Skribenter
87 027
redigeringer
Lars Roar Langslet: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Lars Roar Langslet foto.jpg|Lars Roar Langslet|[[Stortingsarkivet]]/[[Scanpix]]}} | |||
{{thumb|Lars Roar Langslet gravminne.JPG|Lars Roar Langslet er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.|Stig Rune Pedersen (2020)}} | |||
'''[[Lars Roar Langslet]]''' (født [[5. mars]] [[1936]] i [[Nesbyen]], død [[18. januar]] [[2016]] i [[Oslo]]) var [[Høyre]]politiker, forfatter og idéhistoriker. Han ble i 1981 Norges første [[Kulturdepartementet|kulturminister]]. | '''[[Lars Roar Langslet]]''' (født [[5. mars]] [[1936]] i [[Nesbyen]], død [[18. januar]] [[2016]] i [[Oslo]]) var [[Høyre]]politiker, forfatter og idéhistoriker. Han ble i 1981 Norges første [[Kulturdepartementet|kulturminister]]. | ||
| Linje 5: | Linje 7: | ||
Langslet vokste opp i [[Nes kommune (Buskerud)|Nes i Hallingdal]]. Som tolvåring begynte han å skrive i lokalavisen ''[[Hallingdølen]]''. Han brevvekslet også med blant annet [[Knut Hamsun]] og [[Herman Wildenvey]]. Langslet tok [[examen artium]] på [[Hønefoss gymnas]] i 1953, og begynte så å studere ved [[Universitetet i Oslo]]. Han meldte seg inn i [[Den konservative Studenterforening]], og tok raskt en lederrolle i det verdikonservative studentmiljøet. I 1957 var han initiativtager til ''[[Minervas Kvartalsskrift]]'', hvor han var redaktør fram til 1968. Blant de han samarbeidet med i ''Minerva'' var [[Francis Sejersted]] og [[Knut Bøckman]]. I 1960 ble han leder (Formand) i [[Det Norske Studentersamfund]], som en av de siste konservative lederne før [[ml-bevegelsen]]s hegemoni tok til. Han ble [[cand.philol.]] og magister i idéhistorie på en avhandling om den unge Karl Marx. | Langslet vokste opp i [[Nes kommune (Buskerud)|Nes i Hallingdal]]. Som tolvåring begynte han å skrive i lokalavisen ''[[Hallingdølen]]''. Han brevvekslet også med blant annet [[Knut Hamsun]] og [[Herman Wildenvey]]. Langslet tok [[examen artium]] på [[Hønefoss gymnas]] i 1953, og begynte så å studere ved [[Universitetet i Oslo]]. Han meldte seg inn i [[Den konservative Studenterforening]], og tok raskt en lederrolle i det verdikonservative studentmiljøet. I 1957 var han initiativtager til ''[[Minervas Kvartalsskrift]]'', hvor han var redaktør fram til 1968. Blant de han samarbeidet med i ''Minerva'' var [[Francis Sejersted]] og [[Knut Bøckman]]. I 1960 ble han leder (Formand) i [[Det Norske Studentersamfund]], som en av de siste konservative lederne før [[ml-bevegelsen]]s hegemoni tok til. Han ble [[cand.philol.]] og magister i idéhistorie på en avhandling om den unge Karl Marx. | ||
Fra 1962 til 1964 var han redaksjonssekretær i riksmålsavisen ''[[Frisprog]]''. Han ble så forskningsstipendiat og deretter vitenskapelig assistent ved Universitetet i Oslo. Det var i denne perioden at han konverterte til [[Den katolske kirke|katolisismen]]; han ble opptatt i kirken i 1963, og dette ble en viktig del av hans liv. Han engasjerte seg i kirken, blant annet ved å lede arbeidet med oversettelsen av messeboken ''Missale Romanum'' fra [[latin]] til norsk og som leder av komiteen som tilrettela for pave [[Johannes Paul IIs besøk i Norge]]. Han var også salmedikter, og fikk med tre av sine salmer i den katolske salmeboka ''Lov Herren''. Han hadde sin faste kirke i [St. Dominikus kirke]] i Oslo. | Fra 1962 til 1964 var han redaksjonssekretær i riksmålsavisen ''[[Frisprog]]''. Han ble så forskningsstipendiat og deretter vitenskapelig assistent ved Universitetet i Oslo. Det var i denne perioden at han konverterte til [[Den katolske kirke|katolisismen]]; han ble opptatt i kirken i 1963, og dette ble en viktig del av hans liv. Han engasjerte seg i kirken, blant annet ved å lede arbeidet med oversettelsen av messeboken ''Missale Romanum'' fra [[latin]] til norsk og som leder av komiteen som tilrettela for pave [[Johannes Paul IIs besøk i Norge]]. Han var også salmedikter, og fikk med tre av sine salmer i den katolske salmeboka ''Lov Herren''. Han hadde sin faste kirke i [[St. Dominikus kirke]] i Oslo. | ||
I 1969 begynte hans rikspolitiske karriere da han ble valgt inn på [[Stortinget]] på Høyres Osloliste. Langslet satt på Stortinget fram til 1989. I den første perioden var han nestformann i [[Kirke- og undervisningskomiteen]], der han blant annet arbeidet med loven om private skoler og en språkmelding basert på innstillingen fra Vogt-komiteen. Han var formann i Kirke- og undervisningskomiteen fra 1973 til 1980. Langslets arbeid der bidro til økt oppslutning om Høyre ved valgene i 1977 og 1981. Saker som spesielt trekkes fram er hans forsvar for karakterer i skolen, voksenopplæringsloven og arbeid for å oppheve kringkastingsmonopolet. I abortsaken markerte han seg som motstander av fri abort, og sammen med blant andre [[Svenn Stray]] forsøkte han å fremme et mer restriktivt forslag. Dette lyktes ikke, og Langslet måtte akseptere at Høyre fristilte sine representanter i saken. | I 1969 begynte hans rikspolitiske karriere da han ble valgt inn på [[Stortinget]] på Høyres Osloliste. Langslet satt på Stortinget fram til 1989. I den første perioden var han nestformann i [[Kirke- og undervisningskomiteen]], der han blant annet arbeidet med loven om private skoler og en språkmelding basert på innstillingen fra Vogt-komiteen. Han var formann i Kirke- og undervisningskomiteen fra 1973 til 1980. Langslets arbeid der bidro til økt oppslutning om Høyre ved valgene i 1977 og 1981. Saker som spesielt trekkes fram er hans forsvar for karakterer i skolen, voksenopplæringsloven og arbeid for å oppheve kringkastingsmonopolet. I abortsaken markerte han seg som motstander av fri abort, og sammen med blant andre [[Svenn Stray]] forsøkte han å fremme et mer restriktivt forslag. Dette lyktes ikke, og Langslet måtte akseptere at Høyre fristilte sine representanter i saken. | ||
| Linje 15: | Linje 17: | ||
Etter stortingsvalget i 1989 ble Langslet kulturdirektør i Oslo kommune. Der var han et års tid, før han ble medarbeider i ''[[Aftenposten]]''. I 1997 ble han statsstipendiat. I denne perioden skrev han flere kongebiografier, om [[Olav V]], [[Olav den hellige]], [[Christian IV]] og [[Christian Frederik]]. I boka om Olav den hellige fikk han rik anledning til å få vist sitt katolske ståsted. Han ga også i 1994 ut den selvbiografiske og humørfylte ''Fra innsiden'' om sin tid i politikken. | Etter stortingsvalget i 1989 ble Langslet kulturdirektør i Oslo kommune. Der var han et års tid, før han ble medarbeider i ''[[Aftenposten]]''. I 1997 ble han statsstipendiat. I denne perioden skrev han flere kongebiografier, om [[Olav V]], [[Olav den hellige]], [[Christian IV]] og [[Christian Frederik]]. I boka om Olav den hellige fikk han rik anledning til å få vist sitt katolske ståsted. Han ga også i 1994 ut den selvbiografiske og humørfylte ''Fra innsiden'' om sin tid i politikken. | ||
Fra 1995 var han preses i [[Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur]], der han hadde vært medlem siden 1965. Da han ble valgt inn var han det yngste medlemmet noensinne. I 1999 skrev han [[Riksmålsforbundet]]s historie, ''I kamp for norsk kultur. Riksmåls-bevegelsens historie gjennom 100 år''. Han ga videre ut en biografi over [[Ludvig Holberg]] i 2001 og en over [[Sigurd Ibsen]] i 2004. Omkring 2006 ble han rammet av kreft, men ble frisk etter operasjon. I 2013 ga han ut ''Tanker om tro'', der han beskrev sin katolske tro. Hans siste bok ble ''Søkelys'', en samling essays, taler og portretter som ble utgitt i 2015, et par måneder før hans død. Da hadde han igjen vært kreftsyk i noen måneder. Selv om han var svært syk kunne han bo hjemme, der | Fra 1995 var han preses i [[Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur]], der han hadde vært medlem siden 1965. Da han ble valgt inn var han det yngste medlemmet noensinne. I 1999 skrev han [[Riksmålsforbundet]]s historie, ''I kamp for norsk kultur. Riksmåls-bevegelsens historie gjennom 100 år''. Han ga videre ut en biografi over [[Ludvig Holberg]] i 2001 og en over [[Sigurd Ibsen]] i 2004. Omkring 2006 ble han rammet av kreft, men ble frisk etter operasjon. I 2013 ga han ut ''Tanker om tro'', der han beskrev sin katolske tro. Hans siste bok ble ''Søkelys'', en samling essays, taler og portretter som ble utgitt i 2015, et par måneder før hans død. Da hadde han igjen vært kreftsyk i noen måneder. Selv om han var svært syk kunne han bo hjemme, der hans venn [[Somchit Kanokhong]] pleide ham. | ||
Langslet ble kommandør av [[St. Olavs Orden]] i 1996, og han mottok også en rekke priser og utenlanske ordener. | Langslet ble kommandør av [[St. Olavs Orden]] i 1996, og han mottok også en rekke priser og utenlanske ordener. | ||
| Linje 28: | Linje 30: | ||
* Heyerdahl, Niels: [http://www.katolsk.no/nyheter/2016/02/minnetale-over-lars-roar-langslet Minnetale over Lars Roar Langset] på Den katolske kirkes hjemmeside. | * Heyerdahl, Niels: [http://www.katolsk.no/nyheter/2016/02/minnetale-over-lars-roar-langslet Minnetale over Lars Roar Langset] på Den katolske kirkes hjemmeside. | ||
* Thyness, Paul: [https://nbl.snl.no/Lars_Roar_Langslet Lars Roar Langslet] i ''Norsk biografisk leksikon''. | * Thyness, Paul: [https://nbl.snl.no/Lars_Roar_Langslet Lars Roar Langslet] i ''Norsk biografisk leksikon''. | ||
* {{hbr1-1|PFj00105031986M14003A|Lars Roar Langslet}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Langslet, Lars Roar}} | {{DEFAULTSORT:Langslet, Lars Roar}} | ||
| Linje 33: | Linje 36: | ||
[[Kategori:Statsråder]] | [[Kategori:Statsråder]] | ||
[[Kategori:Forfattere]] | [[Kategori:Forfattere]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Nesbyen kommune]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1936]] | [[Kategori:Fødsler i 1936]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 2016]] | [[Kategori:Dødsfall i 2016]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||