Leif Jørgensen (1887–1947): Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Leif Jørgensen (1887-1947).jpeg|Leif Jørgensen.|[[Halfdan Holm]]}}

'''[[Leif Jørgensen (1887-1947)|Leif Jørgensen]]''' var født 1. september 1887 i [[Medkila]], som den gang var ei bygd i [[Trondenes kommune]]. Medkila er omtrent 4 km sør om [[Harstad]]. Han var tredje barn av [[Nilsine Bendikte Hartvigsdatter]] fra [[Kasfjord]] og [[Jørgen Tobias Hansen]] fra Medkila. Han ble døpt Torleif men gjorde seg kjent under navnet Leif, og ble særs godt kjent som forhandler for NEMAK, som seinere ble til Shell Norge. Hans store interesse for båter av alle slags, ledet ham og inn i en smått rederaktig virksomhet, både med mindre frakteskuter og sildeføringsfartøy.

I 1915/16 fikk han bygd frakteskuta «[[M/S Leth|Leth]]» på fjæra i Medkila. Den ble etter all sannsynlighet bygd av brødrene [[Johan L. Markussen|Johan]] og [[Mareli Antoni Markussen]], som under [[Harstadutstillingen 1911]] fikk bronsemedalje for en båt de hadde utstilt der. I [[1915]] giftet Leif seg med nabojenta Ingeborg Elise, datter av [[Maren Marie Eliassen]] og [[Andreas Marelius Olsen]] som bodde på på [[Osneset]], et lite stykke sør om der Leifs bror [[Hartvik L. Jørgensen]] seinere fortsatte med dagligvarehandelen. Nå er en av KIWI-kjedens grønne butikker plassert der far og sønn hadde drevet med trelast til i [[1909]] da Leif overtok og drev alene fram til i [[1916]].

Vepnede soldater ble umiddelbart satt til å vokte over tanker, pumper og øvrige installasjoner som Leif Jørgensen hadde ansvaret for. I tillegg ble etterhvert to underoffiserer plassert med full kontortid for nærmere kontroll med flyten av de rasjonerte oljeproduktene. Skilderhuset til vaktpostene på anlegget sto kun 10 meter fra inngangen til bolighuset. I tillegg ble etter hvert to underoffiserer plassert med full kontortid for nærmere kontroll med flyten av de rasjonerte oljeproduktene. Dette vaktholdet fortsatte gjennom hele okkupasjonstida og naturlig nok ikke uten enkelte alvorlige episoder. Det ble svært slitsomt i lengden, men heller ikke uten pussige og smått morsomme episoder. I løpet av åra ble de yngre soldatene sendt til fronten og vaktstyrken på Gangsås ble eldre menn. Mot slutten var de fleste faktisk i 70-årsalderen. En av disse veteranene snakket til Leif fordi han lurte på hvor det var blitt av notbåtene som til vanlig lå dratt opp på slippen. Jo, de var hentet av notmannskapet som drev sildefiske langt av gårde. Katastrofe; de noe tilårskomne vaktene hadde oppbevart sitt ulovlig ervervede brennevinslager i framskotten på en av båtene! Den ekstraordinære lasta kom nok til stor og velfortjent glede for de gode sildefiskere!

Vi har sett at familien Jørgensen økte fra to i 1915 til sju i 1922. Men Leif og [[Ingeborg Jørgensen|Ingeborg]] økte familien med fem til: I [[1924]] kom Astrid, så ble det [[Hanna Lovise Sundby|Hanna]]s tur i [[1925]], deretter kom Anne i [[1929]], [[Torleif Jørgensen|Torleif]] i 1932 og endelig Inger i [[1933]]. Ekteparet fikk altså 10 barn og etterhvert ble det 18 barnebarn.