50 075
redigeringer
Henspille på.
(idag - (omskrivning - ordet skal ikke brukes i et leksikon for morgendagen)) |
(Henspille på.) |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Sør-Aurdal, Valdres.JPG|Utsyn fra «nordre» del av Lærskogen sørover Begnadalen}}'''[[Leirskogen]]''' (''Lærskogen'') er en [[bygd]], en grunnkrets og et [[kirkesogn]] i [[Sør-Aurdal]] | <onlyinclude>{{thumb|Sør-Aurdal, Valdres.JPG|Utsyn fra «nordre» del av Lærskogen sørover Begnadalen.|[[Bruker:Jeblad|John Erling Blad]] (2007)}}'''[[Leirskogen]]''' (''Lærskogen'') er en [[bygd]], en grunnkrets og et [[kirkesogn]] i [[Sør-Aurdal kommune]] i [[Valdres]]. Den ligger i og under en sydvendt skrent i høyfjellsskogen nord i kommunen, med utsyn utover deler av [[Begnadalen]] og skogsviddene mot [[Buvassfaret]] og [[Øyvassfaret]]. Klimaet er mildt, men værutsatt.</onlyinclude> | ||
Tidligere hadde [[Valdresbanen]] stopp i østre del av bygda ved [[Etna stasjon]]. I vest hadde banen stopp ved [[Tonsåsen stasjon]]. | Tidligere hadde [[Valdresbanen]] stopp i østre del av bygda ved [[Etna stasjon]]. I vest hadde banen stopp ved [[Tonsåsen stasjon]]. | ||
==Geografi og befolkning== | ==Geografi og befolkning== | ||
Leirskogen ligger ved foten av de siste utløperne fra Jotunheimen, på sydsiden et bergparti som går over i en stor skogsvidde som brer seg ut mellom [[Begnadalen]] og [[Etnedal]]en. På grunn av den sydvendte plasseringen er somrene varme, men da bygda ligger værutsatt til kan vintrene være harde. Største delen av bygda ligger mellom 550 meter og 750 meter. Toppene i bergpartiet nord for bygda stopper rett under 1000 meter. Nordre del av bygda er berglendt mens de sentrale og sørlige delene av bygda ligger på morenesand, myr og nedbrutt flisfjell. | <onlyinclude>Leirskogen ligger ved foten av de siste utløperne fra Jotunheimen, på sydsiden et bergparti som går over i en stor skogsvidde som brer seg ut mellom [[Begnadalen]] og [[Etnedal]]en. På grunn av den sydvendte plasseringen er somrene varme, men da bygda ligger værutsatt til kan vintrene være harde. Største delen av bygda ligger mellom 550 meter og 750 meter. Toppene i bergpartiet nord for bygda stopper rett under 1000 meter. Nordre del av bygda er berglendt mens de sentrale og sørlige delene av bygda ligger på morenesand, myr og nedbrutt flisfjell.</onlyinclude> | ||
I Valdres omtales nordover som «oppover dalen», og ''nordskogen'' ligger mer vest for resten av bygda enn nordenfor. Dette har delvis sammenheng med at «oppover» i hoveddalføret er ganske mye vestover og dermed er lokalt «nordover» mer eller mindre NV i hoveddalføret. Bygda som ligger omtrent øst–vest får da «nord» omtrent rett mot vest. | I Valdres omtales nordover som «oppover dalen», og ''nordskogen'' ligger mer vest for resten av bygda enn nordenfor. Dette har delvis sammenheng med at «oppover» i hoveddalføret er ganske mye vestover og dermed er lokalt «nordover» mer eller mindre NV i hoveddalføret. Bygda som ligger omtrent øst–vest får da «nord» omtrent rett mot vest. | ||
For tiden bor det litt over 200 innbyggere spredt ut i bygda. Det er barnehage i grendahuset, «Nyskula», midt i bygda, som tidligere også rommet en skole. Den eldre skolebygningen, Gamleskula, som står noe lengre nord i bygda er omgjort til bolig. | For tiden (2008) bor det litt over 200 innbyggere spredt ut i bygda. Det er barnehage i grendahuset, «Nyskula», midt i bygda, som tidligere også rommet en skole. Den eldre skolebygningen, Gamleskula, som står noe lengre nord i bygda er omgjort til bolig. | ||
Tidligere var det en enda eldre skole i bygda, «Skulehuset», som ble brukt som materialer når [[Leirskogen kirke]] (''kapellet'') ble bygd, og er i dag skipet på kirkebygget. | Tidligere var det en enda eldre skole i bygda, «Skulehuset», som ble brukt som materialer når [[Leirskogen kirke]] (''kapellet'') ble bygd, og er i dag skipet på kirkebygget. | ||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
==Bygninger nå ved Valdres folkemuseum== | ==Bygninger nå ved Valdres folkemuseum== | ||
[[Bilde:Valdres Folkemuseum, Haftonbygningen.jpg|thumb|right|Haftonbygningen slik den nå fremstår ved Valdres folkemuseum]] | [[Bilde:Valdres Folkemuseum, Haftonbygningen.jpg|thumb|right|Haftonbygningen slik den nå fremstår ved Valdres folkemuseum]] | ||
Haftonbygningen fra gården Hafton er flyttet til [[Valdres Folkemuseum]]. Bygningen er tømret i 1763 av byggmester Engebret Madslangrud. Over døra ute henger det ei hustavle. Rundt dørene, både oppe og nede, er forskjellige tømmermerker hogd inn. Dette er de som var i bruk på [[1700-tallet|1700-]] og [[1800-tallet]] i bygda. Bygningen har et stort kjøkken som er spesielt. Det har | Haftonbygningen fra gården Hafton er flyttet til [[Valdres Folkemuseum]]. Bygningen er tømret i 1763 av byggmester Engebret Madslangrud. Over døra ute henger det ei hustavle. Rundt dørene, både oppe og nede, er forskjellige tømmermerker hogd inn. Dette er de som var i bruk på [[1700-tallet|1700-]] og [[1800-tallet]] i bygda. Bygningen har et stort kjøkken som er spesielt. Det har et matskåp, et stort firkantet roskåp, matbord, fastbenk, bordkrakk, slagur, himmelseng, [[skakastol]] for linveving, rokk, peis med peiskrå, et soverom uten vindu som ble brukt som barselrom. Vasskleven hadde vasstamp og mathyller, blant annet for melk. Fra gangen går det trapp opp til salen i andre etasje. Her var det omgangsskole før Skulehuset ble bygd. | ||
==Navnestrid== | ==Navnestrid== | ||
Lokale omtaler bygda som ''Lærskogen'', og ikke Leirskogen. Bakgrunnen for det offisielle navnet «''Leir''skogen» er at Olav den Hellige slo leir i bygda, men en kan med rette stille spørsmål ved om dette navnet ville være det riktige om navnet kom fra denne tidsepoken. Det lokale navnet «''Lær''skogen» | Lokale omtaler bygda som ''Lærskogen'', og ikke Leirskogen. Bakgrunnen for det offisielle navnet «''Leir''skogen» er at Olav den Hellige slo leir i bygda, men en kan med rette stille spørsmål ved om dette navnet ville være det riktige om navnet kom fra denne tidsepoken. Det lokale navnet «''Lær''skogen» henspiller på flisfjellet som ligger i dagen i store deler av bygda, – ''lær''. En annen bygd som har beholdt en slik skriveform er [[Lærdal]]. | ||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
| Linje 39: | Linje 35: | ||
* [http://www.oa.no/lokal_sport/article2224322.ece En ekte LS-familie] | * [http://www.oa.no/lokal_sport/article2224322.ece En ekte LS-familie] | ||
{{ | {{F1}} | ||
[[Kategori:Grender og bygdelag | [[Kategori:Grender og bygdelag]] | ||
[[Kategori:Sør-Aurdal kommune]] | [[Kategori:Sør-Aurdal kommune]] | ||
{{bm}} | |||
{{Wikipedia|no}} | |||