Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/17): Forskjell mellom sideversjoner

Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/17) (vis kilde)

Sideversjonen fra 26. aug. 2022 kl. 20:24

72 byte lagt til , 26. aug. 2022

Justeringer

Per Tore Broen (Per tore)

Skribenter

20 204

redigeringer

@@ Linje 12: / Linje 12: @@
 |bilde=Leiråsen under Sæter nordre gnr. 56 bnr. 25 og 17 Kongsvinger 1962.jpg|bildetekst=Leiråsen gnr. 56/17 bak til høyre og [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/25)|Leiråsen gnr. 56/25]] midt i bildet. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1962}}}}
 {{thumb|Leiråsen gnr. 56.17 Kongsvinger 1943.jpg|Leiråsen på 1940-tallet. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]s bildearkiv.}}
-'''[[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/17)|Leiråsen]]''' var en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] og senere et småbruk under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]]. Opprinnelig var det bare en husmannsplass her, men rundt 1850 ble det to plasser på Leiråsen. Dette var den nordligste av de to. De som kom hit da plassen ble delt, var Kristian Martinsen født 1829 i [[Vinger leir]] og kona Eli Gundersdatter (1832 – 1884) fra [[Sletholen nordre (Kongsvinger gnr. 91/7)|Sletholen nordre under Lie]] i Brandval
+'''[[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/17)|Leiråsen]]''' var en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] og senere et småbruk under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]]. Opprinnelig var det bare en husmannsplass her, men rundt 1850 ble det to plasser på Leiråsen. Den som omtales her er den nordligste av de to.
-[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmann med jord]] Kristian Martinsen kunne i 1865 så 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg, 2 skjepper [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], 1½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] havre, sette 2 tønner poteter og fø 2 kuer og 3 sauer. Husbonden Martin var ved denne tellingen i tjeneste som ”Staldkarl” på Sæter nordre.
+De som kom hit da plassen ble delt, var Kristian Martinsen født 1829 i [[Vinger leir]] og kona Eli Gundersdatter (1832 – 1884) fra [[Sletholen nordre (Kongsvinger gnr. 91/7)|Sletholen nordre under Lie]] på [[Brandval kommune|Brandval]] vestside.
-Mens Martin fortsatt er tjeneste hos Bottolf Engebretsen på Sæter nordre ved tellingen i 1875, er Eli  alene på Leiråsen  sammen med deres seks barn: Martin født i 1856, Gunda i 1859, John i 1862, Karelius i 1865, Eli i 1867, Thea i 1869 og Kristian i 1873. Martin var født på [[Linnerud under Gjølstad (Brandval vestside)|Linnerud under Gjølstad]] og de andre barna i Leiråsen. Ekteparet skulle to år etter tellingen få sitt sjuende barn som ble døpt Albert.
+[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmann med jord]] Kristian Martinsen kunne i 1865 så 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg, 2 skjepper [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], 1½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] havre, sette 2 tønner poteter og fø 2 kuer og 3 sauer. Husbonden Kristian var ved denne tellingen i tjeneste som ”Staldkarl” på Sæter nordre.
-På plassen hadde de i 1875 2 kyr og 5 sauer, sådde ¼ tønne bygg og 2 tønner havre og satte 2 tønner poteter.
+Kristian er fortsatt i tjeneste hos Bottolf Engebretsen på Sæter nordre ved tellingen i 1875, og Eli er nå alene på Leiråsen  sammen med deres seks barn: Martin født i 1856, Gunda i 1859, John i 1862, Karelius i 1865, Eli i 1867, Thea i 1869 og Kristian i 1873. Martin var født på [[Linnerud under Gjølstad (Brandval vestside)|Linnerud under Gjølstad]] og de andre barna i Leiråsen. Ekteparet skulle to år etter tellingen få sitt åttende barn som ble døpt Albert.
-En ny familie flyttet inn på Leiråsen før folketellingen i 1891. Det er husmann Ole Martinsen født i 1860 med kona Mathilde Hermansdatter født i 1859 og datteren Helma 6 år. Mor og datter var født i Grue, mens sønnen Petter var født her på Leiråsen 8. desember 1890. Da Peter ble døpt, var navnet på hans mor oppgitt å være Mathilde Hansdatter.
+På plassen hadde de i 1875 2 kyr og 5 sauer, sådd ¼ tønne bygg og 2 tønner havre og satt 2 tønner poteter.
-Før folketellingen i 1900 har denne familien kommet til Leiråsen; Nilin Olsen født 1855 fra [[Kongsbråten (Brandval vestside)|Kongsbråten]] i Brandval og kona Eli Halvorsdatter (1853 – 1910) fra Braaten under Lunderby i [[Grue kommune|Grue]]. Før ekteparet kom hit hadd de vært på  [[Bratberget nordre (Brandval vestside)|Bratberget nordre]] i Brandval. De hadde barna Hilma Johanne født i 1885, Ole Annar i 1887,  Minda Olivia i 1887, Karsten Hjalmar i 1890 og Johan Ragnvald i 1893.
+En ny familie flyttet inn på Leiråsen før folketellingen i 1891. Det er husmann Ole Martinsen født 1860 med kona Mathilde Hermansdatter født 1859 og datteren Helma 6 år. Mor og datter var født i Grue, mens sønnen Petter var født her på Leiråsen 8. desember 1890. Da Peter ble døpt, var navnet på moren oppgitt å være Mathilde Hansdatter.
-Ved folketellingen i 1910 er Nilin enkemann, stallkar og fortsatt husmann. Sammen med han på Leiråsen bor fire av barna. Sønnene Karsten og Johan er gårdsarbeidere mens døtrene Hilma og Minda har ansvar for hus og fjøs - slik er det også ved tellingen ti år senere.
+Før folketellingen i 1900 er det nok en gang en ny familien på Leiråsen: Nilin Olsen født 1855 fra [[Kongsbråten (Brandval vestside)|Kongsbråten]] i Brandval og kona Eli Halvorsdatter (1853 – 1910) fra Braaten under Lunderby i [[Grue kommune|Grue]]. Før ekteparet kom hit hadd de vært på  [[Bratberget nordre (Brandval vestside)|Bratberget nordre]] i Brandval. Paret hadde barna Hilma Johanne født i 1885, Ole Annar i 1887,  Minda Olivia i 1887, Karsten Hjalmar i 1890 og Johan Ragnvald i 1893.
+Ved folketellingen i 1910 er Nilin enkemann, stallkar og fortsatt husmann. Sammen med han på Leiråsen bor fire av barna. Sønnene Karsten og Johan er gårdsarbeidere mens døtrene Hilma Johanne og Minda Olivia har ansvar for hus og fjøs - slik er det også ved tellingen ti år senere.
 I 1926 ble Nilin Olsen tildelt medalje for lang og tro tjeneste av [[Det Kongelige Selskap for Norges Vel]].