Lauritz Sand

Lauritz Sand under avduking av Nei-støtten 7. juni 1952.

Foto: Budstikka

Nei-støtten, byste av Lauritz Sand ved Listuveien/Griniveien i Bærum. En tilsvarende støtte står ved det nærliggende Grinimuseet.

Foto: Stig Rune Pedersen (2005)

Lauritz Andreas Sand (1. oktober 1879 i Trondheim, død 17. desember 1956 i Bærum) var offiser, forretningsmann og motstandsmann. Han oppholdt seg i en årrekke i dagens Indonesia, hvor han først var offiser, deretter plantasjeeier. Under krigen drev han med illegalt etterretningsarbeid i Norge, med påfølgende langvarig fengsling og tortur, og han ble en kjent skikkelse og et symbol innen motstandsbevegelsen.

Familie

Lauritz Sand var sønn av Frits Julius Sand (f. 1850) og Anna Bergithe Kavli (f. 1855) og ble gift i 1911 på Java i Indonesia, med Annie Elisabeth Maria Moll (1887-1970).

Liv og virke

Lauritz Sand vokste opp i Trondheim. Ved folketellingen i 1885 er han oppført sammen med foreldre og søsken på adressen Nedre Bakklandet 29. Han tok den borgerlige realskolen i 1896, og gikk deretter på Stockholms tekniske skole 1897–1899. Han gikk imidlertid bort fra denne tekniske yrkesveien, og etter å ha prøvd seg som kunster, valgte han en militær karriere i utlandet.

Sand gikk på offisersskole i Nederlandsk Ostindia (nå Indonesia) 1900-1902. Fra 1903 var han offiser ved generalstabens geografiske oppmåling og deltok som geodet i kartleggingen av flere av de østasiatiske øygruppene, og var også med på flere ekspedisjoner til Ny-Guinea. Han var også deltaker i krigsoperasjoner på Celebes (Sulawesi) og Sumatra.

Sand sluttet som offiser i 1906 og begynte i stedet med plantasjedrift i Indonesia. Han ledet flere plantasjeselskaper i mellomkrigstiden, og drev også forretninger i Europa, fram til han kom hjem til Norge i 1938. Ved krigsutbruddet i 1940 bodde han i Ringstabekkveien 132 i Bærum kommune.

Etter okkupasjonen i 1940 kom Sand tidlig med i motstandsarbeidet, hvor han ble en av pionerne. Etterretningsarbeid, gjennom XU, ble etter hvert Sands hovedfelt, og han kartla blant annet tyske militære installasjoner. Han ble imidlertid arrestert allerede høsten 1941, og satt fengslet til frigjøringen, det meste av tiden på Grini. Han ble utsatt for omfattende tortur, men sprakk ikke, noe som bidro til å gi ham en spesiell status blant de andre fangene og i motstandsbevegelsen.

Sand gjenvant aldri helsen etter krigen, men arbeidet likevel aktivt for blant andre krigsinvalidene. Han var formann og æresmedlem i Griniklubben fra 1953.

Ettermæle

Motiv fra Lauritz Sands vei i Bærum.

Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

Gravminne, Haslum kirkegård.

I et minneord av daværende nestformann i Griniklubben, Ulf Knutsen, gjengitt i Aftenposten 18. desember 1956, ble Lauritz Sand omtalt slik (utdrag):

For oss unge som ble fostret opp i motstandskampen under Norges frigjøringskamp, er Lauritz Sands bortgang et umistelig tap. Til tross for sin høye alder fant Lauritz Sand seg til rette blant ungdommen, fordi han selv i sin tanke og sitt virke representerte det unge Norge.

I sin artikkel om Lauritz Sand i Norsk biografisk leksikon skriver Arnfinn Moland blant annet:

Det meste av fangetiden tilbrakte Sand på Grini. Som dødssyk og fullstendig helseløs etter tysk mishandling ble han et symbol for de andre fangene. Flere ganger var han døden nær, og fangene forsøkte etter beste evne å lindre lidelsene han måtte gjennomgå. Måten han taklet situasjonene på, var uhyre viktig for moralen i leiren.

Nei-støtten, en byste av Lauritz Sand utført av Ib Schmedes, ble avduket av kong Haakon VII 7. juni 1952, i krysset Listuveien/Griniveien i Bærum, med Sand selv til stede. Bysten har påskriften “Nei”. Initiativet til bysten kom fra Bærum kommune og tidligere Grini-fanger. I 2003 ble støtten flyttet til Grinimuseet ved tidligere Grini fangeleir, mens en kopi er plassert på stedet der originalen stod tidligere.

Lauritz Sand ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden høsten 1945, og mottok ridderkorset personlig av kongen mens han fortsatt lå på sykehus etter påkjenningene under krigen. Lauritz Sands vei i Bærum fikk navn etter Sand i 1960.

Lauritz Sand er gravlagt på Haslum kirkegård i Bærum. Gravminnet har påskriften Et lysende eksempel var du.

Kilder og referanser

• Aftenposten 18. desember 1956, omtale av Sands bortgang med minneord over ham av Ulf Knutsen.
• Arnfinn Moland om Lauritz Sand i Norsk biografisk leksikon
• Om Nei-støtten hos ableksikon.no
• Lauritz Sand i folketelling 1885 for Trondheim kjøpstad fra Digitalarkivet.

Eksterne lenker

• Lauritz Sand i Historisk befolkningsregister.