Lebensborn: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 5: Linje 5:
Ideen bak Lebensborn bygget på völkisch-tenkning og pangermanske forestillinger om å sikre utviklingen av det som ble kalt den «nordiske», «ariske» eller «germanske rasen». Føde- eller mødrehjemmene i organisasjonens regi skulle bidra til en trygg oppvekst for ariske barn, slik at den ariske rasen fremsto mest mulig fulltallig og ren. Lebensborn skulle også sørge for at «raserene» barn fra utenomekteskapelige forhold ble adoptert av tyske familier der de voksne var lojale partimedlemmer. Organisasjonen fikk i tillegg tvangsadoptert enkelte småbarn som var foreldreløse.
Ideen bak Lebensborn bygget på völkisch-tenkning og pangermanske forestillinger om å sikre utviklingen av det som ble kalt den «nordiske», «ariske» eller «germanske rasen». Føde- eller mødrehjemmene i organisasjonens regi skulle bidra til en trygg oppvekst for ariske barn, slik at den ariske rasen fremsto mest mulig fulltallig og ren. Lebensborn skulle også sørge for at «raserene» barn fra utenomekteskapelige forhold ble adoptert av tyske familier der de voksne var lojale partimedlemmer. Organisasjonen fikk i tillegg tvangsadoptert enkelte småbarn som var foreldreløse.


Fra 1941 omfattet virksomheten også «rasemessig verdifulle barn» fra tyskokkuperte områder, og våren samme år ble det opprettet en egen avdeling av Lebensborn i Oslo.
Fra 1941 omfattet virksomheten også «rasemessig verdifulle barn» fra tyskokkuperte områder, og våren samme år ble det opprettet en egen avdeling av Lebensborn i Oslo etter at den øverste sjefen for tysk politi og SS i Norge, [[Wilhelm Rediess]] i mars samme år fikk inn rapporter om at et stort antall norske kvinner var blitt gravide med tyske soldater.


Rundt 8 000 ble født på disse hjemmene og ca. 250 barn ble satt bort til pleiefamilier i Tyskland. Disse bodde i første omgang på Lebensbornhjemmene ''Kohren-Sahlis'' ved [[Leipzig]], ''Hohehorst'' ved [[Bremen]] og ''Bad Polzin'' i [[Pommern]], dagens [[Polen]]. Noen av disse barnna ble også overlatt til sine tyske fedre. Rundt 80 barn ble etter krigen sporet opp og gjenforent med sine norske mødre.
Rundt 8 000 ble født på disse hjemmene og ca. 250 barn ble satt bort til pleiefamilier i Tyskland. Disse bodde i første omgang på Lebensbornhjemmene ''Kohren-Sahlis'' ved [[Leipzig]], ''Hohehorst'' ved [[Bremen]] og ''Bad Polzin'' i [[Pommern]], dagens [[Polen]]. Noen av disse barnna ble også overlatt til sine tyske fedre. Rundt 80 barn ble etter krigen sporet opp og gjenforent med sine norske mødre.
Skribenter
87 027

redigeringer