Lars Hyll (født 1786 i Trondheim, død 18. juni 1853 samme sted) var skarpretter i Trondheim stiftamt fra 1837 til 1849. I denne perioden utførte han bare to henrettelser.

Før han ble skarpretter var han rådstuevaktmester i Trondheim. Den 19. desember 1837 gikk han fra den jobben til skarpretterposten.[1] I og med at han bare utførte to henrettelser, og godtgjørelsen for å være skarpretter ellers var svært lav, må han også ha hatt annet fore i disse årene.

Hans første henrettelse fant sted i Nesset i Romsdal den 29. januar 1842. Peder Pedersen Hagbø var dømt til døden for drapet på tjenestejenta Britt Knudsdatter, og ble henretta ved halshogging.

Den andre og siste henrettelsen han sto for fant sted 11. juni 1849 på Hitra. Da ble Maren Johanne Jektvik halshogd for drapet på sin mann, Ole Pedersen Jektvik.

Etter henrettelsen av Maren Jektvik, i begynnelsen av juli 1849, sa Hyll opp sin stilling som skarpretter. Han gikk over i en jobb som favnsetter.[2] Skarpretterstillinga i Trondheim ble nedlagt etter hans avgang, og Samson Isberg sto igjen som eneste skarpretter i Norge. Lars Hylls skarpretterøks, som også var brukt før hans tid, befinner seg på Norsk rettsmuseum i Trondheim.

Hyllgården i Trondheim har navn etter Lars Hyll, som eide den. Dette var opprinnelig to husmannsplasser, Hammersborgplassen under Stavne og Witthammersberget under Stavne, som han kjøpte i 1821. Han kalte selv eiendomen Foreningen. De gamle bygningene ble revet, og han fikk satt opp nye. Hovedbygningen er bevart med adresse Tverrstien 6, mens store deler av eiendommen senere ble utparsellert til boligtomter.

Referanser

  1. Kunngjøring i Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger 1938-03-09. Digital versjonNettbiblioteket
  2. Kungjøring i Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger 1946-09-15. Digital versjonNettbiblioteket.

Litteratur og kilder