765
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
{{thumb|Broen_over_Leira_ca. 1910.JPG|Stasjonsområdet ved Leirsund}} | {{thumb|Broen_over_Leira_ca. 1910.JPG|Stasjonsområdet ved Leirsund}} | ||
'''[[Leirsund]]''' er et tettsted i [[Skedsmo kommune]]. Stedet har sitt navn etter elven [[Leira (Romerike)|Leira]] og etter det eldgamle [[Sundstedet Leirsund|sundstedet]]. Her gikk [[oldtidsveien]] fra Viken/Christiania til [[Opplandene]] og | '''[[Leirsund]]''' er et tettsted i [[Skedsmo kommune]]. Stedet har sitt navn etter elven [[Leira (Romerike)|Leira]] og etter det eldgamle [[Sundstedet Leirsund|sundstedet]]. Her gikk [[oldtidsveien]] fra Viken/Christiania til [[Opplandene]] og Nidaros. Den som eide sundet hadde store rettigheter og bra innkomst. Rettigheten lå til [[Leirsund gård]]. Sundmannen, som rent fysisk satte de reisende over elven, bodde i en stue nede ved sundet. Leirsund hadde gjestgiveri og det heter seg at det var betydelig salg av sterke drikker der. | ||
Leirelven har nok alltid vært til besvær for fastboende og reisende ved Leirsund. Flom satte ofte jordene rundt sundstedet under vann slik at veien over Hauglienga var ufarbar. I slike tilfeller ble et sundsted lenger nord i elven benyttet. Dette lå nedfor [[Enger gård]]. Omkring år 1800 ble det oppført en privat bro her. Denne broen var dårlig bygget og ble ikke vedlikeholdt, slik at man ganske snart tydde til å bruke flåte igjen. | Leirelven har nok alltid vært til besvær for fastboende og reisende ved Leirsund. Flom satte ofte jordene rundt sundstedet under vann slik at veien over Hauglienga var ufarbar. I slike tilfeller ble et sundsted lenger nord i elven benyttet. Dette lå nedfor [[Enger gård]]. Omkring år 1800 ble det oppført en privat bro her. Denne broen var dårlig bygget og ble ikke vedlikeholdt, slik at man ganske snart tydde til å bruke flåte igjen. | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Den siste sundmannen ved Leirsund var [[Anders Nilsen Sundstuen]]. Han fikk bevilling som fergemann i [[1846]]. Han sa opp sin stilling i [[1856]] idet han fremholdt at det etter at jernbanen var kommet ble mindre inntekter. Hvis han skulle fortsette, forlangte han et årlig tillegg til sin lønn på 30 spd. av kommunekassen. Han forsatte til broen bygget i [[1862]]. | Den siste sundmannen ved Leirsund var [[Anders Nilsen Sundstuen]]. Han fikk bevilling som fergemann i [[1846]]. Han sa opp sin stilling i [[1856]] idet han fremholdt at det etter at jernbanen var kommet ble mindre inntekter. Hvis han skulle fortsette, forlangte han et årlig tillegg til sin lønn på 30 spd. av kommunekassen. Han forsatte til broen bygget i [[1862]]. | ||
Leirelva, oldtidsveien og etableringen av jernbanen mellom Christiania og | Leirelva, oldtidsveien og etableringen av jernbanen mellom Christiania og Eidsvoll i [[1854]], ble viktig for utviklingen av tettstedet Leirsund. I den første tiden jernbanen var i drift var det ikke stoppested på Leirsund. Stoppsted her ble det først i [[1859]] og i [[1865]] var den første stasjonsbygning oppført. Stasjonsbygningen ble ombygget i [[1938]]. I stasjonsområdet vokste etter hvert frem et bygdesenter med landhandlerier, meieri, bakeri, trevarefabrikk, mølle og sag m.m. [[Posthistorie i Skedsmo|Skedsmo poståpneri]],det første i Skedsmo, ble etablert på Leirsund gård i [[1869]]. I [[1905]] ble det anlagt [[Sandbanen fra Berger til Leirsund|sidespor]] fra Leirsund stasjon inn til Engerdalen hvor [[Johan Kjus Enger]] anla sandforretning og solgte sand til Oslo. | ||
{{thumb|Asak skoles gamle deler.jpg|Asak skole, eldste del fra 1865 til venstre, tilbygg fra 1911, ny del fra 1959 bak til høyre}} | {{thumb|Asak skoles gamle deler.jpg|Asak skole, eldste del fra 1865 til venstre, tilbygg fra 1911, ny del fra 1959 bak til høyre}} | ||