Laugstol Brug

Laugstol Brug var en treforedlingsbedrift i Skien, etablert i 1873 av Hans Carl Hansen, Nils Kittilsen og Gunnar Knudsen. Fra 1885 etablerte selskapet landets første vannkraftverk som også leverte til private abonnenter.

Bygningene til Laugstol Brug, fra venstre elektrisitetsverket fra 1885 i den to 1/2 etasjes teglsteinsbygningen, og til høyre for denne ligger tresliperiet. Helt til høyre, på den tørrmurte avsatsen mot vassdraget er selskapets kontorbygning, oppført i sveitserstil. Lukene midt på bildet ble antakelig brukt til å regulere vanngjennomstrømmingen fra Hjellevannet til Bryggevannet.
Foto: Norsk Skogmuseum (1885–1900).

Stedet

Anlegget lå innerst på eidet mellom Hjellevannet og Bryggevannet, avmerket på bykart fra 1908 på Bruene 1. På grunn av senere utfyllinger er dette nå et stykke unna vannet. Anlegget lå omtrent like langt nord som rådhuset og Høyers hotel lengre øst, og var der hvor Arkaden Skien Storsenter er idag.

Oppstart

Initiativet til virksomheten kom i 1873 da de to trelasthandlerne Hansen og Kittelsen kjøpte det som ble kalt Møller-saga» av sakfører Halvor Paulsens bo. Dette omfattet de gamle sagstedene «Tiedemand-saga», «Laugstol-saga» og «Dam- eller Skruesaga» som hadde hentet energi fra Bollefossen. De dannet da «Laugstol Interessentskab», sammen med blant annet ingeniør Gunnar Knudsen som medaksjonær og styreleder. Det opprinnelige sagbruket på stedet var ikke regningssvarende, og de bestemte da i 1878 å stase på det lille tresliperiet de hadde startet i 1874.

Kraftverket

 
Fra salen med dynamoene, disse hadde reimforbindelse til turbinene mot høyre. Bak dynamoene, til venstre i bildet er tretavlen med måleinstrumenter og brytere. Bak denne er trappa til andre etasje. Kraftverksbygningen var oppført i oppmurt tegl og innvendig var den pusset og hvitkalket. Etasjeskillet mot andre etasje ble båret av kraftige H-bjelker av stål, men dekket oppå dette var utført i tre.
Foto: Norsk Skogmuseum (1885–1900).

Tresliperiet ble opprustet, og i 1885 bygde Laugstol Brug et vannkraftverk. Opprinnelig var planen at dette skulle skaffe god belysning til bedriften og til kanalselskapets slusedrift i Skien. Men vannkraftverket ble det første elektrisitetsverket i Norge som produserte vannkraft og solgte strøm til vanlige abonnenter. Etter bybrannen i 1886 ble det installert en Siemens-dynamo som skulle gi energi til 120 lamper. Alt i 1889 ble anlegget utvidet med to dynamoer, som gav energi til over 1 000 lamper.

I 1895 ble det også anskaffet et akkumulatorbatteri, som gav strøm til 8-900 lamper. Selskapet leverte strømt til gatebelysning i Skien sentrum, til rådhus, kirke, folkebad og brannstasjon, samt til havnevesenet, samt en del private bedrifter. En oppjustering av reguleringen av Hjellevannet i 1898 og ved hjelp av to dynamoer, hver med forsyning til 150 glødelamper, fikk kraftverket en så stor kapasitet at det også kunne forsyne andre abonnenter i Skien. Både dynamoene og glødelampene var utenlandske. En ny teknologi som i internasjonal sammenheng hadde vokst fram siden slutten av 1860-årene, hadde dermed for alvor blitt introdusert i Norge. Elektrisk lys ble regnet som mye mindre brannfarlig enn de lyskilder man ellers måtte ty til.

Selve kraftverket utnyttet det rundt fem meter høye fallet mellom Hjellevannet og Bryggevannet i Skien og aggregatet besto av en francisturbin og en likestrømsgenerator. Det var Heyerdahl & Co. som leverte og installerte de elektriske maskinene.

Elektrisitetselskapet Skagerak Elektro AS, som bygger på de tidligere lokale elektriositetsverkene Porsgrunn kommunale elektrisitetsverk (stiftet i 1901) og Skiensfjordens kommunale kraftselskap (1912) endret i 2016 navn til Laugstol AS.

Kilder


Koordinater: 59.20661° N 9.60839° Ø