291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(lenke) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Langslet vokste opp i [[Nes kommune (Buskerud)|Nes i Hallingdal]]. Som tolvåring begynte han å skrive i lokalavisen ''[[Hallingdølen]]''. Han brevvekslet også med blant annet [[Knut Hamsun]] og [[Herman Wildenvey]]. Langslet tok [[examen artium]] på [[Hønefoss gymnas]] i 1953, og begynte så å studere ved [[Universitetet i Oslo]]. Han meldte seg inn i [[Den konservative Studenterforening]], og tok raskt en lederrolle i det verdikonservative studentmiljøet. I 1957 var han initiativtager til ''[[Minervas Kvartalsskrift]]'', hvor han var redaktør fram til 1968. Blant de han samarbeidet med i ''Minerva'' var [[Francis Sejersted]] og [[Knut Bøckman]]. I 1960 ble han leder (Formand) i [[Det Norske Studentersamfund]], som en av de siste konservative lederne før [[ml-bevegelsen]]s hegemoni tok til. Han ble [[cand.philol.]] og magister i idéhistorie på en avhandling om den unge Karl Marx. | Langslet vokste opp i [[Nes kommune (Buskerud)|Nes i Hallingdal]]. Som tolvåring begynte han å skrive i lokalavisen ''[[Hallingdølen]]''. Han brevvekslet også med blant annet [[Knut Hamsun]] og [[Herman Wildenvey]]. Langslet tok [[examen artium]] på [[Hønefoss gymnas]] i 1953, og begynte så å studere ved [[Universitetet i Oslo]]. Han meldte seg inn i [[Den konservative Studenterforening]], og tok raskt en lederrolle i det verdikonservative studentmiljøet. I 1957 var han initiativtager til ''[[Minervas Kvartalsskrift]]'', hvor han var redaktør fram til 1968. Blant de han samarbeidet med i ''Minerva'' var [[Francis Sejersted]] og [[Knut Bøckman]]. I 1960 ble han leder (Formand) i [[Det Norske Studentersamfund]], som en av de siste konservative lederne før [[ml-bevegelsen]]s hegemoni tok til. Han ble [[cand.philol.]] og magister i idéhistorie på en avhandling om den unge Karl Marx. | ||
Fra 1962 til 1964 var han redaksjonssekretær i riksmålsavisen ''[[Frisprog]]''. Han ble så forskningsstipendiat og deretter vitenskapelig assistent ved Universitetet i Oslo. Det var i denne perioden at han konverterte til [[Den katolske kirke|katolisismen]]; han ble opptatt i kirken i 1963, og dette ble en viktig del av hans liv. Han engasjerte seg i kirken, blant annet ved å lede arbeidet med oversettelsen av messeboken ''Missale Romanum'' fra [[latin]] til norsk og som leder av komiteen som tilrettela for pave [[Johannes Paul | Fra 1962 til 1964 var han redaksjonssekretær i riksmålsavisen ''[[Frisprog]]''. Han ble så forskningsstipendiat og deretter vitenskapelig assistent ved Universitetet i Oslo. Det var i denne perioden at han konverterte til [[Den katolske kirke|katolisismen]]; han ble opptatt i kirken i 1963, og dette ble en viktig del av hans liv. Han engasjerte seg i kirken, blant annet ved å lede arbeidet med oversettelsen av messeboken ''Missale Romanum'' fra [[latin]] til norsk og som leder av komiteen som tilrettela for pave [[Johannes Paul IIs besøk i Norge]]. Han var også salmedikter, og fikk med tre av sine salmer i den katolske salmeboka ''Lov Herren''. Han hadde sin faste kirke i [St. Dominikus kirke]] i Oslo. | ||
I 1969 begynte hans rikspolitiske karriere da han ble valgt inn på [[Stortinget]] på Høyres Osloliste. Langslet satt på Stortinget fram til 1989. I den første perioden var han nestformann i [[Kirke- og undervisningskomiteen]], der han blant annet arbeidet med loven om private skoler og en språkmelding basert på innstillingen fra Vogt-komiteen. Han var formann i Kirke- og undervisningskomiteen fra 1973 til 1980. Langslets arbeid der bidro til økt oppslutning om Høyre ved valgene i 1977 og 1981. Saker som spesielt trekkes fram er hans forsvar for karakterer i skolen, voksenopplæringsloven og arbeid for å oppheve kringkastingsmonopolet. I abortsaken markerte han seg som motstander av fri abort, og sammen med blant andre [[Svenn Stray]] forsøkte han å fremme et mer restriktivt forslag. Dette lyktes ikke, og Langslet måtte akseptere at Høyre fristilte sine representanter i saken. | I 1969 begynte hans rikspolitiske karriere da han ble valgt inn på [[Stortinget]] på Høyres Osloliste. Langslet satt på Stortinget fram til 1989. I den første perioden var han nestformann i [[Kirke- og undervisningskomiteen]], der han blant annet arbeidet med loven om private skoler og en språkmelding basert på innstillingen fra Vogt-komiteen. Han var formann i Kirke- og undervisningskomiteen fra 1973 til 1980. Langslets arbeid der bidro til økt oppslutning om Høyre ved valgene i 1977 og 1981. Saker som spesielt trekkes fram er hans forsvar for karakterer i skolen, voksenopplæringsloven og arbeid for å oppheve kringkastingsmonopolet. I abortsaken markerte han seg som motstander av fri abort, og sammen med blant andre [[Svenn Stray]] forsøkte han å fremme et mer restriktivt forslag. Dette lyktes ikke, og Langslet måtte akseptere at Høyre fristilte sine representanter i saken. | ||