Veiledere, Administratorer
19 708
redigeringer
lenker
Ingen redigeringsforklaring |
(lenker) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Broen_over_Leira_ca. 1910.JPG|Stasjonsområdet ved Leirsund}} | {{thumb|Broen_over_Leira_ca. 1910.JPG|Stasjonsområdet ved Leirsund}} | ||
'''[[Leirsund]]''' er et tettsted i [[Skedsmo kommune]]. Stedet har sitt navn etter elven [[Leira (Romerike)|Leira]] og etter det eldgamle [[Sundstedet Leirsund|sundstedet]]. Her gikk [[oldtidsveien]] fra Viken/Christiania til [[Opplandene]] og Nidaros. Den som eide sundet hadde store rettigheter og bra innkomst. Rettigheten lå til [[Leirsund gård]]. Sundmannen, som rent fysisk satte de reisende over elven, bodde i en stue nede ved sundet. Leirsund hadde gjestgiveri og det heter seg at det var betydelig salg av sterke drikker der. | '''[[Leirsund]]''' er et tettsted i [[Skedsmo kommune]]. Stedet har sitt navn etter elven [[Leira (Romerike)|Leira]] og etter det eldgamle [[Sundstedet Leirsund|sundstedet]]. Her gikk [[oldtidsveien]] fra Viken/[[Christiania]] til [[Opplandene]] og [[Nidaros]]. Den som eide sundet hadde store rettigheter og bra innkomst. Rettigheten lå til [[Leirsund gård]]. Sundmannen, som rent fysisk satte de reisende over elven, bodde i en stue nede ved sundet. Leirsund hadde gjestgiveri og det heter seg at det var betydelig salg av sterke drikker der. | ||
Leirelven har nok alltid vært til besvær for fastboende og reisende ved Leirsund. Flom satte ofte jordene rundt sundstedet under vann slik at veien over Hauglienga var ufarbar. I slike tilfeller ble et sundsted lenger nord i elven benyttet. Dette lå nedfor [[Enger gård]]. Omkring år 1800 ble det oppført en privat bro her. Denne broen var dårlig bygget og ble ikke vedlikeholdt, slik at man ganske snart tydde til å bruke flåte igjen. | Leirelven har nok alltid vært til besvær for fastboende og reisende ved Leirsund. Flom satte ofte jordene rundt sundstedet under vann slik at veien over Hauglienga var ufarbar. I slike tilfeller ble et sundsted lenger nord i elven benyttet. Dette lå nedfor [[Enger gård]]. Omkring år 1800 ble det oppført en privat bro her. Denne broen var dårlig bygget og ble ikke vedlikeholdt, slik at man ganske snart tydde til å bruke flåte igjen. | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Aktiviteten i bygdesenteret Leirsund nådde sitt høydepunkt i mellomkrigstiden og frem til ca. 1970. I denne periode hadde stedet tre landhandlerier, elektrisk forretning, | Aktiviteten i bygdesenteret Leirsund nådde sitt høydepunkt i mellomkrigstiden og frem til ca. 1970. I denne periode hadde stedet tre landhandlerier, elektrisk forretning, [[skomaker]]verksted, [[salmaker]]verksted, [[skredder]], flere [[sydame]]r, [[frisør]]salonger både for damer og herrer, trevarefabrikk, trappesnekkerverksted, meieri, bakeri, posthus, mølle og sag, I tillegg hadde [[Skedsmo og Sørum elektrisitetsforsyning]] sin administrasjon og lager på stedet. I en periode på 1960-tallet hadde [[Lillestrøm sparebank]] filial på Leirsund. All denne virksomhet utgjorde om lag 110 arbeidsplasser på stedet. | ||
I ovennevnte periode blomstret det også opp et aktivt foreningsliv på stedet. Det ble etablert idrettslag, velforening, husmorlag, misjonsforeninger, søndagsskole, yngres, speiderforening, sanglag, hornmusikkorps og gammeldansorkester. | I ovennevnte periode blomstret det også opp et aktivt foreningsliv på stedet. Det ble etablert idrettslag, velforening, husmorlag, misjonsforeninger, søndagsskole, yngres, speiderforening, sanglag, hornmusikkorps og gammeldansorkester. | ||