaa av sang- og musik passende for dagen, og der er drevet et ihærdig- og paaskjønnelsesverdig arbeide for at faa alt til at klinge saa smukt og godt som mulig.

Foruten korsang vil hr. bankchef Andersen som solonumre synge to av Forsetlunds netop utkomne sange, desuten som ekstra- nummer "Grimstadsangen" av Rep. akkompagnert av Forsetlund.

Orkesterfoeningen som er betydelig forsterket, vil bl. a. spille en ny fantasie over norske folkemelodier. Konserten vil saaledes bli baade alsidig, smuk og rikholdig. En feststund passende for dagen.

Selvfølgelig vil der ikke bli en ledig plads igjen dernede. Rep.

Å(smund) B(ie) E(riksen) minnes arbeid med orgelbelgen:

"Som gutt dro jeg ofte belgen for forskjellige organister, så som frk. Hagen, frk. Havstad og da jeg ble litt eldre, for Lars Forsetlund. Det var svært anstrengende å trekke for Forsetlund. Det var tilslutt lite luft både i meg og belgen, for han spilte med både armer og ben, slik at jeg hadde inntrykk av at veggene ristet og søylene skalv og lyskronene kunne ramle ned nårsomhelst. Men flott var det, og vi nøt musikken."[11]

Forfatterskap

Romaner

  • Ved peisen, utg 1927. 88 sider. Helge Eriksens forlag. Utgitt under forfatternavnet Lars Forsetlund.
  • Presten Sem og hans hustru, utg 1929. 216 s. J. Østgaards forlag. Utgitt under forfatternavnet Lars Forsetlund.
  • Å elske og bli elsket, utg 1930[12]
  • Fjellviddens symfoni, utg 1939. 327 sider.
  • Terje spillemann, utg 1941. [1]
  • Som han sådde, utg 1941. [2]
  • Mens forbrytere og forrædere styrer landet, utg 1945. [3]
  • Drømmen som svant, utg omkring 1950.
  • Mens markene grønnes, utg 1953. [4]
  • Sladderens høyborg, utg 1955. [5]
  • Fjellviddens symfoni, utg 1957. [6]
  • Bitter arv, utg 1958. [7]

Musikk

  • Forseth skal ha skrevet en Grimstadsang.[13]
  • I 1927 nevnes at han utgav fem komposisjoner på eget forlag.[14]

Annet

  • Store Torstein og lille Torstein. For Barna av Lars Forsetlund, novelle i Arbeiderbladet 31/12 1927.
  • Tekst i Sjømannspostens julenummer 1930.
  • Spøkelsesrommet, novelle i ukebladet Nå 1958 nr 52.

Omtaler

"Komponist og forfatter" 1927

Det hører vel til sjeldenhetene at samme person optrer samtidig både som komponist og forfatter. Hr Lars Forsetlund har iaar i kommisjon på Helge Eriksens forlag utgitt en samling forteillinger. Bokens tittel er "Ved peidsen". Paa eget forlag gir han samtidig ut ikke mindre enn 5 komposisjoner."[15]

Forlagspresentasjon 1957

I boka "Fjellviddens symfoni" presenteres Forseth slik:

"LARS FORSETH er født i Onsøy i 1898 og tok artium i 1918. Han studerte teologi ved Universitetet, men avbrøt disse studier da han fikk Statens stipendium i musikk. Etter å ha studert ved Berlins Musikkhøyskole, ble han i 1922 ansatt som musikkpedagog, lærer og organist i Svolvær. Hans debut som forfatter var i 1927 med boken «Ved peisen». I 1933 leverte Forseth manuskriptet til romanen «Terje Spillemann» på svenskt forlag. Romanen utkom i 1934 og ble belønnet med Skandinaviska Litteraturpriset. Lars Forseth har hittil utgitt 14 bøker, hvorav et skuespill «Slik er livet» som ble oppført på Det Norske Teatret. Nærværende bok «Fjellviddens Symfoni», som blir regnet som en av forfatterens aller beste, er oversatt til svensk, dansk, finsk og hollandsk. Svensk Filmindustri har kjøpt filmretten til romanen."

Minneord i 1963

"Forfatteren Lars Forseth er død, vel 65 år gammel. Han var født i Onsøy og studerte i unge år først teologi, og senere musikk. I 1928 debuterte han som forfatter og i 1934 vant han den nordiske litteraturpris, Han bosatte seg da i Stockholm hvor han én tid drev som musikk- og teateranmelder. Etter krigen kjøpte han seg gård på Romerike.[16]

"— Forseth vil være kjent for sine demonstrasjoner «mot stjerneidrett og fartsgalskap». For et par år siden gikk han turen til fots fra Oslo til Trondheim for å demonstrere sine ideer om mosjon og enkelt kosthold."[17]

Bokanmeldelser

"Presten Sem og hans hustru"

Omtale i Arbeiderbladet:

Presten Sem og hans hustru
Like innunder jul er det på J. Østgaards forlag, Oslo, utkommet en bok av Lars Forsetlund «Presten Sem og hans hustru». Såvel forfatter som forlag er helt nye for publikum. Boken er en sterkt religøst preget fortelling om folk og forhold i en bygd her i landet under jobbetiden. Forfatteren forteller enkelt og likefrem om sine personer, uten at leseren stilles overfor problemer. Det er en lys og underholdende skildring av personer for hvem alt ordner sig på beste måte ved troens hjelp. Forlaget har gitt boken et pent, tiltalende utstyr."[18]

Omtale i Arbeideren:

"Boken skal være en skildring fra en stor bondebygd under jobbeperioden. Og forfatterens hensikt er å bevise at der står en guds styrelse bak alt som skjer. Som skildring av jobbeperioden og det krakk og den nødstilstand som fulgte er boken verdiløs, vesentlig på grunn av at boken er intet annet enn religiøs propaganda. Forfatteren glemmer, at den tid han skildrer hadde folk så travelt med å tjene penger at selv de som sa sig å være religiøse simpelt hen ikke fikk tid til å være det. De måtte la ritualer og religiøse seremonier fare ay hensyn til gud mammon. Og når det var slik langt i misjonsfolkenes rekker får man forståelse av at almindelige skikkelige folk heller ikke kunde ha så overvettes travelt med bønneskamlen og salmesangen.

Om boken er ellers å si at den er bygget op fullstendig efter Bjørnsons mønster. Fattigfolk som har lidt motgang og elendighet og ender som storkakser, takket være husbondsfolkets generøsitet. Folkeskildringen er også Bjørnsonsk, og i likhet med sitt forbillede skildrer han den norske storbonde slik han er hver juleaften efter at han har skiftet skjorte og fått sig en dram. Forsetlund er bare heldigere enn Bjørnson fordi han også lar den mest kyniske handling skje på en julaften. Ellers er boken fylt av mange rørende forsoningstaler mellem arbeidsgiver og arbeider og meget gudelig snakk. Boken vil egne sig fortreffelig for en gammel religiøs pepermø og en legpredikant som vil lære å tjene penger.
Sverre G. Ljungblad [19]

"Mens forbrytere og landsforrædere styrer landet"

Ukebladet Aktuell slakter boka:

"Et skrekkens eksempel fra bokhylla må vi trekke fram denne uka også. Det er en bok med den megetsigende tittel «Mens forbrytere og landsforrædere styrer landet». Forfatteren heter Lars Forseth og boka er kommet ut på noe som heter Kulturforlaget. Dette flotte navnet dekker tydeligvis over hva som ellers heter «eget forlag». Det er ganske utenkelig at noe forlag som har det aller minste med «kultur» å gjøre, ville ha tatt på seg ansvaret for å slippe løs dette gedigne spekulasjonsvrøvlet. Boka kom ut i fjor høst, og det har tydeligvis vært forfatterens mening å skumme fløten av den interessen som det den gang var for okkupasjonsbøker. Det er dessverre sannsynlig at boka er utsolgt nå, så denne advarselen kommer for sent. Men la det være fastslått for all framtid at denne forfatteren driver grov litterær svindel både med innhold og form."

Referanser

  1. Østlandsposten 4/9/1963
  2. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036357007302
  3. SAK, Kristiansand domprosti, SAK/1112-0006/F/Fa/L0028Ministerialbok nr. A 27, 1917-1926, s. 342 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10411207060090
  4. GAT 11/9/1979, SAK, Kristiansand domprosti, SAK/1112-0006/F/Fa/L0028Ministerialbok nr. A 27, 1917-1926, s. 342 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10411207060090
  5. GAT 12/1/1991
  6. Grimstadposten 23/2/1925
  7. GAT 15/9/1925
  8. SAK, Grimstad sokneprestkontor, SAK/1111-0017/F/Fa/L0005Ministerialbok nr. A 4, 1911-1924, s. 57 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10411105251061
  9. Hilde Forsetlund 6/1/2022
  10. Grimstadposten 28/3/1923
  11. GAT 23/12/1969
  12. GAT 5/8/1930
  13. Men kan dette være melodien til REPs (Hans Hansens) tekst?
  14. Fjell-Ljom 2/12/1927
  15. Fjell-Ljom 2/12/1927
  16. Østlandsposten 4/9/1963
  17. Friheten 4/9/1963
  18. Arbeiderbladet 17/12/1929
  19. Arbeideren 18/12/1929